Kommende utstillinger

19. oktober - 19. november
Kristina Bræin
Andrea Bakketun
Hedevig Anker
Heidi Bjørgan
Kaja Leijon

25. november - 23. desember
Juleutstillingen

Pressekontakt

Kjersti Solbakken,
Daglig leder
kjersti@kunstnerforbundet.no

Pressemelding


Kunstnerforbundet, 12. oktober 2017

Velkommen til utstillingsåpning i Kunstnerforbundet


Torsdag 19. oktober kl 18:00 åpner vi fem separatutstillinger med kunstnerne Kristina Bræin, Hedevig Anker, Andrea Bakketun, Heidi Bjørgan og Kaja Leijon.

Utstillingen åpnes av Oslos Byråd for Kultur, Idrett og Frivillighet, Rina Mariann Hansen kl 18:00.

Kristina Bræin

UTEN NOTER
Overlyssalen

Gjennom å komponere installasjoner og temporære situasjoner i rom undersøker Bræin forhold knyttet til verdi, mening og funksjon. Bræin jobber med utgangspunkt i rommet og benytter seg ofte av lavmælte og subtile inngrep og billige materialer som papp, tape og treplater i sine komposisjoner. De fysiske anslagene i rommet fremstår på tross av sin vare og enkle form og materialitet som presise og nærmest urokkelige holdepunkter. Valget av materialer viser også hennes redsel for å bli slukt av materien. Kunstneren opplever en form for frihet i bruken av lette, ubetydelige masseproduserte materialer og elementer man ikke forbinder med kunst. I utstillingen UTEN NOTER i Kunstnerforbundet har Bræin utvidet sin palett av hverdagselementer til å inkludere lyd og en liten video.

For Bræin er utøvelsen av det fysiske arbeidet som ofte består av forsøk eller utspill snarere enn direkte produksjon av verk, et resultat av en prosess hvor observasjon og refleksjon fungerer som sentrale verktøy. Gjennom å daglig starte arbeidet med å stille seg selv spørsmål som Hva skal jeg gjøre, og hvorfor? skaper Bræin arbeider som ligger like nært tanken som materialene de får liv gjennom. Tomhet, en følelse av oppgitthet og uvilje er for Bræin gode motivasjoner fordi de er med på å utdype spørsmålet ytterligere, og gjennom disse prosessene kan noe uventet oppstå.

Bræins installasjoner beveger seg inn i arkitekturen som omgir dem. Tilnærminger som gjerne handler om å fremheve eller skjule, arrangere, kommentere eller forflytte skaper direkte koblinger mellom de mentale rommene som de har sitt utspring fra og de fysiske omgivelsene hun til enhver tid virker i. Tidligere usynlige aspekter ved arkitekturen kommer til syne på en ny måte og gjennom disse inngrepene, som først og fremst handler om å gjenoppdage noe som allerede eksisterer, utvider Bræins arbeider vår forståelse for hva kunst er og kan være.

Kristina Bræin (f. 1955) er utdannet ved Universitetet i Oslo, musikkvitenskap og kunsthistorie (1978-83), Arkitekthøyskolen i Oslo (1983-84) og Kunsthøyskolen i Oslo (1992-97). Hun har stilt ut separat en rekke ganger, blant annet ved Stenersenmuseet, Kunstnernes Hus, Kunstnerforbundet, Trafo Kunsthall, Oslo Kunstforening, galleri LNM og UKS. Bræin var Norges representant ved Veneziabiennalen i 2003 og hun har deltatt på mange gruppe- og kollektivutstillinger i inn- og utland, blant annet ved Museet for Samtidskunst, Henie Onstad Kunstsenter, Kunsthalle Münster, Kunsthalle Bern, Museo de Arte Carrillo Gil i Mexico City, og Künstlerhaus Bethanien i Berlin. Bræin er innkjøpt av Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design.

Hedevig Anker

På andre siden av sort
Kabinettet

Hedevig Ankers nye serie med negativmalerier har sine røtter i mellomkrigstidens uvørne eksperimentering med fotografiet, og med tidlig animasjonsfilm der man tegnet og malte direkte på filmen i stedet for å bruke kamera. Bildene balanserer på grensen mellom maleri og fotografi ved at motivet på filmen ikke er fotografert, men malt direkte på ueksponert negativ fargefilm. Arbeidet er smått og ukontrollerbart, og når dette kopieres opp i store analoge c-print blir utrykket både rått og utflytende.

Arve Rød beskriver i teksten «Bilder som sklir» Hedevig Anker som en abstrakt ekspresjonist i miniatyr som tar skrittet ut av kameraet og inn i strøket og til nærkontakten med flaten og substansene i det som er fotografiets materialitet. «Ankers bilder lukker vinduet mot verden og trekker inn i fotografiets kropp, i den fysiske filmen, og viser dets rå innvoller. Anker legger til rette for en «blikkets villhet», som André Breton kanskje ville sagt det, som ser rett inn i fotografiets manipulerende egenskaper, og pirker ustreit med knivbladet i dets privilegerte forbindelse til virkeligheten.»

Bildene kan sees som utrykk for en mørk og ukontrollerbar visjon som vokser frem i erkjennelsen av hvor umulig det er, fra vårt trygge hjørne av verden, å forestille seg hvordan frykten virkelig ser ut for de som er rammet av den.

Hedevig Anker er født 1969 i Oslo, og bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen. Dette er hennes første utstilling i Oslo siden soloutsillingen «Perspective» på Stenersenmuseet i 2010. Hennes forrige utstilling var på Lillehammer Kunstmuseum i 2016. Hun er innkjøpt av bla. Nasjonalmuseet, KODE, Preus museum, Lillehammer Kunstmuseum, UD, samt en rekke private samlinger.

Andrea Bakketun

Puck
Vindussalen

Et presset tobakksrusk funnet i boken Norsk Kunsthistorie II mellom to av kunstneren Halfdan Egedius´ verk, en handel etter Krystallnatten, personlige skildringer av mennesket Munch, brevvekslingen med døtrene under krigen og en hund ved navn Puck. Disse er utkrystalliserte punkter fra et liv, som har blitt stående igjen i ettertiden.

I utstillingen Puck kretser en personlig narrativ rundt fragmenter av hittil uskreven kunsthistorie, basert på reminisens etter en kunsthandler. Ved å ta utgangspunkt i gjenstander og omgivelser jobber Bakketun frem skjeletter for menneskenes historier og indre verden. Hun tematiserer rundt menneskets søken etter tingenes historie, og hvordan denne er knyttet opp mot mening i vår egen eksistens. Søket er som et forsøk på å klatre i et fjell av støvpartikler, konklusjoner forblir utenfor rekkevidde.

Et videoverk, saltkrystaller på papir og skulpturer konstruert med kobberrør er noe av det man kan se i utstillingen. En saktegående krystalliseringsprosess integrert i en av skulpturene skaper kontinuerlig forandring under utstillingsperioden, uten at endringen er synlig for det blotte øye.

Bakketun’s skulpturer, installasjoner og video-baserte prosjekter vokser ut av en fascinasjon for fysiske forandringer og bevegelse i våre omgivelser, – samtidig som de springer ut fra en gjennomgående interesse for den menneskelige psyke. Nitidig utprøving av objekters kinetiske og metafysiske potensial, og observasjon av endringer og spenningsfelt i våre omgivelser, kjennetegner hennes arbeidsprosess. Referanser til vitenskap, okkultisme og det hverdagslige danner krysningspunkt og nye forbindelser mellom virkeligheter der det ikke finnes absolutte sannheter.

Andrea Bakketun (f.1983, Trondheim) har sin BA fra Gerrit Rietveld Academie, Amsterdam og MA fra Kunstakademiet i Oslo. Tidligere soloutstillinger inkluderer Kunsthaus Essen, NoPlace, UKS, Munch´s studio på Ekely og II Stile (Berlin). Bakketun´s arbeider har blitt vist i en rekke gruppeutstillnger nasjonalt og internasjonalt, ved institusjoner og initiativ som 1857/ Hacienda (Zürich), Kunstnernes Hus, Autocenter (Berlin), Wildlife Skulpturpark (Akershus), De Brakke Grond (Amsterdam), Kunstverein St.Pauli (Hamburg), Gammel Strand (København), RAKE (Trondheim) og Munchmuseet. I 2012 initierte og produserte Bakketun utstillingsprosjektet Five thousand generations of birds (i samarbeid med Silje L. Haaland). En utstilling i Fitjarøyene, Hordaland, der 16 internasjonale kunstnere ble invitert til å jobbe og stille ut på sin egen holme. Det kommende året stiller Bakketun ut på Oslo Kunstforening og Trøndelag Senter for Samtidskunst (Bakketun & Norum) og setter i gang det selv-initierte prosjektet Grand Complications på Gamle Rommen Skole – en kinetisk installasjon som formes og bryters ned, gjennom biologiske, elektroniske, kjemiske og mekaniske prosesser over en periode på et år.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd


Heidi Bjørgan

No Two Alike III
Lille sal i 2. etasje

I Bjørgans keramiske arbeider åpner saftige farger og svulmende former for en sensualitet som gir klare referanser til kroppen og til det sanselige. De unike arbeidene utarbeides gjennom omarbeiding og deformering av perfekt hånddreide sylinderformer og gipsformer av konsoller som har sitt opphav i Nidaros domkirke i Trondheim. Alle sporene etter ferdigheter viskes deretter ut gjennom en eksperimentell metode som bryter med etablerte normer og regler, og som gir rom for nye teknikker og effekter.

I utstillingen No Two Alike III viser Bjørgan over 100 keramiske konsoller med objekter, utformet i steingodsleire og porselen, som alle har fått sin egen identitet og form. Arbeidene er inspirert av Zwinger-palasset i Dresden som ble oppført i 1709 med mengder av importert orientalsk porselen som del av inventaret. Bjørgans prosjekt er en undersøkelse av verdien i det ufullkomne. Arbeidene visker ut skillet mellom objektet og konsollen som bærer objektet, og det perfekte og ensartede erstattes av individuelle skulpturelle objekter hvor feil og deformasjoner bidrar til særegne uttrykk.

Bjørgan går i sine arbeider i aktiv dialog med den amerikanske keramikeren George Ohrs (1857-1918) ekspressive kunst og hans måte å arbeide på. Ohrs objekter så gjerne ut som om de hadde smeltet i ovnen – krukkene buktet og krøllet seg, og bruken av metalliske og lysende glasurer var fremtredende i hans produksjon. Som Ohr, utfordrer Bjørgan forestillingene om hva en keramiker kan være ved å “slette” sporene etter alle opplærte ferdigheter. Gjennom en omfattende virksomhet har Bjørgan bidratt til en fornyelse av diskursen knyttet til kunsthåndverk i norsk sammenheng, både gjennom sitt arbeid som kunstner og gjennom sin virksomhet som kurator. I 2016 iscenesatte Bjørgan Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums keramikksamling i en dramatisk fortelling som tok utgangspunkt i sine inspirasjoner som kunstner. Gjennom å forvandle museumsmagasinene til et barokt og eventyrlig møte mellom sitt eget kunstnerskap og museets samling undersøkte hun historiske utstillingstekniske konvensjoner. Separatutstillingen No Two Alike III er en videreføring av et prosjekt som ble påbegynt i forbindelse med gruppeutstillingen PRESENT ved Bomuldsfabriken i August 2017.

Heidi Bjørgan (f. 1970) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack Stockholm. Hun har blant annet hatt soloutstillinger ved steder som Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (2016), Galleri Format (2015), Kabuso (2015). Hun har deltatt på gruppeutstillinger ved institusjoner som Bomuldsfabriken, Arendal (2017) Galleri F15, Moss (2016), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (2015), Entree, Bergen (2015), Bornholm Art Museum (2014), og har i tillegg deltatt på en rekke gruppeutstillinger og messer internasjonalt. Hun er innkjøpt av en rekke norske og internasjonale private og offentlige samlinger som blant annet inkluderer Victoria & Albert Museum i London, Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE, Utenriksdepartementet, Trondheim Kommune og Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Utstillingen er støttet av Bergen Kommune.


Kaja Leijon

Dark Haven
Store sal i 2. etasje

Dark Haven består av bilder møysommelig samlet i vaken av Leijons tidligere utstilling Another World som ble vist på MELK i 2015. Selv om disse bildene fungerer som del to av en trilogi, fremstår de samtidig som autonome fragmenter fra et livsløp. Der de første bildene hvilte på en tonalitet i dur, utforskes her mollstrengene, mens de gradvis dykker inn i fotografiets dybde. Her forblir det som er det det er, samtidig som kunstnerens melankolske lesning justerer det eksisterende. Likevel er ikke bildene preget av negasjon eller tristesse. Disse bildene er verken dystre, kjedelige eller sørgelige. De behandler gnistene som hjertet framkaller når man blir konfrontert med verdens overnaturlige skjønnhet.

I en brøkdel av et sekund blir marmorstatuen Orphanella transformert til et levende menneske, full av liv, som gjør oss subtilt klar over hvor brutalt livløs den faktisk er. Den er en representasjon av livet. Ulevende. Forevig hjemløs. Alltid. Dragonfly blir et symbol for forgjengelighet med sin korte levetid, og berører dermed fotografiets essens, et medium som baserer seg på sannferdighet som sitt grunnlag. Seleksjonen blir verkets reelle begynnelse, for fotografering som handling er ikke nødvendigvis en kreativ handling, men en prosess av tilegnelse. Kunstneren er veldig klar over at hun ikke innehar verken øyeblikkene eller tablåene hun er vitne til, ei heller lyset som understreker deres iboende verdier. Hennes rene oppgave er å oversette, overføre hva øyet forteller hjertet inn til negativet, uten å fjerne elementenes essens. Som sommerfugler blir disse fotografiene fanget og samlet, satt i system, komponert sammen i en usynlig mening kun åpenbart for et åpent sinn. Det faktum at ethvert fotografi kun er en representasjon av virkeligheten, ikke virkeligheten slik den er, blir tatt høyde for. Likevel blir premisset for virkeligheten i sin helhet ignorert, fordi disse arbeidene blir lengselens totem, i sin sult etter en mer subtil verden – en verden som innehar nåde, integritet og klasse. Det å lengte innebærer en abstrakt indre sorg, spesielt når lengselens kilde er ukjent. Når man ikke vet hva man lengter etter.

Kaja Leijon (f. 1980) bor og arbeider i Oslo. Leijon ble uteksaminert fra Kunstakademiet i 2006. Hun har hatt en rekke solo- og gruppeutstillinger i Norge og internasjonalt. Leijon var nylig med på The Young Lions, Preus Museum (2017) og Lucia, QB Gallery (2017). Hun har tidligere vist sine arbeider ved MELK Gallery, Oslo; Space 4235, Genova; Fotogalleriet, Oslo; UKS, Oslo; Galleria Muratcentoventidue Artecontemporanea, Bari; Kunsthalle Mainz, Germany ; Palais de Tokyo, Paris og Taiwan National Museum of Fine Arts.

Utstillingen er støttet av Fond for Lyd og Bilde og Norsk Kulturråd.






 


Pressebilder

Img 0638 kopi
Bræin
Anker
Anker
Bjorgan pressebilde
Bjørgan
Leijon pressebilde
Leijon
Halvorsen og puck pressebilde
Bakketun
Flb svart tekst web
Bergen web
Kr web


Pressemeldinger - Arkiv