Kommende utstillinger

14. september - 15. oktober
Steinar Haga Kristensen
Ilija Wyller
Marte Aas

19. oktober - 19. november
Kristina Bræin
Andrea Bakketun
Hedevig Anker
Heidi Bjørgan
Kaja Leijon

25. november - 23. desember
Juleutstillingen

Pressekontakt

Kjersti Solbakken,
Daglig leder
kjersti@kunstnerforbundet.no

Pressemelding


Kunstnerforbundet, 9. februar 2017

Velkommen til nye utstillinger, torsdag 16. februar kl. 18

Linn Pedersen

PUPILL

I can´t go back to yesterday because I was a different person then.
(Lewis Carroll, Alice in Wonderland)

I Pupill møter vi motiver av «myke» vesener som dukker opp i forgrunnen av et gjentakende landskapsutsnitt. En sort konstruksjon i det hvite utstillingsrommet danner et perforert skall mot omverdenen, der former gjentas og bearbeides med forskjellige uttrykk: lysømfintlig hud, atmosfæriske fenomener og hverdagslige objekter setter kroppen i forbindelse med de ulike linsene og lyskildene som omgir oss.

Det store byggverket midt i overlyssalen ble først laget som et stedfast camera obscura i en botanisk hage til prosjektet Gimle Park & Skulptur. Inspirert av fotografipionerene Anna Atkins og Julia Margaret Cameron som begge benyttet hagen som sitt atelier, har konstruksjonen det siste året fungert som Pedersens studio og kamera. Atkins og Cameron bedrev en form for klassifisering av enten botanisk eller sosial art: der Atkins fremkalte detaljerte cyanotypier av alger og sjøgress, iscenesatte Cameron portretter av sin celebre vennekrets.

Arkitekturen og kameraet var engang ett og det samme, et avsondret camera der omgivelsene ble betraktet gjennom et vindu eller en linse. I vår tid er fotografiet allestedsnærværende i pågående representasjon av en selv og ens omgivelser – som i sin tur sverter over på ens blikk og legger seg som et filter over alt det sette. Hvordan finner man sitt eget fotografiske rom i disse viltvoksende billedøkologiene?

Linn Pedersen (f. 1982) bor og arbeider i Kristiansand. Hun har hatt soloutstillinger ved Entrée, Bergen (2015), Kristiansand Kunsthall (2015), MELK, Oslo (2013) og Künstlerhaus Bethanien, Berlin (2012). Gruppeutstillinger hun har deltatt på inkluderer New Scandinavian Photography, Kunstnernes Hus (2016), Make Default, HKS, Bergen (2016), Stille Bilder, Lillehammer Kunstmuseum (2016), Close, but no Cigar (med Ann Cathrin November Høibo), Meat & Marble, Havanna (2016), Beyond G(l)aze, KODE 2, Bergen og Suzhou Jinji Lake Art Museum (2014-15) og Elastic Measures (med Ole Martin Lund Bø og Jan Freuchen), SINNE, Helsinki (2014). Pedersen er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og Central Saint Martins i London.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd og Vederlagsfondet.

André Tehrani

The Miracle of Rigid Fluids

Maleriene til André Tehrani tar utgangspunkt i digitale og industrielle fargesystemer. Til separatutstillingen The Miracle of Rigid Fluids i Kunstnerforbundet har Tehrani produsert fire arbeider som er utført med billakk på aluminium, og som i hovedsak gjør bruk av patenterte bilfarger. Verkene er produkter av delegert lønnsarbeid og er, bortsett fra noe forarbeide, laget av ansatte ved ulike lakkeringsverksteder og printstudioer i Oslo. Presentasjonen ledsages av en samling med prosatekster skrevet av kunstneren som utgis på kunstbokforlaget Lord Jim Publishing.

To av verkene på utstillingen består av sotede plastformer – nærmere bestemt en type masseprodusert solbeskyttelse for bilvinduer, som er klebet på monokrome aluminiumsplater. Størrelsene på disse bakplatene er identiske med pappemballasjen som plastformene leveres i, og aluminiumen er lakkert i farger som korresponderer med bilmodellene som vindusbeskyttelsen er produsert for.

De to øvrige arbeidene fremstiller lakkerte strekmønstre i lengder som tilsvarer gangavstanden mellom Tehranis atelier på Ensjø og nærmeste apotek og fargehandel. I likhet med de ovennevnte maleriene er også disse utført med billakk, men fargene peker mot andre virksomheter enn bilindustrien: Ett av verkene benytter Peugeots variant av Yves Kleins ikoniske blåfarge og det andre er utført med de to oransje standardfargene International Orange og Safety Orange, som begge benyttes i sikkerhetsmessige øyemed, for eksempel til å forsterke synligheten til astronauter, veisperringer og jaktutstyr.

Prosatekstene i publikasjonen beveger seg i et komisk og selvutleverende toneleie og søker å beskrive verksproduksjonens logistikk og fremgangsmåter fra et dypt personlig ståsted. I likhet med maleriene på utstillingen viser tekstene også en særlig interesse for farge og fargebruk, og Tehrani vier mye plass til betraktninger rundt fargens bruksfunksjoner, betegnende egenskaper og skiftende kulturelle status. Sett i lys av formspråket som benyttes i maleriene, kan valget av en personlig henvendelsesmåte forstås som forsøk på å tilskrive det strømlinjeformede og industrielt produserte kunstobjektet et psykologisk temperament. Mer overordnet skaper kombinasjonen av bilde og tekst i dette tilfellet en friksjon mellom maleriske virkemidler og kulturelle mytologier og setter seg fore å undergrave forestillinger som holder fast ved at en promiskuøs fargebruk angir noe lettvekteraktig og eksotisk, eller at en glattpolert overflate er subjektløs og upersonlig.

Som helhet gir maleriene og tekstsamlingen uttrykk for en ambivalens til litteraturens og billedkunstens ulike historier og virkefelt. Maleriene benytter åpenbart formale markører som kan identifiseres som modernistiske, men gjør samtidig bruk av materialer, metoder og teknologier som er tydelig kontemporære. Videre presenteres hverken bildene eller prosatekstene som autonome kunstverk i modernistisk forstand; de er snarere tvunget sammen i et beklemt avhengighetsforhold der de påvirker og forstyrrer hverandres domene.

André Tehrani (f. 1980) bor og arbeider i Oslo. Han har hatt separatutstillinger ved steder som Tegnerforbundet (2014), NoPlace (2013) og Entrée (2013) og deltatt på gruppeutstillinger som Make Default, Hordaland Kunstsenter (2016), Förbannad Vare Du, Kunstnerforbundet (2015), Soft Measures, WIELS Contemporary Art Centre (2014), Sound vs. System, Kunsthall Oslo (2013) og This House, Palais de Tokyo, Paris (2013). I 2017 har han separatutstilling på MELK og i 2018 ved Galleri LNM. Tehrani er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd.

Jørgen Dobloug

Oslo – Basel – Düsseldorf. The early years I 1962 – 70

Jørgen Dobloug (f. 1945) står i en særstilling i norsk kunst. Som elev og venn av Joseph Beuys har han en utdannelse og bakgrunn utenom det vanlige i norsk sammenheng. Dette er et kunstnerskap i dyp dialog med den internasjonale avantgarden. Doblougs signatur er knyttet til sjablonglignende og røft malte hodeformer. Utstillingen i Kunstnerforbundet kaster lys på et helt nytt kapittel i Doblougs kunstnerskap. For første gang vises Jørgen Doblougs tidlige kunstneriske produksjon. Hele andre etasje i Kunstnerforbundet er viet en presentasjon av Doblougs skisser, malerier og skulptur utført på 1960-tallet. Dette er et første trinn i belysningen av Doblougs oeuvre og dekker perioden fra han maler sitt første maleri som 17 åring til han reiser til Basel for å studere kunst. Fra og med maleriet Mitt første bilde fra 1962 ser vi en systematisk og målrettet eksperimentering med det abstrakte maleriet, forankret i skisser og utformet i serier med samlede titler. Verkene viser Doblougs utprøving av form, geometri, farge, det gestiske, tekst og det serielle.

I Basel finner det sjelsettende møte med Joseph Beuys’ kunst sted. Dobloug henvender seg til kunstneren med spørsmål om å bli tatt opp i hans klasse ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Dette blir starten på et studieopphold under Beuys som varer fra 1971 til 1978. Doblougs tid, posisjon og nettverk i Düsseldorf skriver seg inn i et banebrytende kapittel i den internasjonale avantgardens historie. Slik Mitt første bilde markerer en begynnelse på Doblougs kunstnerskap, markerer brevet til Beuys en ny vending i hans kunstnerskap. Samtidig skjer det en videreføring av 1960-tallets undersøkelse av kunstbegrepet, det abstrakte og kunstnerrollen.

Presentasjonen av Doblougs tidlige verk gir et unikt innblikk i hans kunstneriske referanser, arbeidsmetode og innfall. Utstillingen viser hvordan et sentralt kunstnerskap i nyere norsk kunsthistorie tar form. Tim Tilgner, som er kunstnerens sønn, har gjort en formidabel jobb med å samle inn kunstnerens verk og skaffe oversikt over et hittil ukjent materiale. Tilgner står også bak en utfyllende katalog over Doblougs tidlige verk med tekster av Ulrich Krempel og Wenche Volle. Tim Tilgner og Wenche Volle er ansvarlige for utstillingen som er støttet av Norsk Kulturråd og Goethe-Institut.

Jørgen Dobloug (f. 1945) har sin utdanning fra Staatliche Kunstakademie Düsseldorf (1971-1978) under Professor Joseph Beuys. Han har hatt soloutstillinger ved institusjoner som Vestfossen Kunstlaboratorium (2014), Kunstnerforbundet (2007, 2000 og 1986), Galleri F15 (1998) og Kunstnernes Hus (1984). I tillegg har han deltatt på en rekke utstillinger i Norge og internasjonalt som blant annet inkluderer Vestfossen Kunstlaboratorium, Trondheim Kunstmuseum, Bergen Kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Kunstmuseum Düsseldorf, Aalborg Kunstmuseum og Malmö Konsthall for å nevne noen. Arbeidene hans er innkjøpt av flere samlinger, som Oslo Kommune Kunstsamlinger, Henie Onstad Kunstsenter – Per Hovdenakk Collection, Nasjonalmuseet – Museet for Samtidskunst og Stiftung Museum Kunstpalast.

Anna Talbot

The Birds & The Bees

Anna Talbot tilhører en yngre generasjon med smykkekunstnere i Norge som representerer en ny retning i feltet. Talbot sammenstiller ulike typer materialer og behandler dem som likeverdige, enten hun benytter seg av spraymalt aluminium eller messing.

Talbot er opptatt av prosesser knyttet til raffinering av ready-made objekter og materialer. Hun er dedikert til håndverksformer som verdsetter kunnskap om materialet og bruker dette som et utgangspunkt for å skape meningsbærende smykker.

Arbeidene kan på mange måter leses som et vitnesbyrd om tilbakekomsten av ornamentering i smykkekunsten. Mange av hennes smykker er som teatrale scener med omkringliggende blomsterdekorasjoner. I små tablåer fanger hun unike øyeblikk fra eventyrenes forestillingsverden. Disse scenene kan bli sammenlignet med de pastorale tradisjonene i maleriet hvor romantiske og fredelige situasjoner med naturen som bakteppe var avbildet. Samtidig kan man ane noe udefinerbart og urovekkende som fremkaller nysgjerrigheten og som inviterer inn til mer personlige fortolkninger.

I The Birds & The Bees skildrer Talbot en verden uten mennesker, og vi står igjen med fugler, insekter, dyrene og naturen selv. Det er uklart hvorvidt det er et post-apokalyptisk landskap som skildres eller om vi befinner oss i et eventyr hvor dyrene har tatt over. Kanskje er det en kommentar på at verden vil klare seg bedre uten mennesket.

Anna Talbot (f. 1978 Leeds, UK) bor og arbeider i Oslo. Hun har en BA i Silversmithing, Jewellery and Allied Crafts fra London Metropolitan University (2004) og en MA innen Metall- og smykkekunst fra Kunsthøgskolen i Oslo (2009). Hun har hatt separatutstilling ved KRAFT (2015) og har deltatt på gruppeutstillinger som Bevinget, Kunstbanken (2016), Schmuck, München (2016), Private view, House Winkler Jerabek (2015), Trophies // In the Reign of the Coyote, Deutsches Jagd-und Fischereimuseum (2015) og Tendenser, F15 (2014). I 2017 har hun separatutstilling på Platina i Stockholm og deltar sammen med Platina også på Schmuck i München.


Pressebilder

1968 a
Dobloug
 mg 4068
Tehrani
Kl copy
Logo bkv
Til pressemeldinglinn
Pedersen
Ohsomanydeers2
Talbot


Pressemeldinger - Arkiv