Utstilling 8. august - 30. august 2009

Bjørn-Sigurd Tufta maleri   overlyssalen

Field Favourable for Birds

Ved å forfølge spor av død og undergang, har Tufta hentet fram levninger fra menneskets kanskje første dokumenterte eksistens. Primaten Lucy figurerer som sjablongaktig framtoning fra eldgammel kultur og er med sine lange historiske lenker knyttet an til vår samtid på Tuftas lerreter.

Tufta er en kunstner med en arkeologisk framstillingsform i maleriet og har gjort lån fra dette vitenskapelige feltets viktigste funn på 70-tallet. I vulkanske lag i nordlige Etiopia avdekket forskere det mest komplette fossile eksemplaret av et kvinnelig apemenneske, ca 3,2 millioner år gammelt. Formen av Lucyskjelettet har Tufta inkorporert sammen med geometriske figurer og landskaper. Et tidligere sitat som har dukket opp med jevne mellomrom i hans kunstnerskap, er Arnold Böcklins (1827-1901) kjente maleri Die Toteninsel (”De dødes øy”). Her ble bildets underliggende symbolmateriale som er knyttet til forgjengelighet og isolasjon videre bearbeidet som meningsbærende potensial. Når Tufta nå foretar en visuell restituering av knokkelfragmentene til Lucy, relaterer han dette til prosjektet med toteninselsjablongene som startet i Berlin i 1988. Han tegner et bilde av en tidsstrøm med uavbrutt varighet hvor liv har vært opprettholdt gjennom utallige sivilisasjoner. Tufta sier selv i et intervju: ”Jeg har vært opptatt av landskap og symboler bestandig. […] Det er mye dødssymbolikk, men også liv. Jeg vil ha liv og rotasjon, ikke bare død og siste reis.”.

Tuftas malerier rommer både en indre og ytre natur. Som jordskorpens ulike bergarter, er maleriets overflaterelieff bygd opp lag på lag og innbyr til sanselig og affektiv opplevelse. Samtidig vil det ofte rommelige formatet invitere betrakteren inn til en omsluttende kroppslig erfaring hvor sporene av en ytre verden avtegner seg som semiabstrakte elementer. Vekselvis, i mellom disse orienteringspunktene, mellom poesi og realitet og med forankring i et definert formalt språk, formidler Tufta refleksjoner omkring menneskets begynnelse og slutt.

Utstillingstittelen ”Field Favourable for Birds” er hentet fra et bilde av den belgiske maleren Corneille, kjent som representant for det informelle maleriet på 50-60-tallet. Bildet er gjengitt i publikasjonen The Moderns av Gaston Diehl, den første kunstboken som Tufta gikk til anskaffelse av (1977).

Bjørn-Sigurd Tufta har stilt ut i Norge og utlandet en rekke ganger, både separat og som del av kollektivutstillinger. Han er representert med arbeider i de viktigste samlinger privat og offentlig i Norge og er også innkjøpt av de svenske museene i Malmö og Göteborg. Han har gjort utsmykningsoppdrag for Statoil Gullfaks A-plattformen, Sølvberget Stavanger kulturhus, Telenor Bergen og BKKs nye administrasjon i Bergen. I 2002 var han årets festspillutstiller i Bergen, og i 2006 ble hans arbeider vist i en retrospektiv mønstring på Henie Onstad kunstsenter.

Les mer om kunstneren..

Field Favourable for Birds 8
Field Favourable for Birds 5
Field Favourable for Birds 4
Field Favourable for Birds 1
Oversiktsbilde fra utstillingen
8 Field Favourable for Birds 8
olje på lerret, 220x200 cm
5 Field Favourable for Birds 5
olje på lerret, 184x230 cm
4 Field Favourable for Birds 4
olje å lerret, 175x225 cm
1 Field Favourable for Birds 1
olje på lerret, 230x184 cm
Oversiktsbilde fra utstillingen
Field Favourable for Birds 9
Field Favourable for Birds 2
Field Favourable for Birds 3
Oversiktsbilde fra utstillingen
Field Favourable for Birds
9 Field Favourable for Birds 9
akryl på lerret, 100x100 cm
2 Field Favourable for Birds 2
olje på lerret, 74x102 cm
3 Field Favourable for Birds 3
olje på lerret, 75x171 cm
Oversiktsbilde fra utstillingen
11 Field Favourable for Birds
olje på lerret, 30x30 cm

Jeannette Christensen installasjon   vindussalen

Liquid Archive

Nylig måtte Jeannette Christensen flytte ut av atelieret hun har hatt de siste tjue år, og i den forbindelse dukket det bl.a. opp geléarbeider fra midten av nittitallet. I tillegg til geléen ”fant” hun gamle polaroider, arbeider av glass og porselen. I denne utstillingen har hun valgt å se på noen av disse glemte arbeidene i lys av tiden som har gått. En slags oppsummering som sammenfaller med en ny bok om hennes arbeider, Fragments of Matter, skrevet av den hollandske kunst- og litteraturteoretikeren Mieke Bal.

Christensens interesse for tid avspeiles i titlene på installasjoner fra nittiårene hvor gelé inngikk som materiale, som The Passing of Time, Tiden lager alle sår, Every Day is a Miracle, Waiting for Columbus. De var temporære og stedsbetingede og kretset omkring foranderlighet og tid. Ved å la kunsten opphøre ved utstillingens slutt ønsket hun å problematisere det tradisjonelle verkbegrepet, forestillingen om det evigvarende kunstverket, dets status som samlertrofé og dets kommersielle varekarakter. Utgangspunktet var geléens flyktige karakter, det prosessuelle, hvordan arbeidet sakte men sikkert beveget seg mot sin egen oppløsning, angrepet av mugg og forråtnelse, umuligheten av å holde noe fast, hvordan alt er flytende og i forandring – samtidig hvordan et øyeblikk kan fryses og nærmest bli en evighet.

Ingen av de nevnte installasjonene eksisterer i dag annet enn som fotografier, med unntak av en gelé-monokrom fra The Passing of Time som paradoksalt nok er innlemmet i Nasjonalmuseets samling. Noen av monokromene fra 1994-95, laget av dessertgelé, har oppnådd en tilstand av fast karakter. All væske har fordampet, massen har krympet og tilbake er det en forsteinet, hudlignende, krakelert overflate. I The Passing of Time ble en géle-monokrom – som med sin rene fargeflate henspiller på et av modernismens fremste ikoner – sammenstilt med polaroidbilder basert på malerier av barokkmaleren Jan Vermeer. Polaroidbildene har noe av den samme sårbarheten som geléen for tidens tann, og er i dag på vei ut som fotografisk teknikk.

Christensens arbeider med gelé, polaroid, glass og porselen refererer til hverandre, det flytende satt opp mot et øyeblikk som blir holdt fast. Forskjellige former for tidserfaring, materialitet, kunsthistoriske referanser og populærkultur er noe som fortsatt går igjen i Christensens arbeider.

Jeannette Christensen er utdannet ved Bergens Kunst- og Håndverksskole,Vestlandets Kunstakademi og i Paris. Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge og i utlandet, blant annet i New York, deltatt på flere kollektive utstillinger, undervist blant annet på Kunsthøgskolen i Oslo, og hun er innkjøpt av flere offentlige samlinger som Nasjonalmuseet for Kunst.

Les mer om kunstneren..

Uten tittel (grønn)
Uten tittel
The Passing of Time (Woman writing a letter)
The Passing of Time (Woman interrupted)
Uten tittel (blå)
11 Uten tittel (grønn)
gelémonokrom (Lime Jelly-O), 50x50 cm
1 Uten tittel
gelémonokrom , 100x100 cm
4 The Passing of Time (Woman writing a letter)
Polaroid med passepartout og ramme, 36x31,8 cm
5 The Passing of Time (Woman interrupted)
Polaroid med passepartout og ramme, 36x31,8 cm
7 Uten tittel (blå)
gelémonokromer (Blueberry Jelly-O), 2 stk. 40x40 cm
Uten tittel ( orange) og Uten tittel (grønn)
Uten tittel (blå)
The Passing of Time (Woman at the Virginials)
The Passing of Time (Woman reading a Letter)
The Passing of Time (Woman asleep at the table)
10 og 11 Uten tittel ( orange) og Uten tittel (grønn)
gelémonokrom (Orange og Lime Jelly-O), 50x50 cm
12 Uten tittel (blå)
gelemonokrom (Blueberry Jell-O), 50x50 cm
6 The Passing of Time (Woman at the Virginials)
Polaroidmed passepartout og ramme, 36x31,8 cm
3 The Passing of Time (Woman reading a Letter)
Polaroider med passepartout og ramme, 36x31,8 cm
8 The Passing of Time (Woman asleep at the table)
Polaroidmed passepartout og ramme, 36x31,8 cm
Uten tittel (gul)
Uten tittel (rød)
Uten tittel (grønn)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
2 Uten tittel (gul)
gelémonokrom (Freia sitrongelé), 28,3x23,3 cm
9 Uten tittel (rød)
gelémonokrom (Raspberry Jelly-O), 40x40 cm
13 Uten tittel (grønn)
gelémonokrom (Lime Jelly-O), 28,3x23,3 cm
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen

Astrid Runde Saxegaard tekstil/installasjon   2. etasje

Ren, pen og dydig var korrekt formulert etikette for kvinner som iførte seg blondekrage over finkjolen. I bilder av tolv hvite krager fra 50-tallet reflekterer Saxegaard over etablerte normer knyttet til kleskodeks.

Selv om Saxegaard vanligvis arbeider fram sine kunstneriske ideer fra lurvete og utrangerte klær og objekter som har tilhørt et levd liv fra virkeligheten, har hun i dette tilfellet funnet ubrukt råmateriale i konfeksjonen etter en nedlagt forretning. De tolv kragene er avbildet og presentert med tilhørende nummeretiketter og vist montert slik som de lå pakket i eske. Kragene har innbyrdes ulik utforming og er personifisert med hvert sitt pikenavn.

I denne kunstneriske konteksten dreier tematikken omkring tre nøkkelpunkter: uskyld, lidenskap og forgjengelighet. Begrepene er visualisert i en installasjon som følgende objekter: krager, ringer og kranie. Ringene er inkorporert i et videoarbeid hvor handlingsforløpet vekselvis følger håndbevegelsene til en aldrende kvinne og en ung jente.

Saxegaards fortellerstemme er antydende og åpenhjertig når hun billedliggjør historier fra egne og andre menneskers livserfaring. Hun kommenterer perspektiver relatert til sosiale og kulturelle konstruksjoner som kjønnsproblematikk og religiøst- og tradisjonsbetingede mønstre.

Saxegaard har stilt ut separat og deltatt på kollektivutstillinger i Norge flere ganger siden hun i 1996 ble uteksaminert fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Hennes arbeider er vist i utsmykning i Menighetssalen i Gjerdrum og på Lia Gård, retreatsenter i Østerdalen.

Les mer om kunstneren..

LIV
EXIT
Hvit Magi
Spør mor mi
Ingen
5 LIV
tekstil, 160x155 cm
4 EXIT
jutesekker, blikk, maling, refleksbånd, 320x300 cm
2 Hvit Magi
inkjetprint på bomullspapir, 83x72 cm
1 Spør mor mi
spilledåse, metall, speil, 20x7x13 cm
3 Ingen
video, klipp: Karl Ingar Røys
Ingen
3 Ingen
video