Utstilling 11. mars - 11. april 2010

Håkon A. Fagerås skulptur   overlysalen

Håkon Anton Fagerås er én av få unge billedhuggere i norsk samtidskunst. I skulpturene skildrer han mennesket, og han benytter et svært finstemt uttrykksregister. Skulpturene, som alle er hugget i marmor, er preget av stillhet.

Kunsthistorien ligger til grunn for arbeidenes hans. Dette understrekes både av den hvite marmoren og av figurenes ro og harmoni. Men temaene og positurene som kjennetegner den klassiske figurative tradisjonen, er forlatt.

Skulpturene er ytterst sobert og presist utført. Formspråket er til en viss grad stilisert, og det uttrykksmessige registeret er vart. Det er ingen påtrengende patos eller store affekter å spore i Fagerås’ kunst.

Utstillingen i Kunstnerforbundet viser blant annet skulpturer av barn¸ som Maren og Trappetrinn. Her har han benyttet sin datter som modell, men skulpturene er ikke bare å forstå som portretter. De er en fremstilling av en jente på terskelen til en voksen verden.

Fagerås hugger selv sine skulpturer, og den håndverksmessige utførelsen og prosessen fram til et ferdig verk, er sentralt i han kunstnerskap. Selv har han uttrykt dette slik i et intervju:

For meg blir det å sette bort arbeidet å sette bort gleden til noen andre. Tilfredsstillelsen ligger i ansvaret for resultatet og troen på at små ting ved utførelsen endrer opplevelsen. Jeg blir fornøyd først ved med omhu å velge en god stein, så grovhugge eller få den grovhugget pent, og deretter tålmodig og konsentrert bearbeide den i alle stadier på veien mot det ferdige resultatet.

Fagerås er en helt spesiell kunstner innen norsk samtidskunst. Dette skyldes blant annet at det ligger et omhyggelig håndverk i bunnen av kunstnerskapet hans, og at han klarer å fylle denne tradisjonelle teknikken og de klassiske idealene med et innhold som er både er allmenngyldig og relevant for vår samtid.

Håkon A. Fagerås er født i 1975, bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstakademiet i Oslo. Han arbeider ofte i Italia på et steinhoggerverksted i tradisjonsrike Pietrasanta.

Han har deltatt på mange utstillinger, og er innkjøpt av private og offentlige instanser. Det er første gangen han stiller ut i Kunstnerforbundet.

Les mer om kunstneren..

Trappetrinn
Trappetrinn
Gøril går
Gøril går
Portrett
3 Trappetrinn
marmor, høyde 92 cm
3 Trappetrinn
marmor, høyde 92 cm
2 Gøril går
marmor, høyde 92 cm
2 Gøril går
marmor, høyde 92 cm
1 Portrett
marmor, høyde 30 cm
Equilibrio
oversiktsbilde fra utstillingen
Lillemann
Gøril og Maja
Equilibrio
4 Equilibrio
marmor, høyde 205 cm
oversiktsbilde fra utstillingen
6 Lillemann
marmor, høyde 60 cm
5 Gøril og Maja
marmor, høyde 30 cm
4 Equilibrio
marmor, høyde 205 cm

Hanne Friis tekstile skulpturer   salene i 2. etasje

The Layers

På utstillingen i Kunstnerforbundet presenterer Hanne Friis nye tekstilarbeider og malerier. Sanselighet, materialitet og prosess er drivkraften i kunstnerskapet. De tekstile skulpturene er bygget opp av hverdagslige, gjenkjennelige materialer som med håndsøm eller andre repetitive håndarbeidsteknikker, omformes til komplekse, organiske strukturer og former.

Hovedverket Layers er bygget opp lagvis av stoffer i ulike rosa nyanser slik at det som helhet danner et skjellaktig teppe. Rosa er en farge som er forbundet med skjønnhet og ubehag. Fargen er søt og kvalmende, den er knyttet opp mot det kunstige og den banale massekulturen, samtidig er det en farge som er nært forbundet med kroppen og huden. Ambivalensen som det rosa representerer, går igjen i Friis sine verk. Spenning mellom det naturlige og det syntetiske, mellom det dekorative og det kroppslige er alltid merkbart i hennes arbeider. Jeans-skulpturen The Waves er sydd sammen med foldeteknikk. Her har hun fjernet seg fra de kroppsnære fargene, men kroppen er likevel til stede i en mer naturrelatert form.

Som det maleriske er et tilbakevendende tema i skulpturene, er det skulpturelle tydelig håndgripelig i hennes malerier. Tynne fargelag danner illusjon av rom og er samtidig nærværende materiell virkelighet.

Hanne Friis er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim innen maleri og skulptur. Hun har hatt flere separatutstillinger i Norge og deltatt på en rekke kollektivutstillinger. Hennes arbeider er innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Nordnorsk Kunstmuseum og Norsk Kulturråd. Hun har gjort utsmykning på Ammerud skole i Oslo.

Les mer om kunstneren..

Waves
Layers
Moment of Promise
Secrets (blue)
Layers
7 Waves
tekstil, 184x98x26 cm
Layers
håndsydd, ulike tekstiler, 210x210 cm
1 Moment of Promise
akryl på mdf, 70x120 cm
5 Secrets (blue)
Jeans håndsøm, 120x35x38 cm
3 Layers
tekstil håndsøm, 210x210 cm
oversiktsbilde fra utstillingen
oversiktsbilde fra utstillingen

Lars Morell Foto/installasjon   vindussalen

Dust

Morell arbeider med utgangspunkt i fotografi og collage med innslag av skulpturelle og maleriske grep. Dette gjøres ofte i brytningspunktet mellom maleriske problemstillinger og visuelle muligheter innenfor fotografi. I arbeidene blir digitale og analoge medier satt opp mot hverandre og brukt som metaforer for melankolske og dokumentariske grep i medieverdenens utvikling.

Da Morell for to år siden deltok på gruppeutstillingen Alone In the Dark i Kunstnerforbundet, viste han et av de mer lavmælte arbeidene. Det var praktisk talt usynlig sammenlignet med de andre ekspressive og ofte monumentale arbeidene som var med. Verket On the Air (2008) bestod av transparent folie i form av flere fotavtrykk som var klistret på gulvet i overlyssalen. De glossy avtrykkene ble synlige i refleksjonen fra taklyset. Arbeidet var detaljerte reproduksjoner av fotavtrykkene fra kunstnerens egne Nike Air sko.

I sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet fortsettes kunstnerens jakt på det usynlige kunstverk; en visualisering av det man ikke ser. Med en genuin interesse for å kommentere fotografi som representasjon og for fotografiets muligheter, begynte han for to år siden serien “Blekk på papir”. Denne serien er fotografier laget ved å dobbelteksponere fram- og baksider av filmplakater. Fotografiene er produsert i samme størrelse som de opprinnelige posterne og montert mellom akrylglass som er formkuttet rundt kanten.

Det er ulike historier i hvert arbeid. Det er en dialog mellom hva filmplakaten som er tatt i bruk representerer og måten den er fotografert på. For eksempel er filmen Red Hair fra 1928 kategorisert som tapt fra alle arkiver, og ikke lenger tilgjengelig for visning. I Ingmar Bergmans Vargtimmen er det hovedrolleinnehaveren, den hjemsøkte kunstneren som ironisk nok portretteres. De blanke, estetiserte overflatene blunker til ideen om det opphøyde objektet på veggen, og er et paradoks i seg selv: plakater er i utgangspunktet fritt tilgjengelig.

Utstillingen viser glimt av det melankolske, det traumatiske og angsten; men det er også sex, vold og rødt hår – på overflaten.

Lars Morell er født i 1980 i Kristiansand. Han har tidligere i år gjort to utsmykkinger til Postens nye Østlandsterminal, hvor én av dem var et samarbeidsprosjekt med Jan Christensen. Hans seneste separatutstillinger var Tom Means Empty in Norwegian på Galleri S.E i Bergen og Short Sad Thoughts på Perla Mode i Zurich. Han skal være med på gruppeutstillingen Fiction på Fondation d’Entreprise Ricard i Paris i mai.

Les mer om kunstneren..

Ink on Paper # 20
Ink on Paper # 22
Ink on Paper # 17
Blow
Window
1 Ink on Paper # 20
foto, 90x62 cm
2 Ink on Paper # 22
foto, 90x62 cm
3 Ink on Paper # 17
foto, 90x62 cm
8 Blow
stoff og vifte, 242x362 cm
10 Window
duggspray på vindu, 243x374 cm
Ink on Paper # 23
Ink on Paper # 26
Ink on Paper # 27
Window
oversiktsbilde fra utstillingen
4 Ink on Paper # 23
foto, 90x62 cm
5 Ink on Paper # 26
foto, 90x62 cm
6 Ink on Paper # 27
foto, 90x62 cm
10 Window
duggspray på vindu, 243x374 cm
oversiktsbilde fra utstillingen
Ink on Paper # 21
Ink on Paper # 11
7 Ink on Paper # 21
foto, 90x62 cm
9 Ink on Paper # 11
foto, 90x62 cm