Utstilling 5. juli - 30. juli 2012

Karl Erik Harr Overlyssal

En reise i min kunst.
Når Karl Erik Harr i sommer åpner utstillingen “En reise i min kunst” i den store salen i Kunstnerforbundet er det en veteran som spenner opp sitt lerret for oss.
Helt fra 1971 har Karl Erik Harr stilt ut hos oss i Kunstnerforbundet. Den gang var det originaltegningene til “Markens Grøde” av Knut Hamsun som prydet salen mot gaten.

Siden har Harr stilt ut i den store salen en rekke ganger, sist i 2006.
Harr har et stort og trofast publikum over det ganske land, og har vært en utrettelig skildrer av nord Norges barske og dramatiske natur. Det var her han ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet og her, i den store salen, stilte Harr ut sine første store havbilder. “Jeg maler det jeg ser”, sier Harr, “jeg kan ikke annet”.

I sommer får vi et nytt møte med årstidene over Nordland. Isnende kulde, åpne havstykker i uvær, mørketid og sommerlys. “Jeg gleder meg til å la havet vaske inn i storsalen på nytt”, sier Harr. Utstillingen “En reise i min kunst” omfatter et 30-talls oljemalerier malt de siste to årene.

Han har de senere år vært opptatt med bøker og radiokåserier. Lytterne til Naturens Verden i P1 vil kjenne han fra 70 kåserier om somrene. Karl Erik Harr har skrevet 26 bøker så langt. Men nå kan man se resultatet av nye streiftog, med pensel og palett, langs vår værhårde kyst.

Harr, som er 72 år gammel, er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Nord Norsk Kunstmuseum og Tronhjems Kunstmuseum. Han har utsmykket M/S Richard With, M/S Nordkapp og M/S Vesterålen. Den Nationale Scene i Bergen, Værøy, Lakselv, Susendal, og Gausvik kirker mfl .Samt Petter Dass-kapellet på Træna.

Karl Erik Harr er æresmedlem av Hamsunselskapet , Æresrallar av Narvik by, innehaver av Petter Dass medaljen, Nordprofilprisen og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Harr har eget galleri i Henningsvær, Hamsungalleriet på Kjerringøy i Salten viser hans Hamsun-illustrasjoner, en samling på 200 bilder som representerer hans virksomhet som illustratør, tegner og grafiker. Røkenes Gård ved Harstad har en samling av hans landskaper. På Petter Dass-museet på Alstahaug henger en samling av hans illustrasjoner til dikterpresten Petter Dass.

I Skafså i Telemark i Anne Grimdalens Minne, henger en samling malerier som omfatter Harrs arbeide med Draumkvedet.

Les mer om kunstneren..

Nordkapp
Hestmona
I Karlsøyfjorden, morgen
Fra Sauna, Træna
Tidlig morgen på Lofothavet
Nordkapp
olje på lerret, 95x160 cm
Hestmona
olje på lerret, 95x160 cm
I Karlsøyfjorden, morgen
olje på lerret, 95x160 cm
Fra Sauna, Træna
olje på lerret, 95x160 cm
Tidlig morgen på Lofothavet
olje på lerret, 95x160 cm
Mot Stetind, vinter
Mot Masken
Tvers av Strandåtind
Godthåpfjorden, Grønland
Mot Stetind, vinter
olje på lerret, 160x95 cm
Mot Masken
olje på lerret, 95x160 cm
Tvers av Strandåtind
olje på lerret, 95x160 cm
Godthåpfjorden, Grønland
olje på lerret, 81x130 cm

Sidsel Hanum Vindussal

Hanums kunstneriske produksjon har vært en viktig faktor i framveksten av et markant og retningsgivende fagmiljø for keramikk. For hennes posisjon innen formgivning av leiregjenstander siste 30 år, ble hun i 2010 tildelt BKH’s Kunsthåndverkpris. Objektene som hun vant med – ovale beholdere – danner kjernen i hennes utforskning av form og funksjon i materialet porselen. I en retrospektiv mønstring på Lillehammer Kunstmuseum samme året, ble hun trukket fram som representant for den grenseoverskridende retningen kunsthåndverket har beveget seg i.

Hanum har jobbet utprøvende og systematisk med en av keramikkens mest elementære grunnformer, sylinderen. Sylinderen som form, relaterer seg til mangfoldige bruksområder i menneskers hverdagslige rytme. Fram til utpå 90-tallet knyttet Hanum det kunstneriske innholdet opp i mot redskapers tidligere og nyere historie, mer spesifikt jordbruk og gårdsdrift. Hennes engasjement i sosiale og politiske samfunnsprosesser har også manifestert seg i flere av utstillingene. Hanums samlende sett av ideer er først og fremst forankret i en minimalistisk tenkning. Hvordan redusere det vesentlige ned til et fundamentalt utgangspunkt, for deretter å gi seg i kast med de uendelige variasjonsmulighetene som en slik konsekvens rommer? Hanum anvender gjerne en seriell uttrykksform. Ørsmå visuelle detaljer kan gi en mengde tilsynelatende ensartede arbeider hvert sitt individuelle særpreg. Det kan dreie seg om plastiske uthulinger og fargevariasjoner på glasur,
pels- eller skjellaktig “hud” og skjøre “broderier” i porselenstråd. Sistnevnte med slektskap til strukturer i naturen.

Ovalen er en basisform som har dannet grunnstammen i Hanums vokabular over lengre tid. I hennes forrige prosjekt i Kunstnerforbundet hadde hun oppskalert ovalformen, noe som bidro til at den ble meningsbærende på en ny måte, for eksempel som et bad for seremoniell bruk. I sommerens presentasjon inngår flere monumentale kar hvor ikke bare omfanget har økt, nye materialer og praksisformer er også introdusert. Hanum har lagt bak seg et arbeidsopphold i Danang, Vietnam, hvor hun har videreført sine ferdigheter innen keramikk til lokale typer marmor. Her har det handlet om å bevege seg inn i steinens gitte masse og hente fram et indre og ytre volum – underlagt et reservert språk med klare fakta som er den løpende linjen som beveger seg gjennom hele Hanums virke.

Les mer om kunstneren..

2012
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Stor oval med kule
2012
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
10 Stor oval med kule
Corian, lys, høyde 85 cm

Konrad Mehus 2. etasje

Forteljaren Konrad Mehus.

Sidan slutten av 1960-talet har Konrad Mehus vore ein sentral frontfigur i norsk kunsthandverk.
“Dinnertime”, som han laga i 1974 og som er eit objekt sett saman av eit krystallglas og ein gaffel, blir rekna som eit ikon for si tid. Det illustrerer på ein svært tydeleg måte utviklinga innafor kunsthandverket i etterkrigstida, der kunstnarleg idé og innhald er blitt viktigare enn bruksfunksjon og nytte.
Tilsvarande har smykka hans ofte hatt ein klår brodd mot konvensjonane og verdiane som rår i gullsmedbransjen, og difor har dei fått ein viktig funksjon i etableringa av ei ny forståing av kva smykke kan vera. Som kunstobjekt treng ikkje smykket nøya seg med utelukkande å vera til pynt eller symbolisera velstand og status. Det kan også vera eit middel til kommunikasjon.
Innafor kunsthandverket handlar kommunikasjonen ofte om material, form eller prosess. Ikkje slik hos Konrad Mehus. Med sølv som (hovud)materiale og smykke som medium fortel han historier med sosialt innhald og politisk snert.
Det er eit figurativt språk rikt på metaforar og symbol, Konrad Mehus tar i bruk for å kunna fortelja historiene sine. Også dette valet gjer at han står i ei særstilling blant norske smykkekunstnarar, sjølv om han i seinare år har fått følgje av eit par andre som også nyttar seg av ei figurativ uttrykksform. I det intime formatet som ein brosje er, er det gjennom detaljane historiene utfaldar seg. Ein slik detalj er trafikkskiltet med elgen, eit velkjent syn for dei fleste bilistar i Norge. Det dukkar opp i mange av Mehus sine smykke som eit sentralt symbol for vår tid. Søljer med dingler som etterliknar skrukorkane på Coca Cola-flaskene, fortel på liknande vis om endra forbruksvanar og den internasjonale kulturindustrien si gjennomslagskraft. Men han fortel også andre og meir personlege historier. Serien “Bill.mrk. to rom og kjøkken 1956” med miniatyrskildringar av tidstypiske 1950-tals interiør, vil vekkja gjenkjennande minne hos mange. Samstundes symboliserer dei gjenreisinga etter krigen, der bustadar til alle stod heilt sentralt i Arbeidarpartiet sin velferdspolikk
Hovudpersonen i Konrad Mehus sine forteljingar frå dei siste fire-fem åra er figuren KM. Det er ein figur som har fleire ytre trekk til felles med kunstnaren. Nøkkelordet er såleis portrett. I brosjar som meir og meir har fått karakteren av sjølvstendige miniskulpturar, har han undersøkt kva det vil seia å portrettera seg sjølv eller skildra eit liv. Kva er forholdet mellom kunstnar og verk? Kva kan eit portrett eigentleg fortelja? Kor interessant er ein kunstnars biografi for andre? Det konvensjonelle portrettet er ofte skjønmålande, utglattande og heroiserande, og sjølvportrettet er i tillegg gjerne svært sjølvsentrert. Slik er ikkje portrettet av KM eller Konrad Mehus si utlevering av seg sjølv. Trass i ei svært nærgåande og intim fokusering på KM sin navle i serien “Min navle”, tre kvadratiske brosjar med tre navlar siselert i sølv, så handlar dette om noko anna og meir enn rein fysisk dokumentasjon. Det handlar også om noko meir enn å illustrera eit biografiske fragment av KM sitt liv. På eit metaforisk plan kan nemleg “Min navle” lesast som ein ironisk kommentar til all “navlebeskuelsen” i kunsten generelt og sjølvbiografisjangeren spesielt. Desse brosjane melder klårt ifrå: Her er det ikkje tale om ekspresjonistisk kunst med merksemda utelukkande retta mot eigne kjensler og eige liv. Tvert imot. Konrad Mehus sine “utleveringar” er gjort med humor og varme, men også med ironi og distanse. Det handlar meir om å kommentera fenomen i tida enn om personleg utlevering. Difor kan brosjane som byggjer på avstøypingar av pilleesker, og som ved nærare studium viser seg å vera utskrivne til Mehus personleg, presenterast som “Norsk folkemedisin”. Mogadon, valium, sobril og anabole steroid er medisin han ikkje er åleine om å ta, og slik vitnar dei om at angst og søvnløyse er utbreidde problem. Desse brosjane fortel at individet er ikkje berre spesielt og eineståande, men også innskrive i historia og kulturen. Eller som det heiter i eit klassisk feministisk slagord: Det personlege er politisk.
Å nytta eit edelt metall som sølv til banale motiv som Coca Cola-kapslar, navlar og medisinesker, er usedvanleg. Å fortelja om seg sjølv attpåtil, er ikkje mindre uvanleg for ein smykkekunstnar. Men slik knyter Konrad Mehus band mellom kunst og kvardag og kunst og liv. Band som blir ytterlegare styrkt ved at smykka kan brukast, sjølv om bruksfunksjonen, som tidlegare nemnt, er underordna kunstnarleg idé og uttrykk. Brukaren spelar ei viktig rolle gjennom aktivt å formidla og spreia smykka og deira forteljingar i mange ulike sosiale samanhengar. Gjennom å halda fast ved å laga smykke viser såleis Konrad Mehus at kunsten kan noko anna “enn å sitja på rompa i eit museum”, for å sitera popkunstnaren Claes Oldenburg.

Jorunn Veiteberg

Les mer om kunstneren..

Landsby
Oversiktsbilde fra utstillingen
Arbeider i sølv
Norsk folkemedisin; "Valium"
Paradisjoggerne
Landsby
Metall
Oversiktsbilde fra utstillingen
17 Arbeider i sølv
925 sølv, kobber og stein, høyde 14 cm
25 og 26 Norsk folkemedisin; "Valium"
forgylt og forsølvet etset bronse, høyde 4,5 cm
30 Paradisjoggerne
S925, kobber, tre og jern, diam. 21 cm
Krona på verket; Fuglerede
Bill. merk. To rom og kjøkken (oversikt)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
40 Krona på verket; Fuglerede
S925 og kvister, diam. 21 cm
Bill. merk. To rom og kjøkken (oversikt)
mix materialer
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen