Utstilling 4. april - 28. april 2013

Marte Eknæs

Marte Eknæs’ utstilling Deflecto er et landskap av strategier, materialer, objekter, representasjoner og fragmenter. Linjer blir trukket mellom forskjellige felt og nivåer og mellom detaljer og helhet.
Samme oppmerksomhet er gitt til åpne og tomme rom som til områder med høy konsentrasjon, både i enkeltarbeidene og i installasjonen som helhet. Form er et verktøy som blir brukt bevisst men noen ganger motsetningsfylt.
Reproduksjon av mening står høyere enn innovasjon.
Skulpturene er gjort av adskilte (flere) deler som er kombinert, men ikke tilpasset. Når delene fjernes fra sin originale kontekst og får nye sammenføyninger, tillegges elementene uventede og flertydige roller.
Utgangspunktet for alle arbeidene er en observasjon av vårt daglige miljø, som så er bearbeidet gjennom fotografi. I utstillingen tar dette utrykket forskjellige former, som klistremerker på skulpturer og i collager, som innrammede trykk og som transparente perpendikulære (vinkelrette) motiver.
Disse seriene av perpendikulære motivene kan noen ganger være fotografier og noen ganger scannede tegninger eller malerier, trykket på klebrig film og klistret på pleksiglass. De dokumenterer urbane strukturer gjennom imaginære nivåer og arkitektoniske perspektiver på bygningsplasser der man får innsikt i prosjekter under progresjon. Deres transparente og romlige posisjoneringer i kontrast til flat veggpresentasjon, tillater den omsluttende arkitekturen og andre arbeider i omgivelsene å bli inkorporert i verket. Og sammen med skulpturene som ofte består av flater, linjer og bilder på overflaten, veksler disse arbeidene mellom to- og tre-dimensjonalitet.
Som en parallell eller et rammeverk, vises en serie tegninger som er basert på fotografier. Eknæs beskriver sine tegninger som sammenfletninger mellom detaljdokumentasjoner fra det urbane miljøet og planer over strukturer som kanskje eller kanskje ikke ble fullført. Deres abstraksjon er et resultat av en tolkning, fragmentert representasjon og ofte feilperspektiver. Kildematerialet er ikke lenger gjenkjennelig, og tegningene er samtidig mer åpne og subjektive.
Fragmenter dukker opp ute av sin opprinnelige sammenheng, blir koblet sammen med andre deler, isolert, gjentatt, forstørret og videreutviklet.
I Eknæs’ konstruksjoner kan enkeltelementene fortsatt forbindes med den opprinnelige sammenhengen de stod i, samtidig som de utfordrer våre vanemessige erfaringer og stiller spørsmål ved hvordan objekter som er en del av våre hverdagslige omgivelser påvirker oss og vår atferd.

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
U.T. (Fireplace screens)
Better furnished, more fortunate III (Gråmølna)
Stordalen / Mellbye Multicultural Centre (model)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
1 U.T. (Fireplace screens)
stål
Better furnished, more fortunate III (Gråmølna)
Børstelister, aluminiumsprofil
Stordalen / Mellbye Multicultural Centre (model)
Tre, ventilasjonsrist, takplast, messing, klistremerker, stålbust, maquetter, gulvledningscover, plexiglasshylle
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Planned Arrangement I
Emotional structure I
In motion
Arranged for effect 2D I
Oversiktsbilde fra utstillingen
Planned Arrangement I
Penn på grønt metallisk papir, A3
Emotional structure I
Penn på marmorpapir, A3
In motion
Penn og klistremerke på papir, A3
8 Arranged for effect 2D I
Klistermerke på papir , A4
Rainbow rose
Perpendicular picture III
Rainbow rose
inkjetprint, 36x24 cm
Perpendicular picture III
Inkjetprint på pleksiglass, 27x44 cm

Nicklas Gahnström

Maleriene til Nicklas Gahnström kan lett oppfattet som abstrakte. For Nicklas selv er bildene svært konkret, fordi han i utgangspunktet vet hvor han skal når han maler. Det betyr ikke at han abstraherer et konkret motiv, eller at han vet hvordan maleriet kommer til å se ut. Men han kjenner det igjen når bildet er ferdig.
Nicklas Gahnström er opptatt av det å utforske som metode, og han er fascinert av hvordan det går an å lage ting, tilsynelatende ut fra “ingenting”, neste gjennom slump. Men for å oppnå noe ligger det selvsagt en eller flere strategier bak. I denne prosessen spilles motsetninger opp mot hverandre, for å se hva som blir stående igjen. Det kan f. eks. være den evige konflikten mellom det langsomme og det kjappe; det ordentlige pene, det tilrettelagte i kamp med det rå temperamentsfulle uttrykket. Det er i utgangspunktet en «fikset» kamp, da Nicklas vet hvor han skal, og han vil ha en direkthet i uttrykket. Han vil være tydelig, men også kompleks. – Det kan ta nokså lang tid før det skjer noe interessant i bildet, sier Nicklas. Noen ganger er det helt klassiske problemstillinger om det som skjer farger imellom, og hvordan dette da vil påvirke helheten. Mens andre ganger er det som med den gordiske knuten. Uansett holder Nicklas på, frem og tilbake med bildene sine, helt til han blir positivt overrasket. Mye blir derfor bygget opp og revet ned for så å bygges opp på nytt, slik at komposisjonen kommer på plass. Han søker en type resonans, noe som samsvarer med hans egen bildeverden, men som også gjør den større. – Det er maleriets eget språk som er det interessante for meg, sier Nicklas. Hva dette mediet spesifikt har å tilby, som jeg ikke finner andre steder, og fordi det er en glede å se ting vokse frem. I det hele rører kunstnerskapet mitt også de store eksistensielle temaer som menneskets forhold til natur og forgjengelighet – men på en indirekte måte. Gjennom motivene som ofte relaterer til natur og forfall, men også selve måten jeg jobber på, og de materialer jeg velger å bruke. – Jeg er også avhengig av materiell motstand, grunnet det uttrykket jeg søker; jeg bruker bevisst “stygge” materialer som gir nesten umulige forutsetninger; delvis for å sette meg selv på glatt is i prosessen, men også for å finne “det vakre i det fule” – eller mer presist, i det skjøre og forgjengelige. Det er ikke åpenbart, og skal ikke være det, men jeg prøver i hvert fall å etterlate en tanke om det. – Egentlig er det en del humor i arbeidene mine også, syns jeg. Det er jo for eksempel gøy å male. Men bare 5% av tiden!

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
U.t.
U.t.
U.t.
U.t.
Oversiktsbilde fra utstillingen
1 U.t.
akryl, tusj og spraymaling på tynn plast, 120x150 cm
3 U.t.
akryl og tusj på plate, 120x150 cm
4 U.t.
akryl, tusj og spraymaling på lerret, 78 x 122 cm
16 U.t.
blandet materiale på plate med isopor , 68 x 50 cm
U.t.
U.t.
U.t.
U.t.
U.t.
12 U.t.
akryl og tusj, 38x48 cm
15 U.t.
blandet på flat flytteeske, 92x98 cm
11 U.t.
akryl m.m. på plate, 80x100 cm
6 U.t.
akryl/ tusj/ gouache , 61x61 cm
8 U.t.
blandet materiale på plate, bobleplast , 82 x 61 cm

Marte Aas

On the Subject of Body and Space

Marte Aas viser utstillingen On the Subject of Body and Space som består av en 16mm-film på 8:53 minutter og et antall fotografier og collager som tar utgangspunkt i aktmodellen som et idealisert objekt i kunsten. Aas forsøker å se dette motivet med et nytt blikk. Hva er en kropp i et rom og hvordan kan betrakteren identifisere seg med den objektifiserte kroppen?

I kunsthistorien representerer akten et av de arkaiske motivene. Kunsten har til alle tider søkt å problematisere relasjonen mellom menneskene og de rommene de inngår i. Den blikkproblematikk som ligger implisitt i denne problemstillingen ble tydeliggjort da det fotografiske bildet ble introdusert på kunstarenaen. Fotografiets visuelle regime synliggjør den som ser og den som blir sett. Mennesket, og i særlig grad den nakne kroppen, objektifiseres.

En av de kunstnerne som svært tydelig og helt eksplisitt forholder seg til kroppen i rommet er Edvard Munch. Munchs mange motiver av modeller i rom, både selvportrett, akter og portretter har til felles at de viser en sterk bevissthet omkring romlighet og perspektiv. Den nyere tids Munch-forskning viser også at Munch ikke agerte løsrevet fra sin samtid, men at han brukte moderne mekanisk avbildnings- og reproduksjonsteknologi som kunstnerisk verktøy. Munch var i sin metode opptatt av å finne visuelle ladninger i modellkroppen som kunne uttrykke de subjektive, symbolske tema han var opptatt av.

Marte Aas har i utstillingen On the Subject of Body and Space forsøkt å benytte seg av en lignende strategi, en slags metodisk fenomenologi, for å undersøke framstillingen av kroppen og det romlige. Er det mulig å formidle en subjektiv erfaring av kroppen i rommet gjennom bildet av den?

Filmen On the Subject of Body and Space er del tre i en løst sammenhengende kortfilm-trilogi om kvinner med ulike ståsted og stemmer, som på forskjellige måter problematiserer representasjon og stereotypier. De to første filmene er Cinéma (4:33min) fra 2010 og Robotnik (14:05 min) fra 2012.

Marte Aas er født i 1966 og bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Högskolan för Fotografi och Film ved Göteborgs Universitet og driver utstillingsvirksomhet i Norge og utlandet. Hun har hatt en rekke separatutstillinger bl.a. på Kunstnerforbundet, Trondheim kunstmuseum og Nasjonalmuseet i Oslo.

Les mer om kunstneren..

Untitled (Body in Space) # 1-8
Untitled (Body in Space) # 1-8
Untitled (Body in Space) # 1-8
Untitled (Body in Space) # 1-8
Untitled (Body in Space) # 1-8
2 Untitled (Body in Space) # 1-8
Inkjet print, 42 x 29,7 cm
2 Untitled (Body in Space) # 1-8
Inkjet print, 42 x 29,7 cm
2 Untitled (Body in Space) # 1-8
Inkjet print, 42 x 29,7 cm
2 Untitled (Body in Space) # 1-8
Inkjet print, 42 x 29,7 cm
2 Untitled (Body in Space) # 1-8
Inkjet print, 42 x 29,7 cm
On the Subject of Body and Space
Untitled (Body in Space) # 1-8 (oversikt)
Untitled (Space) # 1
1 On the Subject of Body and Space
16mm film overført til HD, 8:53 min
2 Untitled (Body in Space) # 1-8 (oversikt)
Inkjet print
3 Untitled (Space) # 1
Inkjet print, 86 x 112 cm