Utstilling 8. mai - 1. juni 2014

Bjørn Ransve Overlyssalen

Bjørn Ransve er en av våre mest betydningsfulle samtidskunstnere. Han debuterte i Galleri 27 i 1968 og har en lang merittliste fram til i dag. Ransve startet sin karriere innen den figurative tradisjonen.
I en rekke utstillinger fra begynnelsen av 1970-tallet og fremover presenterte Ransve høyst ulike skikkelser og motiver i bildene sine. Vi forbinder ham med motiver av demoner, kroppsdeler, aper, harlekiner og indianere.

Han er en kunstner som er kjent for å overraske, og som ofte omtales som en av våre mest uforutsigbare kunstnere. Hver utstilling han har holdt, har han overrasket og vist noe nytt.
Det figurative har veksler med det abstrakte, og maleri med grafikk eller tegning. Bildene kan utstråle en psykologisk uro, som ofte er forbundet med melankoli, men bildene kan også forbindes med munterhet og ironi.

Temaer startes, gjennomføres og avsluttes – for så senere å dukke opp igjen i nye, beslektede former. Men bildene kan alltid gjenkjennes som hans. Høsten 2000 arrangerte Museet for Samtidskunst en stor retrospektiv utstilling av Ransves arbeider, den største utstillingen viet noen kunstner i museets historie, og der hele museet ble tatt i bruk til utstillingen.

I vinteren var han aktuell med sin tredje bok: Grafikk 1963–2013, som etterfølger de to tidligere utgivelsene, Tegninger 1961–2005 og Malerier 1962–2009.

Det er en stor glede for oss i Kunstnerforbundet å ha Bjørn Ransve tilbake i galleriet.

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
Uten tittel
Uten tittel
Uten tittel
Uten tittel
Oversiktsbilde fra utstillingen
1 Uten tittel
olje på lerret, 140x130 cm
2 Uten tittel
olje på lerret, 116x352 cm
3 Uten tittel
olje på lerret, 170x180 cm
4&5 Uten tittel
olje på lerret, 190x170x2
Uten tittel
Uten tittel
Uten tittel
Uten tittel
6 Uten tittel
olje på lerret, 110x110 cm
8 Uten tittel
olje på lerret, 120x95 cm
8 Uten tittel
olje på lerret, 110x110 cm
9 Uten tittel
olje på lerret, 140 x 380 cm

Caroline Slotte Vindussalen

Ting og minne

Det som får oss til å hugsa hendingar, stemningar, menneske og gode som vonde episodar i våre liv, er ofte synet av ein ting som vi kjenner igjen og som vekkjer til live bestemte minne. Sentralt i Slotte si forsking er undersøkinga av tinga sin funksjon som minneberarar. Men slik tinga kan verka på oss, kan vi verka på dei. Med sine medvitne inngrep styrer Slotte tilskodaren si merksemd i bestemte retningar, og skapar med det ei spenning mellom det gjenkjennelege og gåtefulle, det kjente og ukjente.

Det som er nært og daglegdags, er lett å oversjå. Slotte sine undersøkingar handlar også om dette, men merksemda ho gir tinga, utfordrar også på andre plan. Innanfor studiokeramikken har det vore ein tendens til å sjå med avsky på det mangfaldiggjorte og uekte, medan dette er plussverdiar i Slotte sine arbeid. Sett frå kunsten si side tilhøyrer ting og kunst to ulike sfærar, der det å gå opp i ting blir tolka som eit uttrykk for materialisme medan kunsten sin verdi, ideelt sett, er immateriell. Som kunstnar er det Slotte sitt privilegium å kunna flytta tinga frå eit krinslaup til eit anna. Med si omarbeiding løfter ho den verdilause, masseproduserte tallerkenen frå eit liv i slit og skit og gjer han verdifull, unik og privilegert. Tømt for bruksfunksjon, er det lettare å få auga opp for andre element, til dømes bildeinnhaldet. Slotte sine objekt spelar på denne spenninga mellom ting og bilde, materie og meining.

Med eit omgrep lånt frå nyare tenking når det gjeld berekraftig industriproduksjon, kan ein slik bruk av gjenbruksting kallast upcyckling.5 Det representerer ei holdning til valet av material som er både viktig og positiv. Spørsmålet er om det også er tale om eit nostalgisk materiale? Dekkjer bruken av ting frå i går over ei sorg over ein barndom som er ugjenkalleleg slutt? Er dei uttrykk for ein lengsel tilbake til ei anna tid? Spørsmåla kan aldri bli anna enn spekulasjonar over kva som måtte vera Slotte sine djupare psykologiske motiv, for i sjølve verka er det ikkje rom for nostalgiske kjensler. Til det er det gitt for stor plass til det uperfekte: skår og sprekkar, og til humor og ironi som i serien Under Blue Skies. At desse daglegdagse tinga kan vekkja til live alle slags minne hos tilskodaren, opprørande som sentimentale, nostalgiske som produktive, er derimot ei anna sak – utanfor kunstnaren sin kontroll.
(Utdrag frå tekst av Jorunn Veiteberg)

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
Installasjonsfoto bord 1
Installasjonsfoto bord 2
Installasjonsfoto bord 3
From the series Landscape Multiple
Oversiktsbilde fra utstillingen
Installasjonsfoto bord 1
bearbeidet porselen
Installasjonsfoto bord 2
bearbeidet porselen og tre
Installasjonsfoto bord 3
bearbeidet porselen og tre
19 From the series Landscape Multiple
Reworked second hand ceramics, Ø 25 cm
Untitled
From the series Going Blank Again
From the series Gone Fishing
1 Untitled
54 x 38 cm
3 From the series Going Blank Again
Reworked second hand ceramics, 33 x 28 cm
18 From the series Gone Fishing
Reworked second hand ceramics , Ø 23,5 cm

Tina Jonsbu 2. etasje

Tina Jonsbu arbeider med hånden gjennom komplekse og presise tegninger som ved sitt overveldende volum fremstår som dedikert hinsides det vante. Dedikasjonen til formen som oppstår i møtet mellom penn og papir bærer vitne om tiden som har blitt brukt.

Som kunstnerisk metode lar Jonsbu strenge og ubrytelige regler danne rammene for verket, og på denne måten kan verkene leses som konseptuelle. Likevel vokser det frem en særegen skjønnhet gjennom den stofflige mengden som setter det visuelle uttrykket i bevegelse. Tankene kan spore an på op-art hvor mønster plutselig settes i bevegelse, men også mot håndverkstradisjonens repetitive bevegelser som i tekstilkunsten.

Et viktig moment i Jonsbus kunst er også avgrensningen av det serielle. Grensen dannes enten ved at verket selv opphører i følge sin egen logikk, som gjennom en celles apoptose (selvdestruksjon), eller ved at verkene blir begrenset av ytre årsaker som eksempelvis at veggen slutter, noe som kan sammenlignes med nekrose (ytre trauma). Det er noe skremmende ved Jonsbus verk, gjennom stoffet som truer med å vokse ukontrollert.

Jonsbu viser fram tiden som element – tiden det tar, den nødvendige disiplinen for handling som kaoskontrollerende strategi. Verkene visualiserer tilstedeværelse og nærvær, der reglenes stramme struktur hele tiden balanseres mot den ustabile energien som styrer hånden.

Marius Meli

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
A2 (Raw umber)
A2 (Raw umber)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
1 A2 (Raw umber)
(Raw umber) på A2 millimeterpapir, 65x48 cm
2 A2 (Raw umber)
Horisontal Tusj (Raw umber) på A2 millimeterpapir, 65 x 48 cm