Utstilling 15. januar - 15. februar 2015

Sven Påhlsson Overlyssalen

Static Flow

Static Flow er et mangefasettert kunstverk som inneholder flere tematiske innganger /betydningslag. Static Flow utforsker et av vår samtids essensielle tema; det virtuelle rommet. «Ikke-stedet» som er et sted. Spesielt utforskes konseptet om vår bevegelse fra den fysiske lokale tilstedeværelsen til den fjernopplevde virtuelle tilstanden.

Static Flow handler om kvantifisering av naturkrefter og tar for seg problemstillingen vedrørende det mekanistiske natursynet og den industrialiserte transformasjonen av vårt forhold til natur og biologi.

Static Flow tar også for seg problemstillingen med samtidens komplekse og raske teknologiske utvikling. Den raske utviklingen og forandringen av de nye elektroniske nettverkene har forandret betydelige deler av vårt samfunn, og fortsetter å utvikles i høyt tempo. De fleste av oss ender opp kun som konsumenter av denne elektroniske medietilværelsen. Vi står nærmest maktesløse i forhold til å kunne påvirke, produsere eller vurdere den nyttige/brukbare teknologien fra den teknologien som kun har nyhetens egenskaper til den ubrukelige/destruktive teknologien.

Static Flow viser i utgangspunktet naturformasjoner og naturkrefter over 16 synkroniserte monitorer. Primært visualiseres væskeformasjoner, som alternerer mellom å vises hver for seg på skjermene eller synkronisert helhetlig over alle skjermene. I hovedsak er væskeformasjonene definert og fremstår som vann, men også andre væsker inngår som oljer, biologiske væsker og kjemikalier osv.

Disse er kvantifisert til en eksakt virtuell modell av virkeligheten utført med matematisk nøyaktighet. Naturens fysiske krefter emuleres fysisk eksakt, slik at ytre påvirkninger av væskemodellene resulterer i at de oppfører som i naturen under lignende forutsetninger, men dette foregår her altså kun i det virtuelle digitale rom.

Den kunstneriske produksjonen foregår ved bruk av betydelig datakraft fra et nettverk av over 40 datamaskiner, hvor Påhlsson har brukt over 2 års kontinuerlig beregning for å få frem det visuelle resultatet. Med denne teknologien kan både mulige og umulige fysiske påvirkninger utprøves og appliseres. Produksjonsteknologi av et slikt komplisert digitalt kunstverk fantes ikke ved prosjektstart, slik at også den kunstneriske produksjonsprosessen måtte utvikles/oppfinnes for og faktisk kunne utføre verket.

Disse væskeformasjonene blir fysisk påvirket ut fra et mekanistisk og industrialisert mønster, og avslører tegn til intrikate sammenhenger og en agenda som ikke er umiddelbart åpenbar for oss. Likevel formidles det eksistensen av en tydelig overordnet sammenheng og et mål i disse scenariene. Dette kan f.eks. tilsvare ny-teknologien; Big Data som allerede omgir oss, påvirker oss og innhenter data om oss, uten at vi helt klarer å oppfatte at det skjer og hva det innebærer.

Væskeformasjonene er altså ikke bare avbildet og visualisert, men faktisk konstruert som eksakte interaktive modeller av virkelighetens fysiske tilstand. Avbildningen av disse væskeformasjonene har et visuelt og kompositorisk kunstnerisk uttrykk. I tillegg har de interaktive påvirkningene av disse væskeformasjonene blitt utført ut ifra definerte kunstneriske problemstillinger. Sånn sett er den kunstneriske prosessen langt mer kompleks og intrikat enn ved tradisjonelle kunstmedier som fotografering/avbildning osv.

Static Flow presenteres i form av en 16 kanals multisynkron videoinstallasjon. 16 skjermer er montert i en visuelt definert videoinstallasjon. Monteringen bryter med tradisjonell fremvisning av videokunst, bl.a. gjennom det store antall multisynkrone skjermer og at skjermene er montert både høyere og lavere enn tradisjonell sentrert posisjon. I tillegg er de montert sirkulært, og omslutter publikum nesten 360 grader. Dermed overgår denne visuelle flaten det som vi mennesker kan se og overblikke (siden vi ikke har fasettøyne og kan se rundt om og bak oss selv), og betrakteren må gjøre mer eller mindre bevisste utvalg av synsfeltet. Siden verket er kontinuerlig over tid, -aktivt på alle 16 skjermene, vil man måtte velge hva man ser, og dermed også som konsekvens velge bort mye av hva som foregår. Til en viss grad kan det kompenseres ved fysisk bevegelse ved betraktning, men selv ved rask skanning av verket vil det ikke være mulig å få med seg absolutt alt som skjer. Den store informasjonsmengden som foregår fra det store antall skjermer, mobile enheter og elektroniske dingser vi til daglig omgir oss med, trekker konstant vår oppmerksomhet fra det ene til det andre. Siden vi mennesker ikke er utviklet for multitasking, resulterer dette i et gebrokkent og en stresslignende tilværelse, og utgjør samtidig en redsel for å gå glipp av vital informasjon.
_
Static Flow_ gir en svært fysisk og komplett sensorisk totalopplevelse, som utfordrer betrakteren til å stille spørsmål ved vår menneskelige tradisjonelle persepsjon, kontra den elektroniske tidsalders krav til multiforetagende informasjonsinnhenting.

I tillegg er det en surround lydinstallasjon til Static Flow som går over 16 integrerte høyttalere, og som implementerer den lydmessige virtuelle dimensjon i verket. Den lydmessige dimensjon utdypes på flere nivåer og legger kvalitet til totalopplevelsen av verket. Lyddelen vil også formidle innholdsbiter som ikke kan visualiseres, men kun formidles i en lyddimensjon, som dermed både forsterker, utdyper og bryter med den visuelle opplevelsen.

Static Flow er i utgangspunkt et 25 min. langt verk, men evolverer ved hver visning, slik at verket ikke repeterer overtid, men utvikles kontinuerlig.

Les mer om kunstneren..

Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen
video
Installasjonsfoto fra utstillingen
video
Installasjonsfoto fra utstillingen
video
Installasjonsfoto fra utstillingen
video
Installasjonsfoto fra utstillingen
video
Installasjonsfoto fra utstillingen Static Flow
Installasjonsfoto fra utstillingen Static Flow
video

Ann Iren Buan Vindussalen

Echoes

Du kom til meg og satte deg. Du hvisket som fuglene under bærnettet. Hånden var kald i fatlen. Men du skulle videre. Du reiste deg og gikk. Jeg husket bare avskjeder som om skjønnhet bare kan oppstå i overganger. Gnistene som virvles opp idet øksebladet treffer et materiale som ligner seg selv. Vi gipset dyresporet utenfor soveromsvinduet ditt for å identifisere hva som jaktet deg. Barndommens gipsmasker som ble funnet i dype skap. Vi tok dem på oss og løp rundt og skremte de små. Tegningene av våre hender gav vi til dem som hadde skapt oss. Slik kunne man skimte en variant av håpet; det ble siden filt til og masseprodusert. En gavelogikk innsatt av en pedagog og siden av en ideologi; målet er at vi skulle knytte oss sammen og kjøpe mer. Tro på livene vi har fått. Se på livet som en gave, noe som kan legges i et mønster på et gulv og etterprøves i laboratoriene. Men du sluttet å ta til deg farge. Natten var lang, skogen var dyp. Om jeg kunne samlet alt jeg vet og la det blandes sammen til et hvitt ark, kunne jeg fått det bedre med meg selv. Det er lov å være trist, sa du før du gikk. En remse papir er også et monument. Jeg ber for at det ufødte skal få et sting i dåpskjolen.

Syntetisk hvitt. 3 kilo papir. Det porøse såret. Eller bare hvite felt lagt i et mønster som ikke fører fram til noe annet enn en tilfeldig slutt. Syntaksen i et skjevt gulv. En fars korttidshukommelse. Biter av et liv, like betydelig som hår og fettperler i et dusjsluk. Drømmene er for tiden satt sammen av 99% fargepigment, 1% lim. Sårene gjentas. Gipsstøv som virvler tankeløst og julestemningsaktig opp i lungene hver gang garderobemontøren hoster. Om natten. Ansiktene som løftes fram og gis en plass i en hukommelse, mot de som ligger glemte og pigmentløse på puten og er lette å glemme. Diktatorers profiler støpt i jern, ofrenes profiler duppende som steinsplinter i et nattbordsglass. Å rense et basseng med en hov. En by for guttebarn. Farge versus stabil form. Tilbøyeligheten man har til å trøste det som ligger lavt – på gulv, under broer, syke bevrende i sine senger –, og å underkaste seg for det som er større – monumenter, fedre, kardinaler. Slik religionen påminner oss om å vende blikket mot himmelen, vekk fra jorda, vekk fra fjellet som har gitt huden en nyanse av noe mineralisk, vekk fra det som kan berøres og derfor tåler falsifikasjon. Hva kan egentlig mennesket vite om det som ikke får plass i munnen? Det er i skyggen av de døsige, drømmende blikkene vendt mot himmelen som sivilisasjonen bygges. Ikke i det som kan holdes i hendene, ikke i sårene, eller dammene på parkeringsplassen, ikke i hvitløksbåtene kilt bak steikeovnen, ikke i gipsen etter at den er klippet av og lagt i søppelkurven med en fornemmelse sårverk, størknet svette i Caravaggiogult. Det egentlige, sentrale prosjektet er å få noe til å vokse kontrollert ut av ingenting.

Ruinen holdes oppe av seg selv. Ruinen holdes oppe av noe utenfor seg selv. En opphøyning som ved en rask perspektivendring velter over i en nedsenkning, slik et sollys idet det beskjæres av en sky, blir noe annet, blir noe annet, for igjen å gli unna og bli noe annet. En kurve som lett lar seg glatte ut, en liten bulk i lakenet etter at man står opp. En fold, et trist ansikt i himmelen, et gevir, ei steinrøys, en gravplass, et hvitt spor i hagen. Draget av skjønnhet som kan få blikket til å søke seg mot et objekt, en tilstand eller en ideologi. Å slutte opp under, å bestemme seg for, å gå fram til ruinen og favne det, la det som er felles være viktigere for tolkningen enn det som er fremmed. Noe helt porøst som helst kan forsvinne og gli over i ingenting, som et virkelig gammelt menneskes rop om natten, et vaklende serveringsbord som trilles gjennom en hotell, slik flisestøvet blir liggende på lampekolbene lenge etter at badet er tatt i bruk, slik restene av vår sivilisasjon en gang vil ligge skjult i bunnen av et vannglass. I en grønn dal med steinbelagte fossefall, små torner av kull. Ryggrader.

Eivind Hofstad Evjemo

Ann Iren Buans arbeider tar utgangspunkt i tegning, og utforsker gjennom mediets tekniske og estetiske aspekter temaer som sårbarhet og forfall.

Buan jobber med tegning i en tredimensjonal praksis, der hun er opptatt av å skape en kroppslig og følelsesmessig relasjon mellom verk og betrakter. Ved bruk av tradisjonelle tegneverktøy skaper Buan store tegnede flater i en særdeles tidkrevende prosess, som deretter bearbeides gjennom ulike former for røff behandling. Tegningene blir resirkulert opptil flere ganger i nye skulpturer og konstellasjoner. Arbeidet som vises i utstillingen Echoes består av tegninger laget i tidsrommet 2011 – 2014 og gips.

Ann Iren Buan (f. 1984, Stjørdal) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet med Master fra Kunstfag, Kunsthøyskolen i Oslo, Kungliga Konsthögskolan, Stockholm og China Art Academy, Hangzhou.

I 2015 skal Buan blant annet delta på gruppeutstillingen Ny Norsk Abstraksjon ved Astrup Fearnley Museet, og har i oktober separatutstilling ved F15 Punkt Ø.

Utstillingen er støttet av

Les mer om kunstneren..

Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen

FÖRBANNAD VARE DU<br> Sven X:et Erixson • Elisabeth Haarr • Morten Krohg • Kjartan Slettemark • André Tehrani • Gelawesh Waledkhani

«Si ord så lenge det er noen, til de finner meg, til de sier meg» (Samuel Beckett, Den unevnelige, 1953)

FÖRBANNAD VARE DU presenterer åtte utvalgte verk av seks kunstnere. Utstillingens omdreiningspunkt er et maleri av Sven X:et Erixson fra 1944 der ordene ”Förbannad vare du som icke förbannar kriget” er malt med tunge, skyggelagte versaler på en karmosinrød himmel. Skriften lyser over menneskehopen som en besvergelse fra femte Mosebok 27-28, rettet mot deg, betrakteren; i bakgrunnen skimtes svakt konturene av en rad med lave brakker.

Etter all sannsynlighet var bildet med på X:ets separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1950, samme år som han representerte Sverige på Veneziabiennalen, og er beslektet med et annet monumentalt maleri på samme utstilling med tittelen Tilbake fra Belsen. Bildet vises senere på Liljevalchs Konsthall under tittelen Flyktingar i Malmö Museum. Våren 1945 var X:et vitne til at Malmø Museum ble forvandlet til et flyktningmottak for de som ble reddet ut av nazistenes konsentrasjonsleirer gjennom redningsaksjonen ”De hvite bussene”. På grunn av den akutte mangelen på mottak i Malmø beslutter daværende museumsdirektør Ernst Fischer den 27. april å gjøre utstillingsrommene om til mottak for de nyankomne flyktningene fra Belsen og Sachsenhausen. Det er en sjelden humanisme X:et bærer vitnesbyrd om; en historisk motsats til dagens strøm av meddelelser fra Malmø om antisemittisk hatkriminalitet.

Forutsetningene er endret siden X:et engasjerte seg med innlevelse og indignasjon i den spanske borgerkrigen, folkemord, hjemløse flyktninger, arbeiderklassen, og det kunstneren kalte tredjeklassepassasjerene. Likevel samles verkene i denne utstillingen i sine intense og direkte henvendelser til betrakteren.

Et biografisk betinget politisk engasjement forener den eldste og den yngste deltakeren, X:et og Waledkhani. De er tidsvitner. Haarr, Slettemark og Krohg springer ut av 68-bevegelsens venstrepolitiske opposisjon og radikalitet, og i sammenhengen fremstår Tehrani som frikoblet en direkte biografisk politisk tilhørighet. Han benytter stoppenålen som estetisk og analytisk redskap, utforsker sammenhenger mellom konkrete politiske hendelser, litteratur og musikk i skjæringspunktene mellom det programmatiske og det ikoniske.

I de plutselige bruddene som oppstår er kunstneren, men først og fremst betrakteren direkte implisert. Du, betrakteren prøver å slå tråder i kryss for å tette hullene, fylle tomrommet.

Installasjonsfoto fra utstillingen
Installasjonsfoto fra utstillingen
US INRI
MORD ULRIKE
Bleak Blonde

Installasjonsfoto fra utstillingen

Installasjonsfoto fra utstillingen
Morten Krohg
7 US INRI
PVA, silketrykk, bladgull og pleksi på lerret, 200x250 cm
Kjartan Slettemark
2 MORD ULRIKE
silketrykk på amerikansk flagg, bearbeidet blindramme, 114 x 75 cm
Elisabeth Haarr
5 Bleak Blonde
Silke beskutt av HM Kongens Garde under kommando av kaptein Alan Jensen, 300 x 190 cm
The Letter V in Various Media
Förbannad vare du som icke förbannar kriget
Comparative Analysis
Comparative Analysis
André Tehrani
6 The Letter V in Various Media
Collage og ferniss på papir. Fem bilder i ulik størrelse montert i lakkerte bøkrammer med passepartout. , Rektangulære bilder: 22,7 x 31,7 cm; kvadratisk bilde: 35 x 35 cm; trekantet bilde: 34 x 34 x 34 cm
Sven X:et Erixson
Förbannad vare du som icke förbannar kriget
olje på leret, 106x214 cm
André Tehrani
Comparative Analysis
Kullstøv og pigment på papir, 1 av2, 64x49 cm
André Tehrani
Comparative Analysis
Kullstøv og pigment på papir, 2 av 2. 64x49 cm