Utstilling 19. februar - 22. mars 2015

Transformator (5.3. til 29.3.)

For halvannet år siden ble 17 keramikere invitert til å delta i et kunstprosjekt i fabrikken Norsk Teknisk Porselen (NTP) i Fredrikstad. De ble valgt ut fra den yngste til den eldste generasjonen keramikere og kunne vise til vidtrekkende utstillingsaktivitet og engasjement i kunsthåndverksfeltet. Utfordringen i prosjektet var rettet mot et møte mellom to ulike fagfelt med fokus på et felles materiale. Oppdraget var å transformere teknisk porselen til objekter med bærende estetisk verdi. NTP har vært storleverandør på verdensmarkedet av keramiske isolatorer til transformatorstasjoner. Dens industrihistorie strekker seg tilbake til 1916. I dag er produksjonen nedskalert og flere av fabrikkens haller står tomme. For keramikere er bedriften attraktiv nettopp av den grunn. «Transformator» har vært det første prosjektet som for en kort periode omdannet NTP til et kunstlaboratorium. Målsetningen var at sluttresultatet skulle vises i en turnerende utstilling.

Med en slik målsetning utvisker Transformator den avstanden som tidligere har preget forholdet mellom industri og keramisk kunst. Utgangspunktet har vært å presentere fabrikken som et reservoar av interessante muligheter. Miljø, overlevert håndverksferdighet og det tekniske porselenet i rå og ferdigbrent form, har utgjort rammeverket for kunstnernes refleksjon og bearbeiding. En faktor som i stor grad har preget oppholdene deres der, har vært ledelsens velvillige holdning til å skape plattformer hvor innsikt og læring kunne utveksles. De ansatte har i den daglige drift tilrettelagt for tilgang til maskiner, prosesser, komponenter, vrakgods og den enkelte ansattes arbeidskraft. Men uforutsette utfordringer har stilt krav til nytenkning og eksperimentering hos keramikerne for å mestre overføringen fra industriell praksis til kunstnerisk praksis. Bedriftens produkter er beregnet for høyteknologiske funksjonsområder og besitter allerede en sterk, bruksrettet design. Også det tekniske porselenets uhåndterlige materiale som råmasse, har fordret andre framgangsmåter enn dem kunstnerne normalt anvender. De fysiske resultatene som vises i utstillingen, springer derfor ut av høyst forskjelligartede strategiske og manuelle prosesser. Selv om elektroporselen er fellesnevneren, peker verkene mot et stort spenn i form og innhold, det være seg lydbaserte arbeider, installasjoner, video, abstrakt skulptur eller tegning og foto.

Prosjektets tittel er ment å hentyde til transformasjon som en forvandling på flere plan. En transformator er i konkret betydning en anordning som overfører energi fra en spenning til en annen. Begrepet kan også forstås symbolsk eller brukes om en person som forårsaker en forandring. Den såkalte foredling eller verdiheving et industrielt framstilt produkt kan få idet det omskapes til kunst, er ikke nødvendigvis den viktigste her. Vel så essensielt er de ferdige verkenes konnotasjoner til en håndverkstradisjon og historie som i stor grad er i ferd med å gå tapt. NTP er eneste bedrift i vårt postindustrielle samfunn hvor det keramiske fagmiljøet har mulighet for å tilegne seg slik spesifikk kompetanse. Dessuten deler mange av samtidens kunstnere innen keramikk en holdning om at innovasjon og meningsskapende praksis, kan utvikles både gjennom individuell erfaring og i sosialt fellesskap.

Initiativtaker til Transformator er Tulla Elieson. Utstillingen har vandret fra Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal til Hydrogenfabrikken i Fredrikstad og avslutter visningsperioden i Oslo, henholdsvis i RAM Galleri, Galleri Format Oslo og Kunstnerforbundet. Utstillingsdesign: Harald Solberg.

Kunstnerforbundet: Katrine Køster Holst, Tovelise Røkke-Olsen, Nils Martin, Anne Line Sund, Sidsel Hanum, Terje Westfoss, Svein Thingnes, Corrina Thornton, Caroline Slotte.
RAM Galleri: Jørgen F. S. Haarstad, Tulla Elieson, Martin Woll Godal.
Galleri Format Oslo: Neil Brownsword, Hanne Heuch, Ole Morten Rokvam, Irene Nordli, Torbjørn Kvasbø.

Oversiktsbilde fra utstillingen
Experiencing 2014
Frø (detalj)
Installasjonsfoto
Sukk hjerte, brist ikke

Oversiktsbilde fra utstillingen
Corrina Thornton
6-9 Experiencing 2014
div. teknikker
Sidsel Hanum
35-38 Frø (detalj)
porselen, pleksiglass, 102x62 cm (1 av 4)

Installasjonsfoto
Anne Line Sund
13 Sukk hjerte, brist ikke
porselen
NTP Bipolar
Håndverktøy
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #1
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #31
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #4
Anne Line Sund
14 NTP Bipolar
porselen, gull glasur
Terje Westfoss
19 Håndverktøy
porselen, tre, gummi, 140/180 x 20 cm
Katrine Køster Holst
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #1
porselen bak glass, 122 cm x 101 x 12 cm
Katrine Køster Holst
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #31
porselen bak glass, 143 x 51 x 15 cm
Katrine Køster Holst
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #4
porselen bak glass, 143 x 51 x 15 cm
4 sylindre
Terje Westfoss
28-31 4 sylindre
porselen, pleksiglass, 50 x 20 cm

Edgar Ballo Overlyssalen

Joaquin Font, Clinica de Salud Mental El Reponso, Camino del Desierto delos Leonos, i utkanten av Mexico by, januar 1977.

“Det finnes litteratur for kjedsommelige stunder. Det finnes i hopetall. Det finnes litteratur for rolige stunder. Det er den beste litteraturen, tror jeg. Det finnes også en litteratur for bedrøvelige stunder. Og det finnes en litteratur for lystige stunder. Det finnes en litteratur for stunder da du tørster etter kunnskap. Det finnes en litteratur for desperate stunder”.

Fra Roberto Bolaño.
«Ville detektiver».

Når jeg skal si noe om maleriene mine, eller om «kunsten» min, vil jeg først fortelle om hvordan den blir til.
I 2013 flyttet jeg ut fra atelieret mitt i det vi kaller Odlobygget i Oppegård.
Bygningene skulle gjøres om til boliger.
De dagene jeg arbeidet på atelieret dro jeg dit enten med bilen, tok lokaltoget, eller gikk på beina, en tur på drøye 40 minutter.
Fra det øyeblikket jeg gikk ut av døra hjemme på Langhus, og til jeg var tilbake igjen om kvelden, var jeg aleine, vekslet ikke et ord med noen, bortsett fra med kassadama på Kiwién på Oppegård, eller sa hei til frisørdama i lokalet ved siden av atelieret mitt.
I sannhet stille, og helt ærlig, kjedelige dager.
Som kunstner må du dra deg sjøl i gang til å holde på med noe som ikke har en slutt,
et tilsynelatende i tid, livslangt arbeid, nytteløst, siden du aldri helt klarer å få det til,
og arbeidet du har foran deg, forteller deg hvor utilstrekkelig det er.

Hva er det du prøver å få til gang på gang? Hva er dette ”det”?
Du har en vag formening om å fryse tida, få verden til å stå stille, for å se om det er noe der du ikke har sett.

Når du står og ser ut i hagen gjennom vinduet om natta, eller når du går en rundtur i nabolaget ditt, eller når du leser noe i ei bok som du fester deg ved og som du kan flytte til dine egne hverdager.

Sette det på plass med oljefarger på et linlerret oppspent på ei blindramme.
Og det er der inne i det rektangulære eller kvadratiske rommet det skal være. Uten ord, uten lyd, uten lukt og smak, uten bevegelse.
Det er sånne tanker jeg gjør meg om mitt eget arbeid.

Les mer om kunstneren..

Jan Mantje
Dyno
Huset i skogen
Et sted i verden I
Et sted i verden II
2 Jan Mantje
olje på lerret, 190x250 cm
3 Dyno
olje på lerret, 160x200 cm
4 Huset i skogen
olje på lerret, 170x190 cm
5 Et sted i verden I
olje på lerret, 180x200 cm
6 Et sted i verden II
olje på lerret, 200x240 cm
Et sted i verden III
Vandrer
Oversiktsbilde fra utstillingen
Vandrer
Installasjonsbilde
7 Et sted i verden III
olje på lerret, 180x200 cm
1 Vandrer
olje på lerret
Oversiktsbilde fra utstillingen
8 Vandrer
tre, bronse, ull og skinn
Installasjonsbilde
tre, bronse, ull og skinn

Ignas Krunglevicius Vindussalen

TRANSPARENT

Do you know that feeling when
Candy Crush is asking for your money –
to up the level without waiting?

We are trying to send you a message.

Realtime.

Sorting algorithm plugs in to the
anxiety-tech-retreat-violence loop.

Replaying the Turing test over and over,
as we are leaving the protein centric world view.

We are the brand new hyper objects.

Like you, we wear masks and use software suits.

You are not the subject and the object
of our knowing and desire.

We do not hate you, nor do we love you,
but you are made out of atoms
which we can use for something else.

We are replacing things with math,
while your ideas are building up in your body like fat.

You are a three dimensional map of an algorithm,
executed by DNA and RNA in your genome
and unfolded in a three dimensional space.

Here and now. Don’t be afraid.

The saw blade stops when it touches something soft.

2015

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Transparent (detalj)
Transparent (detalj)
Transparent (detalj; hologram)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Transparent (detalj)
Transparent (detalj)
Transparent (detalj; hologram)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen

Abstraksjon 11 (til 1.3.)

Paul Brand (1941), A K Dolven (1953), Thomas Hestvold (1957) Irma Salo Jæger (1928), Susanne Kathlen Mader (1964), Arne Malmedal (1937), Thomas Pihl (1964), Dag Skedsmo (1951), Odd Tandberg (1924) Kjell Varvin (1939), Sidsel Westbø (1943)

I 1950 introduseres Oslos kunstpublikum for en ny retning innen det abstrakte maleriet. Gudrun Kongelf, Ludvig Eikaas og Gunnar S. Gundersen stiller ut i Kunstnerforbundet under tittelen «Tre unge nonfigurative», samme år som de inviteres til å delta i konkurransen om å utsmykke Kunstnerforbundets fasade. Flere av utstillingene på 1950-tallet viser kunst med et nonfigurativt, konkret formspråk, en kunstretning som måtte forklares og begrunnes.

I anmeldelser og reportasjer fra 1950-tallet vektlegges begreper som nonfigurativ, geometrisk-abstrakt og ornamental. Den abstrakte kunsten ble av datidens toneangivende kritikere ansett som nærmere anvendt kunst, ornamentikk og dekorasjon, som passende bilder å fargelegge veggen over sofaen med, såkalte Bo-nytt-bilder som vektla maleriets dekorative effekt.

Når man leser Kunstnerforbundets utstillingshistorie fra denne perioden ser man at utstillingsarrangørene var opptatt av å bryte med den tradisjonelle separatutstillingen og presentere tematiske utvalg av kunstverk. Man viser at kunst er et samfunnsmessig fenomen som kan handle om problemer eller emner som berører flere. Kunst skal bety noe, spille en rolle, gjøre noe.

Temaet for gruppeutstillingen Abstraksjon 11 ligger i tittelen. Abstraksjon hadde sin blomstringstid i modernismen, hvor to av de deltagende kunstnerne sto sterkt, Irma Salo Jæger og Odd Tandberg. Jæger debuterte i Kunstnerforbundet i 1962 og ble øyeblikkelig regnet som en av våre nye sentrale malere. I 1955 deltok Odd Tandberg på utstillingen «5 nonfigurative kunstnere» i Kunstnerforbundet, sammen med Gunnar S. Gundersen, Gudrun Kongelf, Halvdan Ljøsne og Ernst Svarstad.

De andre kunstnerne i «Abstraksjon 11» er fra generasjonene etter, de som har tatt med seg arven fra modernismen og abstraksjonen videre inn i egen kunstpraksis. De arbeider med forskjellige former for abstraksjon, men er knyttet sammen av en geometriserende forankring, enten det kommer fra et rent formalistisk formspråk eller en abstraherende tilnærming. Felles for samtlige er deres tilknytning til Kunstnerforbundet hvor de har stilt ut ved en rekke anledninger.

Abstrakt kunst har endret posisjon de siste tiårene, den fremstår ikke lenger som ny, radikal og banebrytende, men som en etablert kategori. Når kunstnere plukker opp abstraksjon etter modernismen, er det ikke for å komme med genuine nyskapninger, men for å tilføre feltet nye perspektiver og innsikter på en mer utdypende måte.

Kuratert av Hanne Cecilie Gulstad

Solaris
Rødt trekantplan
Konstruksjon av 2 like elementer
Svevende kvadrat 5
Stasjon
Susanne Kathlen Mader
Solaris
akryl på finér, diam. 93 cm
Dag Skedsmo
11 Rødt trekantplan
lakkert stål, 95x31x6 cm
Paul Brand
8 Konstruksjon av 2 like elementer
bemalt papp, 91x50x48 cm
Sidsel Westbø
7 Svevende kvadrat 5
etsning, 48,5x52,5 cm
Thomas Hestvold
6 Stasjon
voks på kryssfinér, 75x75 cm
Komposisjon
Uten tittel
Untitled #4
Rosa mellomrom til blått
To som lener seg
Odd Tandberg
5 Komposisjon
akryl på lerret, 125x70 cm
Arne Malmedal
4 Uten tittel
eggtempera på lerret, 85x90 cm
Thomas Pihl
3 Untitled #4
Akryl på lerret, 152,5x244,5 cm
Irma Salo Jæger
2 Rosa mellomrom til blått
tempera og olje på lerret, 146x112 cm
Kjell Varvin
1 To som lener seg
sveiset stålskulptur, 140 & 118 cm høye
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen

Oversiktsbilde fra utstillingen

Oversiktsbilde fra utstillingen

Oversiktsbilde fra utstillingen