Utstilling 26. mars - 26. april 2015

Elisabeth Mathisen Overlyssalen

Om tid og sirkulasjon med utgangspunkt i en bisverm
Å tegne er å skrive. Man skriver når man tegner. Å tegne er å skrive historien på en annen måte. Å tegne er å tegne. En som tegner ser ikke bare bilder. Ordene blandes i bildene. Alltid. Skriften må siles ut av bildet for bare å bli en tegning. Når man tegner skriver man med kroppen. Med kroppens erfaringer og livet før det konseptuelle i kunsten. Tegning og maleri er like medier om man ser bort fra den tykke fargen som skiller dem fra å være ett billedspråk. Å tegne er å elske. Å tegne med fornuft og følelser er som å tegne med to rep som flettes til et tau som får et klart etterslep. Tegningen er en konsekvens av denne handlingen.

Disse siste tegningene er rytmiske og kroppslige. De fylles av seg selv sammen med papiret. Papiret er tegningens motsatte form og er like viktig som tegningen. Disse tegningene er lyriske dikt om spiraler og punkter. Øyeblikk som repeteres i sirkler. En bisverm som dingler på en gren. De kunne ikke vært tegnet uten erfaring over tid. De kunne ikke vært tegnet uten øyets iakttagende bevegelse. Tiden og alle timene med observering og sansing er representert i tegningens lette strek. Disse siste tegningene er om skjønnheten i bjørkens rakler. Om Apis mellifera (honningbien) som summer og flyr avgårde fra hestehov til hestehov. Disse tegningene handler om syklus i naturen, om sirkulasjon, og om de nødvendige biene som strever for å overleve bare for å pollinere vekster som er nødvendige for de som forgifter. Disse siste tegningene handler om livet. Behovet for å sette et avtrykk og kommunisere et språk med oss som betraktere. Disse siste tegningene er ikke om noe annet. De er ikke om politikk. De er fristilte tegninger som springer ut fra en studie som er denne forhistorien. Og om kjærligheten til smaken av søt honning. De er ment å være lyriske dikt å trives ved. Med en letthet som vår. Om de var blitt tegnet tyve år før ville jeg ikke våget å vise dem frem som kunst. Jeg ville ikke turt å stole på dem. Nå gjør jeg det. Teksten skriver tegningene frem. På samme måte som tegningene har tegnet teksten. De fødes med to parallelle ben. Knytter seg sammen i en vev av blå og røde tråder. De lever sammen som dag og natt. Denne utstillingen kan ikke være uten denne teksten.

Jeg kan begynne på en tegning uten å vite hvordan den vil bli til slutt. Først er tegningen et vagt bilde i hodet. Underveis i tegneprosessen beveger den seg ofte bort fra det opprinnelige bildet. Om den slippes fri. Det er spennende å se hvordan en tegning utvikles, å la den få finne veien inn i rom man ikke er klar over finnes i oss selv. Det er svært få som kopierer tegninger. En tegning kan bli til noe ingen har sett før. Bilder som er nye for oss. Det er modig å tegne uten sikkerhetsnett. Nysgjerrigheten og motet kan slippe de nye bildene frem. Det kan være bilder med overraskende motiv som kommer frem. Motiv som er grusomme i både bilde og uttrykk. De kan komme fra rom vi ikke kjenner, fra alt livet har fylt oss med, bilder fra barnebøker vi er vokst opp med, opplevelser med familie, venner, skolen, bilder fra TV og alle filmene vi har sett. Alle erfaringene som er unike hos hvert enkelt menneske og skjult for andre enn oss selv i hverdagen. Alt dette ligger subtilt i strekene og de åpne feltene som ligger mellom strekene.

De fleste tegningene planlegges. Det hender jeg blir fornøyd med den første som tegnes i et nytt motiv, men like ofte må jeg tegne flere tegninger i samme motiv. Det er umulig å tegne to like tegninger. Tegninger som ikke er ment å være noe eller og bli til noe, de som ble glemt i en tidligere skissebok kan senere vise seg å være gode. Små tegninger nedtegnet i skisseboken i en pause eller på vei til et møte, sittende på et tog, på en kafe, på en benk i en park. Jeg har alltid med meg en notatbok å tegne skisser og skrive notater i.

Tegneundervisningen som satte dypest spor i meg var tegnetimene med C. Vi tegnet med penselen i munnen og mellom to tær. Vi brukte venstre hånd og høyre hånd om hverandre med lukkete og åpne øyne. Det var viktigere å tegne innsiden i et lår og en skulder enn det var å tegne konturen på modellen som sto der naken som et objekt i rommet. Denne tegneundervisningen handlet om
å se og erfare gjennom kroppen fremfor med blikket. Det er med den erfaringen jeg opplever å tegne likt som å skrive. Erfaringen finnes et sted i kroppen som en fysisk hukommelse. Å koble tegningen til en kontekst og en større sammenheng og skriften til kapitler er noe helt annet. Det krever mer enn bare følsomhet. Denne teksten er tegningenes vitne. Fordi teksten har vært med på å forme tegnearbeidet frem. Fotografiet bare avbilder og blir dokumentasjon i ettertid. Det er teksten som har vært med på å skape.

Disse tegningene er tegnet med kroppens erfaring som metode. De er ikke tegnet med kun en hånd. Derfor er de i store format. Man kan ikke bevege seg fysisk innenfor et A4 format. Bare et insekt kan det. Linjer som er like store som en menneskekropp assosieres lettere til noe som er gjenkjennelig med kroppens sanser.

Tegningene blir sjelden slik jeg har tenkt. De er ikke bare en tanke som kan tegnes. Tegningen splittes fra tanken. Og mens hendene tegner fullbyrdes tanken til noe eget og materielt, som tegning. Den kan bli blå i stedet for rød. Tegningen er en forlengelse av tanken, den strekker seg utover og blir selvstendig. Når tegningen er fullbyrdet er den frigjort fra tanken og jeg kan bli overrasket over hvordan den ser ut i dager og uker i etterkant. En overraskende tegning henger på veggen nå, men ved siden av henger en skuffelse. Skuffelsen er ikke frigjort. Det vil ta lenger tid før den blir ferdig eller det kan hende den er et steg over til noe som ikke er kommet frem enda. Et forløp. En skisse. Det er til og med mulig den vil bli krøllet sammen og kastet som enda et mislykket forsøk. Når jeg er fornøyd blir jeg overrasket. Når jeg er fornøyd med en tegning har den nesten alltid blitt til i en tilstand der jeg har våget å slippe kontrollen, og latt være å styre den for mye. Våget å la den slippe taket, få bli selvstendig og til noe jeg ikke har sett før hverken inne i mitt eget hode eller noe annet sted. Og latt den ta med seg en del av kroppen og historien. Jeg kan virkelig like en tegning utrolig mye. En tegning kan fremkalle alle slags følelser, toleranse og åpenhet. En følelse av kjærlighet og respekt for kunsten og hva den kan være og gjøre.

Tegningen gjør ingen ting. Den blir til. Den kan virke levende og uttrykksfull men den gjør ingen ting. Den er en tegning og den kan se ut på alle mulig slags måter. Tegningen har ingen begrensning. Den er fri om den blir tegnet fri. Den kan sno seg i sin egen kropp. En bra tegning skaper dialog med den som ser den. Den er fysisk. Det er like mange tegninger som det finnes mennesker og egentlig mange flere. De fleste bildene er ikke tegnet enda. De vil bli tegnet nå og i morgen og senere. Om biene får leve. Om ikke slutter vi å tegne.

Les mer om kunstneren..

SVERM PÅ GATELYKT
Når øynene lukkes, Sverm, Threads of time og Sverm 2
YOU AND ME
FRA HESTEHOV TIL HESTEHOV
SYKLUS							pris: 8.000,- (6 eks.) format: h: 50 cm x br: 40 cm
2 SVERM PÅ GATELYKT
tørrpastell på papir, 260x152 cm
3-6 Når øynene lukkes, Sverm, Threads of time og Sverm 2
tørrpastell og kull på papir, 4 stk. 56x40 cm
7 YOU AND ME
kull på papir, 152x172,5 cm
8 FRA HESTEHOV TIL HESTEHOV
tørrpastell på papir, 79x57,5 cm
9 SYKLUS pris: 8.000,- (6 eks.) format: h: 50 cm x br: 40 cm
fotografi i glass, 50x40 cm
LENKEN							pris: 40.000,- format: h: 410 cm x br: 130 cm
THREADS OF TIME (2)
HENRIK SER PÅ TÅKEN
SVERM (3)
NÅR ØYNENE LUKKES (2)
10 LENKEN pris: 40.000,- format: h: 410 cm x br: 130 cm
kull på papir, 410x130 cm
13 THREADS OF TIME (2)
), video bånd på kartong, 37x28 cm
14 HENRIK SER PÅ TÅKEN
tusjlavering på papir, 37x28 cm
15 SVERM (3)
tørrpastell på papir, 180x132 cm
18 NÅR ØYNENE LUKKES (2)
spraylakk og akryltusj på papir, 66x45 cm
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen

Pål Vigeland Vindussalen

OM-FORMET
Pål Vigeland har arbeidet som metallkunstner i over førti år.
Han er kjent for sine objekter utført i ulike metaller som er slående i sin enkelhet og formmessige klarhet, disse spenner fra bruksorienterte gjenstander til abstrakte skulpturer. De siste årene har han konsentrert seg om større objekter der det skulpturelle og det presisjonsmessige i metallfaget blir likestilt.
På denne utstillingen presenteres nye objekter der det blant annet er brukt irret kobber fra taket på Slottet, kobber med egen patinering og arbeider laget av enorme mengder forskjellige metallbokser innsamlet av gode hjelpere og kjøpt på loppemarked. Disse er bearbeidet, kuttet opp og satt sammen igjen på ulike måter. Et av arbeidene dekker nesten vinduet i utstillingen.

Pål Vigeland studerte til gullsmed i Tyskland, og studerte ved Vestlandets Kunstakademi. Han tok mesterbrev i gullsmedfaget 1972, og vært ansatt som tegnet for Theodor Olsens Eftf. Sølvvareverksteder A/S, og har blant annet utformet bordsølv til Oslo rådhus for David-Andersen A/S.

Han etablerte eget verksted i Bergen fra 1981, og flyttet virksomheten til Oslo i 2001. Han har hatt en rekke separatutstillinger og sist i Kaviarfabrikken i Henningsvær. Det er 5 gang han viser arbeider i Kunstnerforbundet. Hans arbeider er innkjøpt blant annet av Kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen, Trondheim, Sørlandets Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamling.

Pål Vigeland har også utført kirkekunst til ulike kirker, som Skjold kirke og Foldnes kirke i Bergen, Domkirkeruinene på Hamar, og senest for Vestfossen kirke.

Han har også vist sitt politiske engasjement med installasjonen ”MUREN”, som ble tildelt Høstutstillingsprisen 2006, og verket ”ABOVE” på Skulpturbiennalen 2013.

Les mer om kunstneren..

Kong-kylie
Kobber-kongle
Forkullet
Boks-makrell
Pyton-egg
1 Kong-kylie
kobber, messing
2 Kobber-kongle
kobber
3 Forkullet
kobber, messingtråd
4 Boks-makrell
makrellbokser
5 Pyton-egg
patinert kobber
Blikkfang
Blikkfang
Blikkfang, detalj
Oversiktsbilde fra utstillingen
6 Blikkfang
blikkbokser, variabel størrelse
Blikkfang
Blikkfang, detalj
Oversiktsbilde fra utstillingen

Transformator (5.3. til 29.3.)

For halvannet år siden ble 17 keramikere invitert til å delta i et kunstprosjekt i fabrikken Norsk Teknisk Porselen (NTP) i Fredrikstad. De ble valgt ut fra den yngste til den eldste generasjonen keramikere og kunne vise til vidtrekkende utstillingsaktivitet og engasjement i kunsthåndverksfeltet. Utfordringen i prosjektet var rettet mot et møte mellom to ulike fagfelt med fokus på et felles materiale. Oppdraget var å transformere teknisk porselen til objekter med bærende estetisk verdi. NTP har vært storleverandør på verdensmarkedet av keramiske isolatorer til transformatorstasjoner. Dens industrihistorie strekker seg tilbake til 1916. I dag er produksjonen nedskalert og flere av fabrikkens haller står tomme. For keramikere er bedriften attraktiv nettopp av den grunn. «Transformator» har vært det første prosjektet som for en kort periode omdannet NTP til et kunstlaboratorium. Målsetningen var at sluttresultatet skulle vises i en turnerende utstilling.

Med en slik målsetning utvisker Transformator den avstanden som tidligere har preget forholdet mellom industri og keramisk kunst. Utgangspunktet har vært å presentere fabrikken som et reservoar av interessante muligheter. Miljø, overlevert håndverksferdighet og det tekniske porselenet i rå og ferdigbrent form, har utgjort rammeverket for kunstnernes refleksjon og bearbeiding. En faktor som i stor grad har preget oppholdene deres der, har vært ledelsens velvillige holdning til å skape plattformer hvor innsikt og læring kunne utveksles. De ansatte har i den daglige drift tilrettelagt for tilgang til maskiner, prosesser, komponenter, vrakgods og den enkelte ansattes arbeidskraft. Men uforutsette utfordringer har stilt krav til nytenkning og eksperimentering hos keramikerne for å mestre overføringen fra industriell praksis til kunstnerisk praksis. Bedriftens produkter er beregnet for høyteknologiske funksjonsområder og besitter allerede en sterk, bruksrettet design. Også det tekniske porselenets uhåndterlige materiale som råmasse, har fordret andre framgangsmåter enn dem kunstnerne normalt anvender. De fysiske resultatene som vises i utstillingen, springer derfor ut av høyst forskjelligartede strategiske og manuelle prosesser. Selv om elektroporselen er fellesnevneren, peker verkene mot et stort spenn i form og innhold, det være seg lydbaserte arbeider, installasjoner, video, abstrakt skulptur eller tegning og foto.

Prosjektets tittel er ment å hentyde til transformasjon som en forvandling på flere plan. En transformator er i konkret betydning en anordning som overfører energi fra en spenning til en annen. Begrepet kan også forstås symbolsk eller brukes om en person som forårsaker en forandring. Den såkalte foredling eller verdiheving et industrielt framstilt produkt kan få idet det omskapes til kunst, er ikke nødvendigvis den viktigste her. Vel så essensielt er de ferdige verkenes konnotasjoner til en håndverkstradisjon og historie som i stor grad er i ferd med å gå tapt. NTP er eneste bedrift i vårt postindustrielle samfunn hvor det keramiske fagmiljøet har mulighet for å tilegne seg slik spesifikk kompetanse. Dessuten deler mange av samtidens kunstnere innen keramikk en holdning om at innovasjon og meningsskapende praksis, kan utvikles både gjennom individuell erfaring og i sosialt fellesskap.

Initiativtaker til Transformator er Tulla Elieson. Utstillingen har vandret fra Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal til Hydrogenfabrikken i Fredrikstad og avslutter visningsperioden i Oslo, henholdsvis i RAM Galleri, Galleri Format Oslo og Kunstnerforbundet. Utstillingsdesign: Harald Solberg.

Kunstnerforbundet: Katrine Køster Holst, Tovelise Røkke-Olsen, Nils Martin, Anne Line Sund, Sidsel Hanum, Terje Westfoss, Svein Thingnes, Corrina Thornton, Caroline Slotte.
RAM Galleri: Jørgen F. S. Haarstad, Tulla Elieson, Martin Woll Godal.
Galleri Format Oslo: Neil Brownsword, Hanne Heuch, Ole Morten Rokvam, Irene Nordli, Torbjørn Kvasbø.

Oversiktsbilde fra utstillingen
Sukk hjerte, brist ikke
NTP Bipolar
Installasjonsfoto
Frø (detalj)

Oversiktsbilde fra utstillingen
Anne Line Sund
13 Sukk hjerte, brist ikke
porselen
Anne Line Sund
14 NTP Bipolar
porselen, gull glasur

Installasjonsfoto
Sidsel Hanum
35-38 Frø (detalj)
porselen, pleksiglass, 102x62 cm (1 av 4)
Experiencing 2014
4 sylindre
Håndverktøy
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #1
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #31
Corrina Thornton
6-9 Experiencing 2014
div. teknikker
Terje Westfoss
28-31 4 sylindre
porselen, pleksiglass, 50 x 20 cm
Terje Westfoss
19 Håndverktøy
porselen, tre, gummi, 140/180 x 20 cm
Katrine Køster Holst
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #1
porselen bak glass, 122 cm x 101 x 12 cm
Katrine Køster Holst
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #31
porselen bak glass, 143 x 51 x 15 cm
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #4
Katrine Køster Holst
Just chip away everything that doesn`t look like an elephant #4
porselen bak glass, 143 x 51 x 15 cm

Arvid Pettersen (10.4.-26.4.)

THE VIEW OF THE FUGITIVE AND PREPPING FOR LIFE CARGO STYLE
Arvid Pettersens utstilling belyser, eller fabulerer over det som sees når flyktningen åpner sine øyne. De fremmede omgivelsene, de miserable livsforhold og den alminnelige smerte over undertrykkelse og personlige tap vil prege det personlige blikket. I prosjektet pekes det ikke mot noen spesifikk politisk konflikt, verken geografisk eller etnisk, men heller over det psykologiske fenomenet som oppstår i møte med vår egen private flukt. Alle har vi fluktens erfaring, og selv om vi ikke befinner oss i noen livstruende situasjon, så kan erkjennelsen om egen flukt være en gnagende belastning og påminnelse for personlige, etiske og sosiale parametere. Enten blir man tvungen til flukt – ellers så tyr man til flukt.

Denne erkjennelsen kan lede til mottiltak for videre overlevelse eller eksistens. Skulpturene kan leses som kommentarer til overlevelsesstrategiske muligheter slik det gjorde seg utslag i Cargokulter som hadde sine røtter under Stillehavskrigen, samt moderne reality-TV som «Doomsday Preppers».

Utstillingen består av malerier og skulpturer som kombinerer flere tema med lekenhet og humor.

New morning
The wall
View
Urban setting
In the garden
Arvid Pettersen
1 New morning
olje på lerret, 100x220 cm
Arvid Pettersen
2 The wall
akryl på plate, 180x285 cm
Arvid Pettersen
3 View
akryl på plate, 59x59 cm
Arvid Pettersen
4 Urban setting
akryl på lerret /foto på aluminium, 200x280 cm
Arvid Pettersen
5 In the garden
olje på duk, 40x50 cm
The bog
Military quarter
Faded prep sign
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Arvid Pettersen
6 The bog
olje på duk, 200x330 cm
Arvid Pettersen
7 Military quarter
olje på plate, 42x66 cm
Arvid Pettersen
8 Faded prep sign
olje på plate, 40x51 cm
Arvid Pettersen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Arvid Pettersen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Norwegian Wilderness
Arvid Pettersen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Arvid Pettersen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Arvid Pettersen
Oversiktsbilde fra utstillingen
Arvid Pettersen
9 Norwegian Wilderness
olje på plate, 200x166 cm