Utstilling 9. juni - 10. juli 2016

Terje Nicolaisen Malerier 2016

Kunstnerforbundet er stolte av å presentere Terje Nicolaisens utstilling Malerier 2016 i overlyssalen. Nicolaisen vil vise en serie nye malerier. Utstillingen er en hommage til maleriet, til det tradisjonelle oljemaleriet på lerret. I Nicolaisens ånd er bildene rike på innfall, absurditeter, alvor, stilarter og ekspressive gester. Motivene spenner fra det figurative til det abstrakte, fra komplekse figurfremstillinger til repetitive mønstre eller ornamenter. Portrettet utgjør en kjerne i utstillingen, Nicolaisen portretterer alt fra kjente personer til imaginære figurer, der aviser, tidsskrift og bøker virker som underlag.

Nicolaisen er kjent for sine konseptuelle tegninger der han behandler både kunstverden og hverdagslivet. På en presis og slående måte har han tatt for seg alt fra bystrukturer, utopier, museer, atelieret og kunstneres vilkår. Hans tidligere Proposals innebar, slik tittelen indikerer, forslag til kunstverk, utstillingsrom, byplaner etc. Produksjonen av forslag, planer og utkast skaper et uendelig handlingsrom og kommentarfelt. Nicolaisens kunstpraksis manifesterer seg i ulike medier som maleri, tegning, tekst, bøker, performance og musikk. Utstillingen i Kunstnerforbundet er hans største presentasjon av maleri til nå. Med utgangspunkt i oljemaleri på lerret utfoldes et vidt malerisk register, hvor stilarter og motivtilfang blandes. Det er en hengiven visuell grammatikk som utforsker maleriets mulighet til å formidle både det sette og det forestilte. Blikket kan vandre mellom visuelle korrespondanser, eksempelvis fra et gridmønster i blått og hvitt med rennende maling, til et interiør med bord og rutemønstret duk. Slik spilles ulike maleriske oppgaver opp mot hverandre og synliggjør maleriets evne til å gripe både kunsten og verden rundt oss. Selvportrett med palett viser kunstneren i sitt atelier med en vinylplate som palett. Et klassisk motiv der maleren er stilt ovenfor oppgaven det er å male. Paletten bygger her bro mellom Nicolaisens ulike praksiser. Kunstnerportrettet som selvfremstilling skriver seg inn i en tradisjon som på grunnleggende vis tematiserer verkets tilblivelse, kunstnerrollen, atelieret og omgivelsene som danner rammen rundt verket og kunstproduksjon. Nicolaisen adresserer disse problemstillingene på en tankevekkende og tilforlatelig måte. Utstillingen er kjennetegnet av en visuell intensitet. Kunstneren ikke har lagt bånd på seg selv, men har vært lydhør for alt som kan skje i møte med maleriet. Dette er en overskuddspreget og overbevisende utstilling fra en kunstner som stadig leverer verk som fester seg i vår bevissthet.

Terje Nicolaisen (f. 1964) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen og Kunstakademiet i Trondheim. Han har en rekke utstillinger bak seg blant annet på Henie Onstad Kunstsenter, Tegnerforbundet, Kunstnerforbundet, Galleri Riis og Bergen Kunsthall. Han er kjent for sitt engasjement i Tegneklubben og har deltatt på en rekke gruppeutstillinger. Nicolaisen har også utgitt et stort utvalg bøker, artist books og musikk. Han er innkjøpt til flere private og offentlig samlinger.

Les Ingvild Krogvik tekst «Utopia as a critical tool» : http://www.terjenicolaisen.com/about/text-article/utopia-as-a-critical-tool/
Teksten ble utgitt i publikasjonen “Supplementary Notes 1994 – 2011 on Selected Proposals 1995 – 2005” som kom ut i forbindelse med Nicolaisens utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 2011.

Les mer om kunstneren..

Oversiktsbilde fra utstillingen
Selvportrett med palett
The Eyes of Patience Escalier
Stilleben (Riis)
Tracy
Oversiktsbilde fra utstillingen
Selvportrett med palett
olje og kull på lerret, 80 x 100 cm
12 The Eyes of Patience Escalier
olje på lerret, 80 x 100 cm
6 Stilleben (Riis)
Olje på lerret, 100x80 cm
15 Tracy
olje og blekk på lerret, 80x100 cm
Vegas
Hans-Joerg Mayer
Agnes overmalt
7 Vegas
olje på lerret, 180x120 cm
20 Hans-Joerg Mayer
olje og kull på lerret, 80x80 cm
5 Agnes overmalt
olje på lerret, 100x80 cm

Juniutstillingen 2016 «Maleriets letthet» Kurator: Wenche Volle <br> Deltagere: Knut Ivar Aaser, Martin Sæther, Tarald Wassvik, Marianne Hurum, Emma Brack, Eirik Senje, Halvor Rønning, Mikael Lo Presti

Maleriets letthet

Eirik Senje, Martin Sæther, Knut Ivar Aaser, Marianne Hurum, Halvor Rønning, Emma Brack, Mikael Lo Presti og Tarald Wassvik
Kurator: Wenche Volle

Dette er ingen påstand om at det er lett å male eller at _Juniutstillingen_s deltagere tar lett på maleriet. Det var heller ikke kunstens letthet Henri Matisse siktet til da han foreslo at maleriet skulle være som «en god lenestol» i sitt manifest Notes d’un peintre (En malers anmerkninger) fra desember 1908¹. I arven fra Cézanne stilte Matisse høye krav til maleriet. Han var en analytisk kunstner som var opptatt av regler, samtidig som han var opptatt av at maleriet skulle angripe alle sanser.

Motsatt «letthet» er maleriet gjerne karakterisert ved sin tunge bør, århundrer med historie, tradisjon, konvensjoner, diskusjoner og mesterverk. Maleriet har også vært heftet med pågående krav til legitimering. Det blir samtidig kritisert for å tilpasse seg markedet, det er lett å like, lett å omsette: “Buying artworks indeed comes close to buying people—and this is especially true for painting” (Isabelle Graw)².

Juniutstillingen 2016 er viet maleriet, det være seg maleri i tradisjonell forstand, utført med olje på lerret, men viser også eksempler på hvordan maleriet evner å vandre inn i andre medier. Juniutstillingen har lang tradisjon i Kunstnerforbundet og er en utstilling som presenterer unge kunstnere som vi har en helt spesiell forventning til. 1952 var eksempelvis året da Inger Sitter, Ludvig Eikaas, Gunnar S. Gundersen, Gudrun Kongelf og Olav Strømme stilte ut på Juniutstillingen.

Kunstnerforbundet ble i sin tid stiftet av unge malere med Henrik Sørensen i spissen. Rett fra studier hos Matisse i Paris inntok de såkalte Matisse-elevene Kunstnerforbundet i årene etter åpningen av galleriet i desember 1910. Henrik Sørensen, Jean Heiberg og Per Krohg var med på å legge grunnen for Kunstnerforbundet som arena for det nyeste innen maleriet³. Maleriet har siden hatt en spesiell plass i Kunstnerforbundets utstillingsprogram. Juniutstillingen 2016 har slik sett en historisk forankring i Kunstnerforbundets som institusjon, samtidig er fokuset på maleriet et forsøk på å fange opp en interesse i tiden, det faktum at mange unge kunstnere arbeider med maleri og interesserer seg for maleriets materialitet, teknikker, prosesser, tradisjon og mulighet til å inkorporere andre medier. Det manuelle arbeidet og tilknytningen til håndverk som tidligere gjorde maleriet uaktuelt er i dag snudd til noe positivt. Maleriet har vist seg som standhaftig og har overlevd ulike angrep, slik Isabelle Graw skriver «Painting has survived all attempts to make it obsolete, and it’s managed to incorporate these attacks for its own good. But then, a medium can never become obsolete. The medium per se is never the problem. To say that it is, is to essentialize it. If a medium is problematic, it’s because of the way it’s used. After years of lost legitimacy, painting now seems to have no such problem.?”

De unge kunstnerne virker på en måte befriende løst fra tidligere tiårs ned- og oppvurderinger, kriser og boomer. De 8 representerte kunstnerne: Eirik Senje, Martin Sæther, Knut Ivar Aaser, Marianne Hurum, Halvor Rønning, Emma Brack, Mikael Lo Presti og Tarald Wassvik har det til felles at de har erfaring fra maleriet, de har inngående kjennskap til malerihistorien og de anvender maleriets teknikker, diskusjoner og nettverk i sin kunstproduksjon. Matisses manifest handler grunnleggende om kunstens uttrykk og dens effekt på betrakteren. Maleriet skal ikke bare omsette det vi ser, men også det vi føler for det sette eller virkeligheten vi er en del av. I den sammenheng lærte de norske Matisse-elevene om fargen og formens virkning på en flate.

På ulike plan åpner Juniutstillingens deltagere opp for en vital diskusjon om maleriet og dets forhold til farge, form, flate, materialitet, gest, dekor, andre medier og virkeligheten. Marianne Hurum maler med gouache, akvarell og akryl på lerret. Monumentale bilder der den maleriske gesten og de store bevegelsene manifesterer seg på lerretet. Hun bruker blant annet blomsten, krabben og smilet som motiv og form. Blomstermotivet har referanse til malerihistorien og til maleri som i sin popularitet havner på plakater, musematter og kaffekopper. Blomster i kunsten er omdiskutert, avvist som populært, innyndende og lett å like. Dette henger sammen med en undervurdering av det dekorative og ornamentale. Vurderinger som sier noe om tiden, fordommer og smakspreferanser. De figurative elementene virker i Hurums bilder som en inngang til maleriet og en fysisk handling med komposisjon, farge, form og materiale.

I likhet med Hurum arbeider både Tarald Wassvik og Mikael Lo Presti med lerretsmaleriet i tradisjonell forstand, samtidig er dette et maleri som går i dialog med nettverk av andre malerier og verden rundt oss. Med Kunstnerforbundet som ramme er Lo Prestis referanser til Matisse slående. Matisse var ikke bare de norske Matisse-elevenes lærer, han stilte også ut i Kunstnerforbundet på den legendariske utstillingen av fransk kunst i 1916. Blant Matisse-elevene var også svenske Sigrid Hjertén og Isaac Grünewald, to pionerer innen svensk modernisme. Referansen til Matisse tillater Lo Presti å eksperimentere med farge, ornamentet, flaten og figuren. På en overbevisende og energisk måte fyller han lerretet og gjør det umulig å hvile øyet. I en serie mindre verk er lerretet presentert som readymade og underlag for silketrykk, innsatt i ramme. Slik viser Lo Presti maleriets mulighet til å vandre og forvandle seg. Knut Ivar Aasers og Martin Sæthers verk er også eksempler på maleriets vandringer og hvordan maleriet virker i andre medier. Aasers maskinstrikkede verk har kanskje mer med illustrasjon og tekstil å gjøre, på samme tid er de svært maleriske i sin fremtoning. De avlange formatene og kvinneskikkelsene gir på samme tid assosiasjoner til både mote og renessanse maleri, eksempelvis Botticellis eller Bertel Thorvaldsens klassisistiske gratier i marmor. Bukettene i tekstil og grønnsaker kan kobles til barokkens stilleben med memento mori, samtidig som de påminner om folks behov for tørkede buketter som minne. På Juniutstillingen gjør Aaser utstillingsvinduene i første etasje til visningssted for sine verk. Her presenterer han vesker i farget filt med skulpturale elementer. Iscenesettelsen gir assosiasjoner til butikkvinduet og kostbare designobjekter. Emma Brack har bakgrunn fra studier i maleri og bruker aktivt referanser til maleriet i sine verk. I hennes tidligere skulpturer av iriserende film utspiller et av maleriets grunnelement fargen, og hvordan lyset virker på denne, en hovedrolle. Den hengende filmen, lik et forheng, reflekterer lysbrytninger og bevegelse i rommet. Fargene endrer seg deretter og spiller ut alle regnbuens farger. Slik gjør Brack selve flaten til et foranderlig og sanselige hele. Til utstillingen i Kunstnerforbundet viser hun latexmalerier iblandet pigment og gouache på silketrykk. Ulike maleriske prinsipper utforskes i forhold til andre medier og materialer, der fargen på forskjellig vis lar seg absorbere og inkorporere til nye overflater og monokrome bilder/objekter. Eirik Senje maler på gips og bringer maleriet tett på arkitekturen og rommene som omgir oss, enten det er boligen eller gallerirommet. Han skaper en billedflate som også er et objekt. Bruken av gouache medvirker til de matte og fargemettede flatene. Gips i spennet mellom hvite og bemalte flater bringer inn kunsthistorien og kunnskapen om antikkens skulpturer og modernistisk arkitektur. Skulpturene og bygningene var langt fra så hvite som historien har villet ha det til, men dekorerte og fargerike. Senjes stringente og rike prosjekt fanger inn forestillinger om historiske overleveringer og konvensjoner, samt vår oppfatning av dekorens status og det sentimentale i kunsten. I likhet med Knut Ivar Aaser finner også Halvor Rønning en viktig kilde til kunst i magasiner. Han bruker de glansede oppslagene som underlag for egne tegninger og malerier. I denne aksjon konfronteres ulike verdisett, strategier, analyser, gester og tegn. Reklamen virker, den tiltrekker og den er utspekulert, samt at den er en ufravikelig del av våre omgivelser og vår bevissthet. Gjennom tegning og maleri vikler Rønnings verk seg inn i reklamens kraft, estetikk og virkelighetsframstilling. Prosjektet innebærer også en øvelse i å se og omsette det sette. Vekselsvis er bildene gjengitt etter hukommelsen, og i blinde spilt ut i stort format på lerret eller euforisk malt med klut til kaskader av farge på flaten. Tarald Wassvik markerte seg med vare landskapsakvareller på avgangsutstillingen for Kunstakademiets masterstudenter i 2014. Akvarellene ble siden dekomponert på utstillingen i Kazachenko’s Apartment og virket som grunnlag for et videre arbeid med akvarell, kull, blyant, pastell, akryl og oljemaling. Wassvik maler gjerne på papir i et håndterlig, horisontalt skisseblokkformat. I spennet mellom det abstrakte og det figurative åpner det seg et nærmest uendelig handlingsrom for maleriet. Under tilvirking er en kalender for maleriet, der månedene og dagene gir rom for maleriske problemstillinger, relatert til farge, figur, flate og strøk. Med utgangspunkt i en personlig og selvbiografisk tilnærming til maleriet evner Wassvik å speile tiden, dens orden, kaos, ulike stemninger og skiftninger. Martin Sæthers relieffer i pastellfarger begynner som skisser eller tegninger enten på papir eller i tegneprogrammer. En grafisk form freses ut i plastmateriale og etterlater seg relieffets forhøyning. Slik legges grunnen for maleriet. De hvite, plastrelieffene påføres lag på lag med akrylmaling. Mye handler om hvordan flaten absorberer fargen og hvor synlig/usynlig penselstrøkene avtegner seg. Sæther arbeider med enkle, grafiske former, det være seg et interiør, et bord, en krakk, et gelender, en sol eller blomster. Relieffet som medium åpner opp for en interessant refleksjon over farge, strøk, flaten, motiv og ornament. Mye har endret seg siden en gruppe malere lå og malte i Telemark, nærmere bestemt i Kviteseid sommeren 1910 og klekket ut ideen om et eget galleri. Juniutstillingen er en påminnelse om initiativet til Kunstnerforbundet som institusjon og til betydningen av gode kunstneriske nettverk og impulser. Felles for de åtte representerte kunstnerne på Juniutstillingen 2016 er en genuin evne til å se muligheter i maleriet som medium, teknikk og historie. De viser alle hvordan livet slår inn i maleriet og hvordan maleriet åpner seg for livet. Ikke minst bekrefter de at ut fra et enkelt utgangspunkt, som maleriet må sies å være (du trenger eksempelvis bare noen farger og et underlag), så kan utrolig mye oppstå. Juniutstillingen 2016 representerer unge kunstnere med et overbevisende grep om det å skape kunst.
Wenche Volle

¹ Stian Grøgaard,red., Kunstnerne om kunst: Fra Henri Matisse til Barbara Kruger (Oslo: Forlaget Oktober, 1993), 16.
² Isabelle Graw. “The Value of Painting: Notes on Unspecificity, Indexicality, and Highly Valuable Quasi-Persons,” in Thinking through Painting: Reflexivity and Agency beyond the Canvas, eds. Isabelle Graw, Daniel Birnbaum, and Nikolaus Hirsch (Frankfurt am Main: Sternberg Press, 2012), 47.
³ Marit Werenskiold, De norske Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd 1908–1914 (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1972)
? Isabelle Graw, interview by Alex Gartenfeld, Purple MAGAZINE – S/S 2011 issue 15, http://purple.fr/article/isabelle-graw/ . Se også ”The Knowledge of Painting” in Texte zur Kunst (2011): http://www.corner-college.com/udb/cproAMg09RTexte_Zur_Kunst_Artistic_Research.pdf

På stranda
På havets bunn
Psykiske problemer
Lakris
Untitled I og 2, 2016
Marianne Hurum
30 På stranda
Akvarell, akryl og gouache på bomullslerret, 130x150cm
Marianne Hurum
31 På havets bunn
Akvarell, akryl og gouache på bomullslerret, 130x150cm
Marianne Hurum
32 Psykiske problemer
Akvarell, akryl og gouache på bomullslerret, 130x150cm
Marianne Hurum
Lakris
Akvarell, akryl og gouache på bomullslerret, 130x150cm
Halvor Rønning
28 & 29 Untitled I og 2, 2016
Akryl, magasinside og UV-lakk på lerret, samt Alkoholbasert blekk på lerret , 185x180 cm og 190x180 cm
Picknick I
Uten tittel
Nattevandrer
U.T.
Pink Chair
Mikael Lo Presti
Picknick I
Olje på lerret, 200x150 cm
Tarald Wassvik
52 Uten tittel
maleri på papir, 65x50 cm
Tarald Wassvik
7 Nattevandrer
Akvarell, pastellkritt, olje, akryl, kull og blyant på papir, 30 x 42 cm (m/ramme 40 x 52cm)
Knut Ivar Aaser
U.T.
Filt, artisjokk, purre, asparges, salat, sitrongress, rabarbra, vårløk, tekstiler, variabel størrelse
Martin Sæther
4 Pink Chair
Akrylmaling på PVC plast, 50 x 58 cm
Sensibilitet (forestilt som observatørparadoks)
Oppriktighet (forstudie)
die blaue blume, Every Sha-la-la-la, Every Wo-o-wo-o Still shines (still life for Karen C
Eirik Senje
38 Sensibilitet (forestilt som observatørparadoks)
Vinylmaling, gips, bomullslerret, strie, tre, 50 x 120 cm
Eirik Senje
48 Oppriktighet (forstudie)
gips, strie, 71 x 50 cm
Emma Brack
35 die blaue blume, Every Sha-la-la-la, Every Wo-o-wo-o Still shines (still life for Karen C
Roser, konditorfarge, pigment, tusj, silikon gummi, stoff, svart turmalin steiner, tang, variabel dimensjon

Lewis & Taggart

Composition for three and more triangles

Working with material gathered over several years from many places, the Bergen-based artist duo Lewis & Taggart look to the structure and nuance of small objects and printed ephemera as points of departure in the creation of new forms and compositions. For the period of June 2016 to June 2017, they will exhibit a new series of works at Kunstnerforbundet, composed specifically for presentation within the triangular glass cabinet at the gallery’s main entrance.

Andrew Taggart and Chloe Lewis are Canadian visual artists who have worked within the collaborative framework of Lewis & Taggart since 2006. In 2010, they received a joint MFA from the Bergen Academy of Art and Design, and their work has since been exhibited at venues such as Tegnerforbundet, Oslo; Entrée, Bergen; Syntax, Lisbon; ISCP, New York City; Cricoteka, Krakow; The Centre for Contemporary Art, Warsaw; and Kunstverein Leipzig. Lewis & Taggart are the recipients of the 2015/2016 Canada Council for the Arts Künstlerhaus Bethanien International Artist Residency award in Berlin, Germany.

Composition for three and more triangles is kindly supported by Kulturrådet:

Les mer om kunstneren..

Composition for three and more triangles (Conversation Piece)
Composition for three and more triangles (Conversation Piece)
Composition for three and more triangles (Conversation Piece)
Postcard collected in Berlin, flyer collected in St. John’s, Newfoundland, modified swizzle sticks collected at Heathrow airport, furniture springs, paint, varnish, 15 x 11 x 13 cm each
Composition for three and more triangles (Conversation Piece)
Postcard collected in Berlin, flyer collected in St. John’s, Newfoundland, modified swizzle sticks collected at Heathrow airport, furniture springs, paint, varnish, Two pieces: 15 x 11 x 13 cm each