Utstilling 11. august - 11. september 2016

Hanne Friis

Forvandlinger

Kunstnerforbundet er stolte av å presentere Hanne Friis’ utstilling Forvandlinger i overlyssalen. Friis har gjort seg bemerket de siste årene på blant annet Skulpturbiennalen 2013 (Vigeland-museet) og Vi lever på en stjerne (Henie Onstad Kunstsenter). Hun har også stått bak signifikante romutsmykninger både ved Sentralen i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås. Friis både viderefører og utfordrer den tekstile tradisjonen gjennom sine taktile, håndverksbaserte, skulpturelle og romlige verk. Hennes tekstilverk har bidratt til en fornyet interesse for tekstilkunst. I Kunstnerforbundet vil hun vise en serie nye verk som tar utgangspunkt i plantefargede tekstiler. Plantefarging er en gammel kunnskap med røtter langt tilbake. Interessen for plantefarger ble vekket da Friis fikk et dypere kjennskap til Hannah Ryggens kunstnerskap og hennes rike koloritt basert på plantefarget ull. Tekstilene i Friis’ utstilling er av ull og silkefløyel innfarget av materiale fra trær, sopp, planter og ulike lavtyper. Kunstneren har selv samlet inn de ulike vekstene og bearbeidet disse gjennom lagring og tørking. Fargingen av tekstilene innebærer ulike kjemiske prosesser og stadier inntil hun når frem til ønsket fargeskala. Etter fargingen former hun verkene for hånd med nål og tråd i en karakteristisk folde-søm. Tekstilet presses sammen til en kompakt struktur og slik endres stoffets opprinnelige ustabile form. Verkene får et organisk uttrykk med påminnelse om natur, ulike naturfenomener eller kropp og indre organer. Som frosset i en bevegelse gir de en fornemmelse av uhemmet vekst, kraft og forvandling. Verkene forholder seg til arkitekturen og utstillingsrommet, på subtilt eller dramatisk vis omformer de rommet.

Torsdag 18. august kl. 17: Kunstnersamtale mellom Hanne Friis og kunsthistoriker Marit Paasche
Fredag 26. august kl. 14: Visning av kleskolleksjonen TAKE ON ME, et samarbeidsprosjekt mellom Friis og designeren Synnøve Mo i forbindelse med Oslo Runway. Friis’ fargede silkefløyel danner utgangspunkt for Mos nye kolleksjon.
Hanne Friis er utdannet innen maleri og skulptur på Kunstakademiet i Trondheim (1992-96), men har siden studietiden arbeidet med tekstile materialer. Friis er representert med verk i museer som KODE i Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø og nylig innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo (2016). I de senere årene har hun hatt flere offentlige og private (Sparebankstiftelsen, Statoil) utsmykkingsoppdrag.

Les forøvrig Line Ulekleivs tekst om kunstneren:
“Gjennomtrukket av natur: Hanne Friis’ Forvandlinger

Samtlige tekstiler i denne utstillingen stammer fra et nært samarbeid med naturen. Det vil si: Ull og silkefløyel er farget av naturmaterialer, funnet og bearbeidet av Hanne Friis gjennom eksperimentelle kjemiske prosesser. Trær, sopp, planter og lav har gitt fibrene farge. Som lianer inn til en ideell urtilstand peker de plantefargede tekstilene på alternativ til industrielle kretsløp hvor kilden for lengst er mistet av syne. Trukket inn på samtidskunstscenen forteller disse koloristiske avtrykkene nesten automatisk om opphav, røtter og kjerne. Fra uminnelige tider har naturens råmaterialer vært en relativt allmenn tilgjengelig ressurs. Kunnskap om foredling og kultivering styrer mot en mer målrettet praksis.

Friis’ interesse for plantefarging tar direkte avsats i Hannah Ryggens arbeider, hvor plantefarget ull ga en nyansert tekstil palett. Der Ryggen kommenterte sin samtid gjennom vevd tekst og eksplisitt figurasjon, går Friis adskillig mer abstrahert til verks, og søker ekspressive, emosjonelle tilstander i sin skulpturelle tekstile praksis. Louise Bourgeois hylles uten omsvøp i en kokonglignende brunlig form; psykologiske og stilistiske avleiringer laget som et slags minnebilde.

Verkene i Forvandlinger er omhyggelig foldet og formet for hånd med nål og tråd, for deretter å presses kompakt sammen til svulmende, organiske masser. Et intimt utgangspunkt har øyensynlig vokst ut av proporsjoner. Det myke, silkete stoffet er føyelig og behagelig, som skapt for berøring. Samtidig truer det med å tippe over i en nytelsessyk avgrunn, en sanselig overdose. Lyse fargetoner, fra beige til rosa, bidrar til den grunnleggende ambivalensen man opplever i møte med disse arbeidene. Fargene antyder pompøse interiører og opprevne, tjafsete teaterkostymer, duse og barokt overdrevne om hverandre. De hinter også om hud havnet på avveie – uten underliggende kropp. Formene er tidvis klumpete, pløsete og oppblåste – og antyder en uttømt og funksjonsløs fysikalitet. En skjult innside gjør seg visuelt manifest i rommet, som innvoller. Noe vagt delikat og drapert skjener altså mot noe abjekt og monstrøst. Det inngående, og dedikerte håndverket er her en forutsetning. Tekstilene synes gjennomsyret, som stappet fulle av en vilje til form og fortetting. Like fullt virker de nervøse og uforutsigbare. De opptrer i en optimal kaskade i forkant av oppløsningen.

Naturens sykluser og ustoppelige vekst, fra spire til programmert utebbing, danner bakteppe for arbeidene i Forvandlinger. Det ligger en sårbarhet i dette stoffskiftet, men også en mer aggressiv, overfallende kroppslighet. Splittelsen i uttrykket gjenspeiler den konvensjonelle dualismen som strukturerer naturens sinnrike formregime; vekst og forfall. Disse amorfe arbeidene kroppsliggjør endringen som hovedregel. Flommen av sanseinntrykk er like hektisk som flyktig.

Romerske Ovids Metamorfoser har blitt stående som et nøkkelverk i vestlig litteratur og kunsthistorie, og gjengir i verseform mytologiske forvandlingshistorier. Nymfen Daphne unnslipper guden Apollons seksuelle overfall ved å bli transformert til et laurbærtre. Ikonisk transformasjon i et avgjørende øyeblikk, fra menneskelig form til vegetasjon, er også innpodet i Hanne Friis’ tekstiler. Forvandlingens nye former surkler i stoffet. Naturkreftenes potensielle kaos blir en konstant som streifer forbi Amor og stuper resolutt ned i jordsmonnet.

Les mer om kunstneren..

Forvandlinger
Saften fra trærne
Vil det vare?
Minne om LB
Installasjonsfoto fra utstillingen
6 Forvandlinger
Silkefløyel innfarget av eikeblader og bjørkebark og jern, 233 x 305 x 25 cm
1 Saften fra trærne
Silkefløyel innfarget av eikeblader, bjørkebark, grankongler og sopp. Håndsøm, 205 x 205 x 27 cm
5 Vil det vare?
Silke farget av messinglav, belyst av sol. Håndsøm, 154 x 35 x 18 cm
7 Minne om LB
Ull innfarget av steinlav. Håndsøm, 145 x 95 x 25 cm
Installasjonsfoto fra utstillingen
 Forvandlinger (detalj)
6 Forvandlinger (detalj)

Verena Winkelmann

Sone
Kunstnerforbundet er stolte av å presentere Verena Winkelmanns utstilling Sone i vindussalen. Winkelmann vil vise en serie nye fotografier med utgangspunkt i Verdal Fengsel. Dette er et pågående prosjekt som ble startet i november 2014. I 2017 vil Sone foreligge som bok. Kunstneren har fått fri tilgang til fengselet og besøkene har gitt henne innsyn i fengselsvesenet, de innsattes liv og bakgrunn, straff, plikter, rutiner, arkitektur og omgivelser. Som kunstprosjekt handler det grunnleggende om å fange inn en del av virkeligheten som vi vanligvis ikke har tilgang til.
Gjennom fotografiene følger vi Winkelmanns blikk på innsiden og utsiden av fengselet. Hun har fotografert de innsatte, omgivelsene, møbler, overvåkningskamera, spor etter føtter i bakken og lakenballer. Verdal Fengsel er et lavrisikofengsel plassert tett på omgivelsene rundt, det befinner seg bolighus rett på utsiden og gjennom gjerdene kan man titte inn i fengselsområdet. De marginale skillelinjene mellom å være innenfor og utenfor åpner for en refleksjon over det som skiller straff fra frihet. Fotografiene er vitnesbyrd om livet i fengselet blant annet knyttet til aktiviteter og plikter. De innsatte utfører ulike typer arbeid som å vaske, bygge paller og lage mat. Ettermiddagene og kveldene består i trening, spill eller tv-titting. Soningstiden innebærer en rotasjon av søvn, mat, aktiviteter og plikter. Det er en rutinemessig hverdag som innbyr til en annen erfaring enn det den enkelte opplever utenfor fengselet.
Winkelmann har gått inn i prosjektet med en empatisk holdning. Sone er forankret i samtaler med de innsatte og en refleksjon over hvordan kunsten kan formidle en tilstand og omgivelser der alt er tilrettelagt, overvåket, fylt av plikter og sameksistens mellom mennesker med ulik bakgrunn. Hva gir mening i en slik tilværelse og hvordan kan kunsten formidle livet i en overvåknings- og disiplineringsinstitusjon.
Verena Winkelmann (f. 1973) er utdannet ved Hochschule für Buchkunst und Grafik i Leipzig, hun har holdt en rekke separat- og gruppeutstillinger i Norge og internasjonalt. Hun er tilknyttet Galerie b2 i Leipzig. Winkelmann er innkjøpt av Skien Billedgalleri, Nasjonalmuseet og Leipziger Sparkasse. Hun er blant annet kjent for sitt fotografiske prosjekt Fathers som også ble utgitt som bok av Teknisk Industri AS. Her gikk hun inn i et studie av forholdet mellom far og barn.

Les mer om kunstneren..

Sone VI
Sone I
Sone X
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen
6 Sone VI
Giclée print på Canson Platiné, 310 gram 78,3 cm x 117,8 cm
1 Sone I
Giclée print på Canson Platiné, 310 gram 175,8 x 117,3
10 Sone X
Giclée print på Canson Platiné, 310 gram 78,3 x 117,8 cm
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen

Gunnar Aune

Kunstnerforbundet er stolte av å presentere Gunnar Aunes utstilling som åpner torsdag 11. august kl. 18.00. Aune vil vise en serie nye kulltegninger i salene i andre etasje. Dette er den fjerde separatutstillingen Aune holder i Kunstnerforbundet. Aune er en nestor innen tegning i Norge og har konsekvent dyrket kulltegningen som sitt medium. Han er også standhaftig når det gjelder type papir og underlag for kulltegningen. Motivene er alltid tegnet på Hanemühle papir som har en karakteristisk lett gulaktig karakter. Typisk for Aune er hvordan han lar motivet være omgitt av tomrom og befinne seg sentralt i formatet. Motivene fremstår som løsrevet fra sin kontekst. Dette har blitt en nærmest emblematisk måte å arbeide på. Det er som om ingenting skal få lov til å forstyrre selve motivet, samtidig som rommet rundt fremstår som nesten like viktig som figuren. Aune har gjennom hele sitt kunstnerskap holdt fast på figuren. Ved hans utstilling i Kunstnerforbundet i 2003 presenterte han en serie sittende figurer. Denne gang er det stående figurer som danner utgangspunkt for en serie figurfremstillinger som presenteres som en frise i rommet. Figurene har utgangspunkt i ulike forelegg som avisutklipp og kunstnerens egne skisser. Slik bygger de på inngående studier og observasjon av mennesker med skissen til grunn. Aune har en egen forkjærlighet for detaljer, eksempelvis nyansene i et klesplagg, et draperi eller de komplekse linjene i en fabrikkbygning.
Ved siden av frisen med stående figurer vil han presentere en serie kulltegninger som spiller ut ulike motiv, eksempelvis arkitektur, trær, ruiner og ulike figursammenstillinger. Utstillingen er et vitnesbyrd om Aunes fine og granskende blikk på omverdenen og hvordan han gjennom den enkle kullstreken evner å fange inn motivet på et stykke papir. Verkene viser Aunes eminente strek og drevne beherskelse av kullstiften. Klassiske motiv, teknisk dyktighet og respekt for tegningens og arkets karakter preger hans kunstnerskap.
Gunnar Aune (f. 1944) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (1967–70). Aune har vært lærer i frihåndstegning på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han har en rekke utsmykninger bak seg, blant annet i Vålerenga kirke (1978) og Vestby Rådhus (2001). Aune er innkjøpt blant annet av Norsk kulturråd, Nasjonalmuseet, Norges bank og Finansdepartementet.

Les mer om kunstneren..

Kvinne med mappe
Bondekone som hviler seg
Mann med lue
Soldat
Oppvarterske
1 Kvinne med mappe
kull på papir, 95 x 78 cm
3 Bondekone som hviler seg
Kull på papir, 95 x 78 cm
5 Mann med lue
Kull på papir, 95 x 78 cm
6 Soldat
Kull på papir, 95 x 78 cm
7 Oppvarterske
Kull på papir, 95 x 78 cm
Mann med ryggen til
Prest
Mann som bærer en frakk
Offentlig bygg
Trær
8 Mann med ryggen til
Kull på papir, 95 x 78 cm
9 Prest
kull på papir, 95 x 78 cm
12 Mann som bærer en frakk
kull på papir, 95 x 78 cm
15 Offentlig bygg
kull på papir, 101 x 90 cm
Trær
kull på papir, 104 x 85 cm
Oversiktsbilde fra utstillingen
Oversiktsbilde fra utstillingen