Utstilling 23. august - 21. september 2008

Lyche/Graff maleri   overlyssalen

Josefine Lyche og Ane Graff viser sitt nye samarbeidsprosjekt ”Remake” i overlyssalen. Prosjektet tar utgangspunkt i ”Fragments of Fear”, en utstilling duoen hadde på galleri 21:24 i 2003. ”Fragments of Fear” var en installasjon som besto av skulptur og veggmaleri. Motivmessig dvelte denne utstillingen ved det mørke, skygger og nett. Formene vekslet mellom matte og blanke overflater og materialer. Alt av arbeider ble holdt i sort/hvitt. ”Remake” er, som tittelen sier, en remake av denne utstillingen. Den nye installasjonen består av monumentale skulpturer. I arbeidene kan man finne klare referanser til minimalismen. Formene fra ”Fragments of Fear” er ikke lenger amorfe, men har funnet sin ”gestalt”.

REMAKE
What is it? It is going backwards and further backwards
The concept of “recursion”, as used by Rosalind Krauss, implies a temporal process of moving back. The term recursion itself is derived from the Latin for “a return” and refers to the feedback system on which computer programming is based. The term is applied in various ways to mathematics, linguistics and the like, to define or test a situation or idea by repeatedly applying a set of rules or conditions. Using a mode to question itself is what makes Krauss’ recursive gesture explicit, as the work flips back on its own patterns over and over again in order to move forward:

We march backwards into the future1

This is our recursive process:
1. Are we done yet? If so, return the results. Without such a termination condition a recursion would go on forever.
2. If not, simplify the problem, solve the simpler problem(s), and assemble the results into a solution for the original problem. Then return that solution.

Things should be made as simple as possible, but not simpler2

According to Occam’s Razor, a principle stated by the nominalist William of Occam, all conditions being equal, the simplest theory is the most likely to be true. In “The Nominal Three (to William of Occam)”, 1964, minimal artist Dan Flavin, inspired by William of Occam, to reduce his work to it’s bare essentials.

“The Nominal Three” is an arrangement of fluorescent tubes in a series of white units that follow the algebraic progression of 1+ (1+1) + (1+1+1), a simple formula of infinite counting arbitrary stopped at the number three. The ‘totality of the possible’ provides the content of the actual piece. In Remake, the exhibition as it exists is set against all the other potential versions of the work.

We look at the present through a rear view mirror3

The Recurrence Theorem states that a given image, when sliced and squashed hundreds of times, loses itself and turns into a snow of apparent “random bits”. However, when the process is repeated thousands of times, the image reappears, although at times marred with greater or lesser arbitrary noise and less of itself, the original image.

Whatever the image started out to mean has been clouded in a recurrance process. The effect is a stuttering, halfway presence. Imagine a stranger who has forgotten his name and importunes you, on the off chance that you know it. Only the basic forms of his name’s syllables are left. He is this show.

“But Fidgety Phil / He won’t sit still; / He wriggles / And giggles, / and then, I declare, / Swings backwards and forwards, / And tilts up his chair.” fn1. Marshall McLuhan fn2. Albert Einstein fn3. Marshall McLuhan

Om kunstnerne
Ane Graff har de siste årene gjort seg bemerket som tegner, men arbeider også med skulptur og fotografiske arbeider. Hun har deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland, sist på Tegnebiennalen 2008, Kunstnernes hus og ”Hardcore”, Sørlandets Kunstmuseum. Seneste separatutstilling var ”Fall into Matter” på STANDARD (Oslo), 2007.

Josefine Lyche har på få år etablert seg som en av de unge, norske kunstnere som arbeider stort romlig og inkorporer arkitektur spesifikt i sine verk. Det har gitt henne flere private og offentlige utsmykninger og prestisjefulle utstillinger. Hun var bl.a. med i Carnegie Art Award 2006 og er aktuell med ”Tomorrow Always Belongs to Us” i Gøteborg Kunsthall. Seneste separatutstilling var ”Cosmic Dropout” på 0047 i Oslo, 2007.

Utstillingen er gjennomført med støtte fra Vederlagsfondet.

Fragments of Fear
ReMake
Tribute (one piece)
Tribute (three pieces)

Fragments of Fear
installasjon

ReMake
glass, Mdf, stål

6 Tribute (one piece)
lakkert mdf, 152x152 cm

7 Tribute (three pieces)
lakkert mdf, 185x90x40 cm

Marte Aas fotografi   Vindussalen

Marte Aas viser utstillingen Torshovtoppen i galleriets vindussal. Prosjektet er basert på en 16 mm fargefilm med 6:14 minutters varighet og sammen med filmen viser hun et bokprosjekt over samme tema. Aas har ut i fra en interesse for begrepet ”by-landskap” gjennom flere år dokumentert den gamle skolehagen på Torshovtoppen.

Torshovtoppen er et område som ligger mellom Lilleborg og Torshovdalen, hvor Torshov skole ligger. Den gamle skolehagen ved nedlagte Torshov skole bærer preg av å være forfallen, men stedet brukes flittig av lokalbefolkningen. Stedet oppleves som et udefinert mellomrom, en pause i en bykropp som er preget av hensiktsmessige og formålstjenlige organiseringsvalg.Torshovtoppen ble i 2005, til store protester fra lokalbefolkningen, solgt av Statsbygg til det private nærings-utbyggerselskapet Bastia eiendom. Bastia eiendom ønsker en omregulering av området, slik at det kan bebygges.

Aas er i sitt prosjekt opptatt av ideologier omkring by og byplanlegging og mulige konsekvenser av disse. Hva skjer med slike områder som Torshovtoppen når det offentlige rom går over til å være privateid, priviligert rom? I priviligerte rom finnes det et mangfold av uttalte og uuttalte parametre som begrenser visse menneskers adgang, f.eks. kulturelle forskjeller, økonomiske ressurser, sosiale ritualer, osv. Å få adgang til et rom er å være representert. Hvem blir i fremtiden representert på Torshovtoppen? Hvem er det som kommer til å skape dette sosiale rommets fortelling, og for hvem?

Aas 16-mmfilm om Torshovtoppen representerer en del av dette rommets fortelling. Filmen vil vise stedet gjennom 3 årstider, sommer, høst og vinter, og hendelsene i filmen er hverdagslige, ikke-spektakulære, men viktige som dramaturgisk omdreiningspunkt. Filmen følges av et lydspor, som er kontentum-lyd fra stedet. Aas vil samtidig presentere en bok med 28 fotografier fra Torshovtoppen. Boken vil være ustiftet slik at hvert ark kan tas ut og bli til en plakat i format 57×81 cm.
Marte Aas er utdannet ved Högskolan för Fotografi och Film, Göteborgs Universitet og Statens Kunstakademi. Hun har deltatt i en rekke kollektive utstillinger, og holdt flere separate utstillinger i inn – og utland. Hennes arbeider er innkjøpt av Museet for Samtidskunst, Trondheim Kommune, Kiasma – Museum of Contemporary Art, Helsinki, Kunst på arbeidsplassen, Kunst i skolen, Norsk Kulturråd, Pilotgalleriet Akershus, Nordea, Norsk Hydro og Telenor.

Les mer om kunstneren..

Torshovtoppen
Torshovtoppen
Torshovtoppen
2 Torshovtoppen
foto
Torshovtoppen
foto
2 Torshovtoppen
foto

Giske Sigmundstad grafikk   2. etasje

Giske Sigmundstad viser utstillingen Silent Movement med ny grafikk i galleriets lille sal i 2. etasje. Utstillingen består av etsninger i svarthvitt og farger.

Sigmundstads grafiske trykk er holdt i et figurativt, fortellende og symbolsk formspråk. Hun antyder historier som åpner dører inn til en indre og ytre virkelighet hos personene som er avbildet. De befinner seg ofte i en eksistensiell mellomfase, i en forflytning fra en livssituasjon til en annen. Situasjonene er intimt skildret, og atmosfæren ligger nær opptil det melankolske. Oppbruddet, reisen og huset utgjør sentrale elementer i den tematiske behandlingen. Lyset er et annet viktig virkemiddel, både symbolsk som en livgivende kraft og formalt som et modellerende verktøy.

Sigmundstad arbeider innen en billedform som kan spores tilbake til gamle ukeblader, filmer og tegneserier. Skikkelsene synes å ha sin opprinnelse på 50-tallet med stiliserte klesdrakter og daterte reiseeffekter. Den sjenerøse fargebruken og kraftige lys/skygge-prioriteringen kan lett henføre betrakteren til et øyeblikk fra en film noir-scene. Motivene er preget av en innstendig stillhet og langsomhet. Figurenes plassering i rommet og arkitekturens skjematiske fremstilling, gjør det naturlig også å trekke paralleller tilbake til renessansens freskomalerier.

Sigmundstad er utdannet ved SHKS, Oslo og Fortman Studio, Firenze. Hun har deltatt på en rekke kollektive utstillinger og hatt flere separatutstillinger i inn – og utland. Sigmundstad har mottatt priser på internasjonal grafikkbiennaler. Hennes arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, Utenriksdepartementet, Helsebygg Midt-Norge, Norges Bank med flere.

Les mer om kunstneren..

Dam
Reisen begynner
Reisen II
Søstre
Vinter
Dam
etsning
13 Reisen begynner
etsning, 24x23 cm
7 Reisen II
etsning, 23x24 cm
5 Søstre
etsning, 23x24 cm
2 Vinter
etsning, 23x24 cm

Kari Håkonsen glassobjekter   2.etasje

Kari Håkonsen viser utstillingen Mellomverk i galleriets 2. etasje. Utstillingen består av en serie glassarbeider med inspirasjon fra tradisjonell kvinnekunst. Håkonsen har latt seg fascinere av det kunstneriske og tekniske nivået slike objekter ofte har. Ved hjelp av glassblåsing, sliping og sandblåsing lager hun glassobjekter inspirert av mønster og dekor på heklede tekstiler.

Håkonsen arbeider i blåst og frihåndsformet glass både med skulpturelle og funksjonelle objekter i grenseland mellom de velkjente begrepene kunst, håndverk, kunsthåndverk og design. For henne foregår skaperprosessen direkte i materialet. Under arbeidet med glasset oppstår uttrykket. Samarbeidet, det fysiske og det umiddelbare i prosessen, sammen med den intense varmen skaper et dynamisk miljø som er essensielt for hennes kunstneriske utvikling.

Håkonsen har i serien Mellomverk forlatt funksjonelle referanser helt og står igjen med en fri skulpturell form ikke ulik hennes tidligere serier Mellom rom og Nest. I motsetning til disse, som var laget i massivt glass, er arbeidene i serien Mellomverk laget med utgangspunkt i frihåndsblåste former i tynt glass. Det sandblåste mønsteret gjennombryter glasset og etterlater et delikat nettverk av skjøre glassforbindelser. Uttrykket preges av stramme, dynamiske former opp mot en intrikat overflate og et materiale som er strukket til det absolutt ytterste av sin tålegrense.

Kari Håkonsen er utdannet fra The Surrey Institute of Art and Design, England Ba (hons) 3DD, Glass, Glasskolan i Orrefors, Sverige, og Statens Lærerskole i forming på Blaker, Norge. Hun har deltatt på en rekke kollektive utstillinger og hatt flere separatutstillinger i inn – og utland.

Håkonsens arbeider er innkjøpt av Statsbygg for Den Norske Ambassade i Berlin, Det Kongelige Slott, Norge, Kunstindustrimuseene i Oslo, Trondheim og Bergen, Utenriksdepartementet til ambassaden i Stockholm, Finnskogen kunstsamling, Utenriksdepartementets kunstsamling, og Nasjonalbiblioteket, Oslo med flere.

Les mer om kunstneren..

Mellomverk
Mellomverk, korall
Mellomverk, oker
Mellomverk, rosa
Mellomverk
Mellomverk
8 Mellomverk, korall
frihåndblåst glass, høyde 17 cm
7 Mellomverk, oker
frihåndblåst glass, høyde 33 cm
13 Mellomverk, rosa
frihåndblåst glass, høyde 33 cm
4 Mellomverk
frihåndblåst glass, høyde 32 cm
Mellomverk, korall
10 Mellomverk, korall
frihåndblåst glass, høyde 20 cm