Utstilling 28. februar - 31. mars 2019

Tiril Hasselknippe

Forest of my Eye
Overlyssalen
28.02.-31.03.2019

I Tiril Hasselknippes utstilling Forest of my Eye utgjør støpte elementer i betong to søylerader i Kunstnerforbundets overlyssal. Foten og hodet av hver søyle er utformet som en øy og på toppen balanserer små vannkar fylt med vann, småstein, grus, sand og kull. Samlet danner søylene et urtids-filtreringssystem basert på trinnvise renselsesprosesser. Øygruppen refererer til akvedukter fra romertiden: arkader som inneholdt vannledninger basert på vannets naturlige løp som førte vannet gjennom terrenget.

Et lydarbeid med instrumentet waterphones omfavner utstillingen med skjelvende toner av vibrerende vann. Tonene fremkalte for femti år siden assosiasjoner til fremtidens mystikk og spenning i horror og sci/fi filmer. Utstillingen Forest of my Eye forankrer historiske forbindelseslinjer med skjøre fremtidsvisjoner gjennom en løsning som vakler på søyler. Den store dommedagen er i Hasselknippes utstilling i Kunstnerforbundet erstattet med mange små avgrunner i en filmatisk scenografi fra et fremtidig post-apokalyptisk samfunn.

Ved å undersøke aspekter som ansvarsfraskrivelse, isolasjon, stengsler og mistillit i menneskelige kriser peker Hasselknippe på samfunnets forhold til grunnleggende infrastruktur. Med sine instrumenter for overlevelse stiller hun spørsmål ved vårt behov for overføring av kunnskap om primære byggeteknikker og elementære løsninger og hjelpemidler.

Tiril Hasselknippe (f. 1984, Arendal) bor og arbeider i New York. Hun har sin MFA fra Kunstakademiet I Malmø i 2013, hvor hun deltok i et utvekslingsprogram ved The Cooper Union i New York. Hasselknippe har hatt en rekke separatutstillinger ved institusjoner som DREI, Cologne, DE; Tranen, København, DK; Kunstverein Braunschweig, DE; og Bianca D’Alessandro, København, DK for å nevne noen. Arbeidene hennes har vært vist i gruppeutstillinger ved visningssteder som New Museum Triennalen: Songs for Sabotage; CCC OD i Tours, FR; Magenta Plains, A Palazzo Gallery, Brescia, ITL; Astrup Fearnley Museet, Oslo, NO; og Stavanger Kunstmuseum, Stavanger, NO. Hun har gjennomført utstmykninger ved Klostergårdensidrotsplats, Lund Konsthall og Lund Municipality, Lund, SE og Institute of Water Science, Lund University og Statens Konstråd, Lund, SE, og jobber for tiden med en utsmykning for KORO til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som åpner i 2020.

Les mer om kunstneren..

Installasjonsfoto
Forest of my Eye (detalj)
Oversiktsbilde fra utstillingen
Installasjonsfoto
1 Forest of my Eye (detalj)
1 Oversiktsbilde fra utstillingen

Elisabeth Haarr

Øvelser

I en serie nyproduserte arbeider viser Elisabeth Haarr i utstillingen Øvelser tekstile verk i form av konsentrerte og forenklede kjoler. Elisabeth Haarr er anerkjent som en av Norges mest sentrale kunstnere og har en kunstnerisk praksis som spenner over mer enn femti år. Som kunstner og aktivist har hun vært opptatt av politiske spørsmål knyttet til tekstilkunstens vilkår, feminisme, og maktkritikk.

Siden 2009 har kunstneren arbeidet med kjolen som kunstnerisk motiv i et feministisk perspektiv. I utstillingen i Kunstnerforbundet kan det synes som om kjolene er i ferd med å gå i oppløsning – de befinner seg midt i en transformasjon. Elisabeth Haarr lar hendene og materialene styre prosessen. Ved å grave ned de tekstile arbeidene blir verkene en undersøkelse av destruksjon og forfall. Materialene er behandlet i brent jord, kalk, kaffe, te og urin. Kjolene fremstår som tekstile søyler i Kunstnerforbundets arkitektur. Som skjøre kropper – spunnet, farget og sydd for hånd – aktiverer Haarrs arbeider en fortelling om dagsaktuelle tematikker som problematiserer usynliggjøring, undertrykkelse og kampen om kvinnekroppen.

Tittelen på utstillingen henspiller på ideen om livet som en øvelse. Haarr stiller spørsmål knyttet ved vår evne og vilje til å søke nye erfaringer og ny kunnskap. Øvelser setter samtidig spor som vitner om at hver erfaring er et avtrykk av tid. Gjennom eksperimentelle øvelser gir Haarrs arbeider innsyn i et arbeid som kobler materielle prosesser til kroppslige erfaringer.

Elisabeth Haarr (født 1945, Hamar) bor og arbeider i Kristiansand. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1963–1967) og har undervist ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Hennes første separatutstilling var i 1973 ved Oslo Kunstforening. Siden har hun hatt separatutstillinger ved visningssteder som blant andre UKS (Oslo), Bergen Kunstforening, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Galleri F15 (Moss), Stavanger Kunstforening og Kristiansands Kunstforening. Hennes seneste separatutstillinger er utstillingene Strid ved Kunsthall Oslo i 2016 og Garderoben ved Kristiansand Kunsthall i 2017. Haarr har deltatt i gruppeutstillinger som Krigens skygge på Kunstnernes hus, Oslo (2015), FÖRBANNAD VARE DU ved Kunstnerforbundet (2015), Unwoven World: Beyond the Pliable PlaneOCA (2014), Hold stenhårdt fast på greia di ved Kunsthall Oslo (2013) og Kunsthall Stavanger (2014).

Haarrs arbeider er representert i samlinger som Nasjonalmuseet, Sørlandets Kunstmuseum, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Sogn og Fjordane Museum, KODE, og Universitetet i Tromsø. I 2000 ble hun tildelt Ulrik Hendriksens Ærespris og i 2014 ble hun tildelt Rune Brynestad minnestipend.

Parallelt med Elisabeth Haarrs utstilling i Kunstnerforbundet vises separatutstillinger av Tiril Hasselknippe og Andreas Siqueland.

Les mer om kunstneren..

Installasjonsfoto
Installasjonsfoto
Aske
Oppbinding
Ennå liv
Installasjonsfoto
Installasjonsfoto
7 Aske
Bomull, silke, aske
6 Oppbinding
Ull, håndspunnet/håndvevet silke, jord, te, kaffe, gaffatape
5 Ennå liv
Taft, kobbertråd
Aske og Fjærefunn
Malt søyle og Vokset
Aften
Kalket knute
Kalket knute (detalj)
7 & 8 Aske og Fjærefunn
Plast, bomullstråd / Bomull, silke, aske
3 og 4 Malt søyle og Vokset
Plast, akryl / Voksbehandlet bomull/lin, silketråd
10 Aften
Jordbehandlet silke (crepe de chine)
11 Kalket knute
Kalkbehandlet silke
11 Kalket knute (detalj)
Kalkbehandlet silke
Mørk knute (detalj)
9 Mørk knute (detalj)
Farget silke

Andreas Siqueland

Bridges, Arches and Pathways
Salene i 2. etasje
28.02.-31.03.2019

Andreas Siqueland har til sin utstilling Bridges, Arches and Pathways arbeidet frem sitt eget assosiasjonsrom for maleri ved å bygge en 1:1 modell av utstillingsrommene på Kunstnerforbundet i hagen på gården der han bor. Funnede restmaterialer har blitt til blindrammer for å spenne opp lerreter tilsvarende størrelsen for hver vegg i utstillingslokalet. På denne måten har byrommet blitt flyttet ut i naturen og veggene på Kunstnerforbundet blitt eksponert for naturkreftene.

Siqueland har i flere år arbeidet med stedsrelaterte undersøkelser i maleri. Å se på forholdet mellom atelier- og utstillingssituasjonen har vært en viktig del av denne prosessen. Denne utstillingen har derimot sitt opphav på et toalett. Som tidligere ansatt teknikker malte Siqueland Kunstnerforbundets toalettlokale. Minnet om rommets underlige utforming med nisjer og buer ble utgangspunktet for en mental reise som har resultert i en ny malerisk verden spesialtilpasset Kunstnerforbundets lokaler. Den buede veggen på toalettet ledet tankene først til Paris, lysets og speilingens by, hvor kunstneren selv hadde et residensopphold etter at han hadde arbeidet på Kunstnerforbundet. Byens mange passasjer, broer og underganger ble raskt til en arbeidstittel for dagdrømmeren. I tankestrømmen dukket Walter Benjamin opp, filosofen som skrev sitt siste uferdige verk med utgangspunkt i arkadene, de glassdekte gatene i Paris fra begynnelsen av det 19. århundre. Her i forgjengeren til dagens kjøpesentre fikk flanøren utspille sine lyster uten bekymring for værgudenes dumdristige påfunn. Denne arkitekturen ble til en ramme for maleriet.

Det er veggens fortelling, deres reise, denne utstilling i stor grad handler om. Buen representerer for meg en passasje eller skifte i tid og rom. Den har noe med riter og forvandling å gjøre. Det er noe monumentalt over denne arketypiske formen, åpen og lukket på samme tid som jeg synes er interessant i forhold til hvordan vi forholder oss til natur i dag. Om vegger kunne snakke ville de kanskje drømme om å være en hvit søylegang? Arkadene jeg hadde skisset opp ble fort invadert av planter. Det var som om den omliggende naturen trengte seg inn gjennom lerretet. Det var ikke bare innbilning.

Etter noen regnskurer kom det første soppangrepet. Oversvømmelse og planteinvasjonen marker starten på en sikker nedbrytning, et slags inferno for en vegg. Gjennom en utstillingsinvitasjon ble jeg oppmerksom på fenomenet Plant Blindness, et slags syndrom som rammer bymennesker, og kanskje også byrom, som mister kontakt med naturen og har problemer med å gjenkjenne den. Da kan man sikkert som vegg i et lukket bylokale bli overrasket over at den faktisk finnes! Desto mer jeg arbeidet ble jeg mer og mer overbevist om at jeg og veggene rundt meg hadde blitt rammet av en slik tilstand og at maleriet var et forsøk på å komme denne situasjonen til livs. Plantene tok mer og mer over rommets tanker og dets frie vilje. Jeg gikk inn i omgivelsenes drakt. Monstervannliljer og ondt sjøgress snek seg inn i søylegangene. Det var som om et fremtidsscenario var i ferd med å utspille seg, en situasjon hvor oversvømmelse hadde ført til at menneskene måtte flykte og plantene hadde tatt over byrommet og bevisstheten. Månedene gikk og så var vinteren plutselig der. Isregn førte til at malingen ikke lenger ville feste seg til lerretet. Jeg gikk i gang med å bygge et provisorisk tak og gulv og fikk satt inn to vedovner slik at malingen skulle få en sjans til å tørke. Fra å være et rom åpent mot naturen ble rommet gradvis beskyttet mot naturkreftene. Arbeidet endret seg og føltes mer og mer som en slags merkelig vinterhage, et apokalyptisk panorama gradvis omdannet til et mytologisk interiør stadig truet av den fallende tyngden på taket.

- Andreas Siqueland

 Andreas Siqueland (f. 1973) bor og arbeider på Hadeland. Han har sin utdannelse fra Haute École d’Art et de Design i Génève og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. I 2013 var han ferdig som stipendiat ved Kunstakademiet / Kunsthøgskolen i Oslo. I tillegg til egen praksis samarbeider han med Anders Kjellesvik i kunstnerduoen aiPotu. Siqueland har hatt separatutstillinger på blant annet Galleri F15 (Moss), Regina Rex (New York), Trøndelag Senter for Samtidskunst, Kunstnernes Hus og Henie Onstad Kunstsenter. Han har vært med i gruppeutstillinger på The Logan Center for the Arts (Chicago), Momentum Biennalen, The Banff Center for the Arts, i8 (Reykjavik), Sydney Biennalen.

Les mer om kunstneren..

Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
installasjonsfoto fra Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
installasjonsfoto fra Bridges, Arches and Pathways
teatermaling på bomullslerret
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
teatermaling på lerret
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways
Installasjonsfoto -Bridges, Arches and Pathways