Gunn Harbitz
Fundert i stein
Overlyssalen

Fundert i stein er billedhogger Gunn Harbitz siste årsverk hvor hun viser steinskulpturer som inviterer til berøring. Det er slik hun jobber med stedsspesifikke uteprosjekter, og med forflytning inn i gallerirommet gjøres ingen unntak. Harbitz jobber med bevegelige landskap og taktile bergarter, og beskriver stein som et elastisk, snarere enn et fullt ut kontrollerbart materiale.

Skulpturene er bevegelsesformer som bøyer seg ned mot gulvet – mørk syenitt i møte med Overlyssalens lyse marmor. Publikum kan kjenne på, bevege seg inn under, over og igjennom, og ikke minst lene seg mot de taktile og myke steinene. "Når skulpturene bukter seg ned, vil jeg sitte på gulvet med skulpturens silkemyke overflate mot ryggen," oppfordrer kunstneren.

Damien Ajavon
A Woolen Odyssey
Vindussalen

Trå inn i et land der ull blir mer enn bare et materiale – det forvandles til et narrativ, en reise gjennom det taktile landskapet av minne og nysgjerrighet. Utstillingen gir et innblikk i kunstnerens verden – en verden der tekstur, nøytrale farger og form flettes sammen for å skape en multisensorisk opplevelse. Her blir man møtt av ullens myke knitring og den svake duften av lanolin som dveler i luften. Her tar inspirasjonen form, og vever tråder av minner og fantasi til håndgripelige former.

I Damien Ajavons arbeider trer fortellinger om afrikansk og vestlig bakgrunn fram. Ajavon stiller spørsmål ved våre forestillinger om kunsthåndverk og identitet når hen undersøker tradisjoner knyttet til tekstil, materialitet og teknikk.

Linn-Mari Staalnacke
The Hand Smells Of Fear
Kabinettet

Tittelen på Linn-Mari Staalnackes utstilling viser til det nonverbale språket, som hun ser på som erfaringsbasert. Hennes maleriske praksis kretser rundt spørsmål relatert til identitet og kultur. Kunstneren er født og oppvokst i Finnmark, og en stor del av hennes bildeverden har sin opprinnelse i kulturen og omgivelsene på hjemstedet. 

Naturen forbindes med det mytologiske og magiske, fargene og det omsluttende lyset og mørket. I maleriene framstilles abstraherte og oppløste landskap i grenselandet mellom virkelighet og fantasi. Scenene som spilles ut på lerretet, kan fortone seg som ritualistiske og absurde.

Marius Mathisrud
Hvorfor Du Sluttet å Eksistere
Salene i 2. etasje

«Jeg må spørre; blir vi ikke stadig likere i jakten på det særegne individet vi tror finnes i oss selv? Vi hverken ser eller aksepterer at verktøyene som brukes i denne jakten er illusoriske og devaluerer selve ideen om individualitet. Vi er alle genuine fakes, med en kollektiv overbevisning om at det unike og egenartede finnes. Vi må for all del sørge for at livsløgnen me ber på aldri skal tas vekk fra oss. 

Filmen I AM EKHO er den konseptuelle nerven som samler utstillingen til en enhet. Den skytes ut av en projektor som står ut av ryggraden til en generisk (made in China?) gudinne. I filmen følger vi et individ (hvis det kan kalles et individ?) i en tid der individualitet og egenart ikke lenger eksisterer. Ekho, som er navnet på protagonisten, kjemper en indre eksistensiell kamp. Ekho kan hverken uttrykke seg verbalt, vise følelser, eller ha noen form for individuell egenart. Dette individet har mistet alt det som gjør at mennesket kan kalle seg menneske.»

Utdrag fra essay av Igory Mansotti.