Kunstnerforbundet ble opprettet i 1910 av yngre, profilerte kunstnere og er i dag et av Skandinavias eldste kunstnerstyrte gallerier. Kunstnerforbundets utstillingsarkiv gir et unikt historisk innblikk i norsk kunstoffentlighet og inneholder verkslister fra utstillinger på Kunstnerforbundet fra 1910 og frem til i dag.

Kunstnerforbundets omfattende utstillingshistorikk rommer komplekse fortellinger om synliggjøring og usynliggjøring, likestilling og kunstnerpolitikk, maktkamper og presseboikott, innsamlingsaksjoner, spanskesyken, verdenskrig og kunsttyveri – om høykultur og lavkultur, konflikter og uventede allianser.

Fra starten av tok Kunstnerforbundet en sentral plass i Oslos og landets kunstliv. Institusjonen viste tidlig kunstnere som Henrik Sørensen og Jean Heiberg, og de kvinnelige kubistene Ragnhild Keyser, Ragnhild Kaarbø og Charlotte Wankel, side om side med Erik Werenskiold, Christian Krohg, Theodor Kittelsen, Edvard Munch og Nikolai Astrup.

Kunstnerforbundet var også tidlig ute med å presentere den internasjonale avantgarden og formidlet kunst- og kulturimpulser utenfra til et norsk publikum. Allerede i 1916 ble Picasso, Matisse og Léger vist i Kunstnerforbundet. Senere fulgte store mønstringer med blant andre Braque, Courbet, Manet, Redon, Cézanne, Gauguin, Klee, Dalí, Kandinsky, Sophie Taeuber-Arp, Man Ray, Nam June Paik, Lucian Freud, Francis Bacon og Barbara Hepworth.

Parallelt med de nasjonale og internasjonale mønstringene har kunsthåndverket stått sentralt siden oppstarten. I 1911 arrangerte arkitekten Arnstein Arneberg en utstilling med anvendt kunst. Dette ble innledningen til en ubrutt tradisjon der Kunstnerforbundet har hatt en viktig rolle i visningen og formidlingen av kunsthåndverk.

Kunstnerforbundets samlede arkivarbeid bygger på det omfattende forskningsarbeidet kunsthistoriker Anny B. Fremmerlid gjennomførte i forbindelse med institusjonens 100-årsjubileum i 2010. Hennes forskning og oversikter over Kunstnerforbundets utstillingshistorikk har lagt det strukturelle grunnlaget for den videre kartleggingen og systematiseringen av arkivet.

Den første delen av Kunstnerforbundets arkiv ble overført til Nasjonalbiblioteket i 2018. I løpet av de siste årene har kunsthistoriker Sissel Ree Schjønsby videreført arbeidet gjennom en omfattende gjennomgang av den andre delen av driftsarkivet, som omfatter perioden fra ca. 1945 til 2010. Materialet er blitt sortert, katalogisert og overlevert til Nasjonalbiblioteket.

Arkivmaterialet består blant annet av kunstnermapper, korrespondanse, drifts- og resepsjonsarkiv, protokoller, anmeldelser, fotoarkiv, avisutklipp, verkslister og håndskrevne utstillingsprotokoller. Gjennom overdragelsen til Nasjonalbiblioteket er materialet sikret for fremtiden og gjort tilgjengelig for forskning og offentlig bruk.

Kunstnerforbundets arkiv hos Nasjonalbiblioteket er tilgjengelig ved henvendelse til Spesiallesesalen.

Parallelt med dette arbeidet har Kunstnerforbundets stab videreført arbeidet med Fremmerlids utstillingsoversikt og gjennomgått alle verkslister som befinner seg i huset. I samarbeid med Videoverkstedet er verkslistene blitt digitalisert og gjort tilgjengelige på nett gjennom en egen arkivportal, utviklet i samarbeid med designer og webutvikler Trond Mjøen.

En stor takk rettes til Bergesenstiftelsen, Kulturrådet og Fritt Ord som har støttet prosjektet.

Utstillinger som Fremfor ligger fremtiden (2022), Bildene vil forsvinne – ildfluer, søvnløshet og glemsel (2021), Grafikk fra samlingen (2019) og Vis meg din hage (2019) har tatt utgangspunkt i Kunstnerforbundets arkiv. Prosjektene aktualiserer og rekontekstualiserer materialet med mål om å avdekke og undersøke nye perspektiver i institusjonens historie.

Kunstner Hege Nyborg har lagt ned et omfattende arbeid med å kartlegge den såkalte OppSamlingen – en ufrivillig samling bestående av over 700 oppsamlede og gjenglemte kunstverk som befant seg i kriker og kroker i alle fem etasjer i bygget fra 1870. Dette arbeidet la grunnlaget for utstillingen Fremfor ligger fremtiden (2022), kuratert av Kari Skippervold.

Kunstnerne Elise Storsveen, Ragnhild Aamås og Helene Duckert har også arbeidet med arkivmaterialet gjennom forskning og kunstneriske undersøkelser. Arbeidet har blant annet omfattet statistiske gjennomganger av kjønnsbalanse og utstillingshistorikk, samt utvikling av foredrag, tekster og performative formidlingsprosjekter.

Kunstnerforbundets utstillingshistorikk strekker seg tilbake til institusjonens første juleutstilling i 1910. Gjennom digitalisering av verkslister og arkivmateriale er dette materialet gjort søkbart og tilgjengelig som en viktig kilde til norsk kunsthistorie.

I samarbeid med Sissel Ree Schjønsby har Kunstnerforbundet gjennomgått institusjonens resepsjons- og utstillingshistorie. Arbeidet bygger på forskningen og oversiktslistene som kunsthistoriker Anny B. Fremmerlid utarbeidet i forbindelse med Kunstnerforbundets 100-årsjubileum. Kartleggingen av samtlige utstillinger siden 1910 har vært en omfattende oppgave med registrering og systematisering av materialet.

Dette arbeidet har gjort det mulig å digitalisere mer enn 1 050 verkslister. I samarbeid med Videoverkstedet er de fysiske listene blitt reprofotografert, OCR-behandlet og lagret som søkbare PDF-filer. Filene er merket med år, måned og dato for utstillingen, og materialet kan navigeres gjennom en samlet utstillingsliste med kronologisk oversikt over alle utstillinger, inkludert kunstnernavn, dato og filnavn.

Verkslistene inneholder opplysninger om kunstnere, utstillinger og verk, blant annet titler, priser, teknikker, mål og materialbeskrivelser. De speiler sin samtid, og enkelte inneholder også fotografier, illustrasjoner og tekster som setter kunsten inn i en historisk kontekst. Eksempler er Jean Cocteaus og Guillaume Apollinaires tekster til Den Franske Utstilling i 1916, Finn Nielssens introduksjon til Vårutstillingen i 1945 og utstillingen Kvinners bilder: Malerinner i Norge før 1900 fra 1982.

I enkelte perioder ble det ikke produsert trykte verkslister, trolig på grunn av begrensede økonomiske og praktiske ressurser. Særlig i årene rundt andre verdenskrig og i deler av 1930-årene ser det ut til at utstillingene kun er dokumentert gjennom håndskrevne oppføringer i protokoller.

Det gjenstår derfor fortsatt et omfattende arbeid med å identifisere og supplere manglende verkslister fra institusjonens tidlige arkiv. Dette materialet oppbevares i dag i Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelig via Spesiallesesalen. Kunstnerforbundet håper i neste fase å kunne gjennomgå, fotografere og digitalisere disse protokollene slik at også dette materialet kan integreres i arkivportalen.

Foreløpig kan de digitaliserte verkslistene gjøres tilgjengelige ved forespørsel. Kontakt oss gjerne på e-post.

Arkivportalen publiseres våren 2026.

En stor takk rettes til Bergesenstiftelsen og Kulturrådet som har muliggjort dette prosjektet.