Kunstnerforbundet ble opprettet i 1910 av yngre profilerte kunstnere og er et av Skandinavias eldste kunstnerstyrte gallerier. Kunstnerforbundets komplette utstillingsarkiv gir et helt unikt historisk innblikk i norsk kunstoffentlighet, og inneholder verkslister fra alle utstillinger på Kunstnerforbundet fra 1910 og frem til i dag.

Kunstnerforbundets omfattende utstillingshistorikk inneholder komplekse fortellinger om synliggjøring og usynliggjøring, om likestilling og kunstnerpolitikk, om maktkamper og presseboikott, om innsamlingsaksjoner, spanskesyken, verdenskrig og kunsttyveri, høykultur og lavkultur, konflikter og uventede allianser.

I samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Anny B. Fremmerlid og Sissel Ree Schjønsby jobber Kunstnerforbundet med å sikre dokumentasjon, digitalisering og tilgjengeliggjøring av en komplett utstillingshistorikk. Målsetningen for prosjektet er å videreformidle Kunstnerforbundets rike historie, og samtidig fortelle historien om samtidskunsten og formidlingen av denne i Norge gjennom over 110 år, til et bredt publikum.

Synliggjøring og aktualisering av arkivmaterialet aktiveres gjennom ulike formidlingsprosjekter i Atelier Kunstnerforbundets og Kunstnerforbundets programvirksomhet. For å kunne utløse potensialet arbeider vi med å sikre og tilgjengeliggjøre materialet, og på den måten kunne invitere inn kunstnere, forskere, kunsthistorikere og andre fagfolk til å undersøke og forske i arkivet.

Allerede fra starten i 1910 tok Kunstnerforbundet sin selvfølgelige plass som et sentralt forum for Oslos og landets kunstliv. Kunstnerforbundets utstillingsprogram speiler 113 år med formidlingsiver for nye retninger i samtidskunsten uten å miste av syne en større, historisk kontekst. Fra første stund så institusjonen viktigheten av å vise kunstnere som Henrik Sørensen og Jean Heiberg, eller de kvinnelige kubistene Ragnhild Keyser, Ragnhild Kaarbø og Charlotte Wankel side om side med Erik Werenskiold, Christian Krohg, Theodor Kittelsen, Edvard Munch og Nikolai Astrup.

Kunstnerforbundet var også tidlig ute med å presentere den internasjonale avantgarden og formidlet kunst- og kulturelle impulser utenfra til et hjemlig publikum. Allerede i 1916 ble Picasso, Matisse, Legér, m.fl. vist i Kunstnerforbundet. Senere fulgte store mønstringer med Braque, Courbet, Manet, Redon, Cézanne, Gauguin, Klee, Dalí, Kandinsky, Sophie Taeuber-Arp, Man Ray, Nam June Paik, Lucian Freud, Francis Bacon og Barbara Hepworth for å nevne noen.

Parallelt med de nasjonale og internasjonale mønstringene har også kunsthåndverket stått sentralt siden oppstarten av Kunstnerforbundet. I 1911 arrangerte arkitekten Arnstein Arneberg en utstilling med anvendt kunst. Det ble innledningen til en ubrutt tradisjon der Kunstnerforbundet har hatt en avgjørende rolle i visningen og formidlingen av kunsthåndverk.

Gjennom de siste årene har Kunstnerforbundets stab i samarbeid med bl.a. kunstner Hege Nyborg og kunsthistoriker Sissel Ree Schjønsby gjennomgått vår over hundreårige resepsjonshistorie, samt over 700 oppsamlede og gjenglemte kunstverk lagret i kriker og kroker i vårt bygg, opprinnelig fra 1870. Kunsthistoriker Anny B. Fremmerlid har også gjennomført et stort forskningsarbeid i anledning Kunstnerforbundets 100-årsjubileum i 2010, og en kronologisk og alfabetisk oversikt over samtlige utstillinger og utstillere gjennom de første 100 årene har blitt tilgjengeliggjort i et søkbart nettarkiv.

Kunstnerforbundets arkivmateriale blir etappevis overført til Nasjonalbiblioteket (herunder bla. driftsarkiv, protokoller, anmeldelser, fotoarkiv, avisutklipp og utstillingsprotokoller). Gjennom sortering, overdragelse og tilgjengeliggjøring av vårt arkiv ønsker vi å sikre at vår felles historie og arv vil flyttes fra potensielt skadelig klima ved kun én lokasjon, til Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo og Mo i Rana hvor materialet håndteres av profesjonelle. Kunstnerforbundets arkiv som befinner seg i Nasjonalbiblioteket er tilgjengelig ved henvendelse til Spesiallesesalen.

Som en del av det store arbeidet med å kartlegge og få oversikt over våre arkiv har alle Kunstnerforbundets verkslister fra 1945 og fram til i dag blitt sortert og systematisert. Det gjenstår imidlertid et større søk i institusjonens tidlige arkiv fra 1910 til 1945 som nå er forvart i Nasjonalbiblioteket.

Verkslistene utgjør en uvurderlig kilde som inneholder navn på kunstner, utstilling, årstall, verksinfo med titler, pris, teknikk, mål og materialbeskrivelser, noen også med illustrasjoner over verk, og med informasjon om salg til offentlige og private samlinger.

Kunstnerforbundet opplever en stor interesse for vår historie med ukentlig henvendelser fra en rekke norske og internasjonale fagmiljøer, fra museer og samlinger, fra forskere, kunsthistorikere, kunstnere, studenter, kunstskoler og andre fagfolk med spørsmål om kunstpolitikk og om tidligere utstilte verk og utstillinger.

Ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre dette materialet vil vi åpne opp for en direkte kobling mellom arkivet og interesserte brukere, ikke bare fra Norge, men fra hele verden. Kunstnerforbundet vil invitere inn kunstnere, kuratorer, konservatorer, forskere, historikere og kunnskapsbærere fra ulike ståsted til å dykke ned i arkivet og å reflektere over dette. Arkivmaterialet er et utgangspunkt for forskningsbaserte prosjekter, tolkninger og nylesning. Kunstnerne i Atelier Kunstnerforbundet har vært pådrivere i Kunstnerforbundets store arkivprosjekt, og de vil fortsette å koble seg på historiene i arkivet i årene framover gjennom ulike kunstneriske undersøkelser.

Gjennom de siste årene har utstillinger som Fremfor ligger ligger fremtiden (2022), Bildene vil forsvinne – ildfluer, søvnløshet og glemsel (2021), Grafikk fra samlingen (2019) og ikke minst Vis meg din hage (2019) vist hvordan Kunstnerforbundet aktualiserer og arbeider med utstillings- og formidlingsprosjekter basert på arkivmateriale med et mål om å avdekke og oppdage nye sannheter, perspektiv og undersøkelser. Kunstnerne Elise Storsveen, Ragnhild Aamås og Helene Duckert har dykket ned i arkivet, forsket og undersøkt; det er ført statistikk på kjønnsbalanse, antall utstillinger og det er laget foredrag, tekster og performancer, og tre tekst-publikasjoner med utgangspunkt i arkivet utgis av Atelier Kunstnerforbundet i 2023.