Våren er på vei og vi ønsker velkommen til åpningen av fem nye utstillinger med Mikael Øye Hegnar, Liv Blåvarp, Torgrim Torve, Hanne Nielsen og Nicklas Gahnström torsdag 11. april kl. 18-20!
Utstillingene vises til 26. mai.
Liv Blåvarp, «Fugl». Foto: P. E. Bjørnback
Torgrim Torve, detalj av «Ingen Morgen», 2024
Hanne Nielsen, «Søvnbuk», olje på lerret, 2024
Nicklas Gahnström
Bordet fanger. En idé oppstår, og glipper igjen. Et bilde trer frem, og forsvinner igjen. En dag på atelieret sløses bort på kaffeslabberas. Neste dag gjøres en ukes jobb. Tredje dag kommer usikkerheten. Fjerde dag er det snart helg. Det mest nøkterne hele uka var å rydde i skuffene.
Han støper egne stifter av voks og pigment. Disse brukes til å tegne på en oppvarmet plate, plassert på et bord. Deretter legges ark på, som trekker til seg den smeltede fargen. Fremgangsmåten lar tilfeldigheter oppstå. Kanskje er det en ydmykhet i forhold til det å lage noe nytt. Et oppgjør med maleriets heroiske vedheng. Hva vet jeg... Et slags metodisk tap av kontroll, i en særegen omstendelig arbeidsprosess.
Utdrag fra tekst av Tarald Wassvik.
Siden debututstillingen i Kunstnerforbundet i 1988 har Liv Blåvarp markert seg som en av Norges mest sentrale kunsthåndverkere gjennom sitt konsekvente arbeid med skulpturelle smykker i stort format.
Et sentralt aspekt ved Blåvarps kunstnerskap er hennes utforskning av hvordan objektets form forholder seg til kroppen. Hennes smykker kjennetegnes av en unik fleksibilitet, der materialet transformeres og levendegjøres for betrakteren på en kroppslig måte.
Sorgen trer frem i Torgrim Torves egen horisont samtidig som verden overmales med stadig dunklere farger. Med dette som bakteppe inviterer han oss med denne utstillingen inn i etterlivets gåtefulle uvisshet. Gjennom årtusener har mennesker skapt forestillinger om opphøret eller overgangen til en ny livsform, anskuelser som vi høyst sannsynlig aldri vil få svar på. I vitenskapen finnes det ikke mer etter den siste elektriske puls i en kald hjerne. Mange etterlatte og dem som ser slutten i øynene, søker derimot håp i et meningsfylt alternativ for å oppnå en tilstand av ro i sjelen. Fantasien blir flukten vi trenger fra virkelighetens uknuselige sannhet og utfall. Alt ute i den store verden synes å bevege seg dypere inn i mørket. For Torve selv nærmer de nære tap seg som et uunngåelig skifte fra høst til vinter.
Hanne Nielsen viser nye malerier og tekstiler i Salene i andre etasje. I arbeidet opp mot utstillingen setter Nielsen i gang med flere malerier samtidig og beveger seg kontinuerlig fra ett til et annet. Lydhør for hvordan elementer i bildene kommuniserer, vurderes de i forhold til hverandre. Hun bearbeider og bygger videre. Selve denne prosessen – som bærer preg av å være en intuitiv, sanselig og nøysomt utført tilblivelse av en form- og fargebevisst komposisjon – er viktig. Bildene viser vei for hverandre og kommer frem til en form for enighet. Samspillet skjer like mye innad i hvert bilde som mellom dem.
Nicklas Gahnström arbeider med maleri og hans kunstnerskap bæres av en gjennomgripende interesse for forgjengelighet, transformasjon og gjenbruk. Materialer som tradisjonelt ansees som søppel blir et viktig element i en prosess preget av intuitiv, organisk vekst.
I Gahnströms nye serie malerier på CD-plater funnet på gjenvinningsstasjoner og bruktbutikker, oppstår et heller overraskende samspill mellom det visuelle og det auditive, og mellom det konkrete og det abstrakte.