Utstillingsperiode: 08.08.2024 → 08.09.2024
Kalle Grude
No Problem
Overlyssalen og Kabinettet
Det er ikke enkelt å trekke klare linjer gjennom Kalle Grudes mangfoldige kunstnerskap. Hvert prosjekt utgjør et lukket univers, befolket av teknologier, medskapninger og medskapere med sine individuelle livsmønstre. Imidlertid synes to prinsipper å skjære gjennom disse avgrensede verdenene: tilfeldighet og samhandling. Nærmere bestemt interesserer Grude seg for tilfeldighetene som oppstår mellom kunstneren og aktørene som deltar i prosjektene hans – fra enkle, mekaniske leketøyssoldater og industrikverner, til komplekse vesener som interagerer med omgivelsene sine, som mus, utstillingspublikum og algoritmestyrt programvare.
Utstillingen No Problem reaktiverer og etablerer en dialog mellom et utvalg av Grudes samarbeidsprosjekter fra 1990-tallet og frem til i dag. I tillegg vises serien No Problem (2024), ti digitalt oppskalerte kulltegninger laget spesielt for Overlyssalen i Kunstnerforbundet.
Utstillingen er laget i samarbeid med Gustav Elgin.
Bilde øverst: Detalj av Kalle Grude, April 1992.
LES MER →
Georg Óskar
Oh My, Oh My
Salene i 2. etasje
Georg Óskars malerier er fiksjoner basert på vanlige, gjerne banale, hendelser fra egen hverdag eller fra historier han har hørt og levd seg inn i. Idet anekdotene forløses i en direkthet over ofte store lerretsflater, omgjøres det personlige og introverte til noe allment. Å male er for Óskar fylt med en energi av nødvendighet, men som underveis avbrytes av usikkerhet. Maleriene portretterer hendelser og følelser i livene våre som er der så ofte og som er så alminnelige at vi ikke legger merke til dem. Eller det kan være karaktertrekk som like fullt som de er vanlige, er noe vi helst ignorerer fordi de er patetiske, men som her blir fiksert og akseptert. Ved å plassere det verdslige inn i billedflaten opphøyes de med all sin skakkhet intakt.
LES MER →
Thomas Bremerstent
Tabletops
Vindussalen
1.
Prosedyre: Basen er laget ved å blande gipspulver sammen med en løsning av hudlim og vann. Dette er ikke gjort i en beholder, men rett på bordplaten hvor det hele eltes sammen til en deig. Flekker av uorganisk materiale, i dagligtale referert til som pigment, tilføres. Deigen blandes og foldes videre, nye farger tilføres, osv. Deigen skjæres deretter i skiver slik at resultatet av eltingen kommer til syne – lagene blir som en miniatyr av geologiske strata! Hver farge avgrenser sin egen lille epoke av mikrokosmoset. Skivene legges ut på bordet og ordnes i et kompleks innenfor et definert rektangel, før de smelter inn i hverandre. Når gipsen stivner, setter også limet seg og skaper en overraskende solid overflate, helt annerledes enn gips. Den glattes så ut med sliping og polering, og et lag med lakk får frem fargen og bidrar til det ønskede resultatet.
Oversatt utdrag fra tekst skrevet av Eirik Senje. Les hele teksten her.
LES MER →