Fem spørsmål til Setsuko Kurioka

Setsuko Kurioka viser for tiden sin første utstilling på Kunstnerforbundet under tittelen Needlework. Kuriokas poetiske minimalisme kommer til uttrykk gjennom linjer sydd på papir. I forbindelse med Kuriokas utstilling har vi benyttet anledningen til å stille henne fem spørsmål om sømteknikker, om stjernehimmelen og sakurablomstringen i Kyoto.

1. Du har uttalt at både stjernehimmelen og musikknoter er viktige inspirasjonskilder i kunstverkene dine. Kan du si noe om hva som inspirerer deg med dette?

De senere årene har jeg arbeidet med en teknikk som består i å sy på papir. Jeg lager hull i papiret og trekker tråden gjennom hullene. Inspirasjonen fikk jeg fra stjernehimmelen, hvor hver stjerne blir et punkt man kan dra usynlige linjer mellom. Jeg er opptatt av kontrasten mellom trådens myke kvaliteter og den stramme linjen den skaper når den strammes, da får den en styrke, den blir som et instrument eller som en streng som vibrerer. 

2. Du beskriver arbeidene dine som tegninger heller enn tekstile arbeider. Hvordan har det seg at du velger tråd i stedet for blyant eller penn? 

Jeg ser ikke på meg selv som tekstilkunstner, jeg er opptatt av tegning og av linjen, enten jeg bruker blyant eller tråd, men jeg henter inspirasjon fra tekstil, fra både søm og vev. Begrepet needlework forbindes gjerne med tradisjonelt tekstilhåndverk og referer ofte til broderi. Jeg liker å arbeide med materialer som papir, lim og tråd. Det er en krevende teknikk som jeg har brukt veldig mye tid og energi på. Jeg er usikker på om jeg både kan og bør fortsette med dette! 

3. Du har jobbet med Needlework-prosjektet i ca 10 år. Kan du si noe om hvordan prosjektet har utviklet seg gjennom perioden? 

Selv om teknikken forblir den samme så har prosjektet utviklet seg gjennom de siste utstillingene mine. Arbeidene har gjennomgått en form for reduksjon. De siste arbeidene er de enkleste, hvor bare seks vannrette linjer utgjør komposisjonen. Jeg har laget en katalog i forbindelse med utstillingen som oppsummerer prosjektet. Jeg begynte dette arbeidet da jeg var 60 og målet var å lande i et uttrykk innen jeg var 70 så katalogen jeg har laget til denne utstillingen er en 70-årsgave til meg selv.

4. Er det bevisst å ikke bruke farger? 

Jeg jobber aldri med farger, men da jeg fant dette papiret som hadde en egenfarge som minnet om sakura-kirsebærblomster ble det en inngang til å inkludere farge i prosjektet. 

5. Hvordan har din bakgrunn fra Kyoto påvirket arbeidet ditt?

Jeg savner Kyoto. Mine foreldre bor i nærheten av Kyoto enda. De er 97 og 93 år og jeg besøker byen når jeg er hjemme hos mine foreldre i Japan. Jeg gikk på Nishijin tekstilskole i Kyoto i to år da jeg var 20 år. Jeg savner skisseturer med min far og det å drikke te med min mor under Sakura-blomstringen, eller å besøke et gammelt tempel alene. Jeg og min mann Erling som sykler hele byen rundt og spiser nudler på en liten kaffe. Under monteringen av utstillingen min tenkte jeg på alle disse tingene. Jeg liker å rusle rundt i Kyoto og besøke templer og Shinto-helligdommer. Jeg stopper, står der og glemmer tiden. Som billedkunstner opplever jeg nå ting fra andre synspunkter enn før. Jeg håper at mine arbeider gir rom til at folk kan glemme tiden mens de står foran dem.


Utstillingen Needlework står i Kunstnerforbundet til 28. februar.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern