Fem spørsmål til Signe Halle

Vi er inne i siste uken av utstillingen Myk geometri av Signe Halle. Halle undersøker gjennom sine tekstile arbeider forbindelsene mellom kontroll, tilfeldigheter og erfart kunnskap. I forbindelse med Halles utstilling på Kunstnerforbundet har vi stilt henne fem spørsmål om klesdesign, innfarging av tekstil og shibori-teknikken hun har anvendt siden 90-tallet.

1. Shibori-teknikken står sentralt i kunstnerskapet ditt og arbeidene du viser på Kunstnerforbundet. Hva er egentlig shibori? 

Shibori er den japanske fellesbetegnelsen på tekstiler som blir brettet/foldet eller sydd med sting før tekstilen blir innfarget. Mest brukt i stoffer til kimonoene. I Indonesia kalles det plangi når du bruker tråd for å reservere, og det finnes tilsvarende metoder i India. Andre navn på disse reserveringsmetodene er tie-dye, stich-dye og fold-dye. Itajime shibori går også under navnet clamp resist. Det er en gammel teknikk for å lage mønster eller avtrykk på stoff. Det finnes mange som jobber med denne teknikken, både kunstnerisk og innenfor moteindustrien. 

2. Hvordan kom du frem til shibori-teknikken? 

Jeg ble kjent med denne teknikken mens jeg var student på Kunsthåndverkskolen i Bergen midt på 80‐tallet. På 90-tallet startet jeg med å teste ut Itajime Shibori hvor man bruker sjablonger for å reservere for farge og et mønster dannes. Da hadde jeg begynt som verksmester på fagområdet tekstil og gikk ofte i restekassen på møbel for å hente emner til sjablonger i ulike trematerialer. En dag var det et par emner som hadde noen små hull i seg , og det ble en åpenbaring. Fargen gikk gjennom hullene i treplaten og lagde et fint mønster. Siden har jeg laget sjablonger med motiv og mønster i ulike treverk, vannskårne sjablonger i stål og jeg har også brukt readymades i plast .

3. Tittelen på utstillingen, Myk geometri, viser både til den geometriske repetisjonen i mønsteret og de myke, litt ujevne linjene. Hvor mye er tilfeldig og hvor mye av utfallet styrer du? 

Jeg har ganske god kontroll på hvordan utfallet blir og det er en kombinasjon av kontroll og erfaring. Det som er spennende hver gang er hvordan fargene flyter inn i tekstilen fordi det er ulike størrelser på molekylene i fargepigmentet .  Det er denne prosessen som gjør at variasjoner oppstår og delvis også hvor hardt jeg presser sjablongene sammen til den brettede tekstilen i midten .

4. Hvordan kommer du frem til fargene du bruker? 

Fargekombinasjonene kan ofte være intuitive der og da, men jeg har som regel en plan på forhånd på hvilke farger jeg skal blande og hvordan deres ulike valører og styrke ser ut. Mitt arkiv med fargekart fra studietiden og alle fargeprøver jeg har laget gjennom min praksis gir inspirasjon. Ellers er det mye å hente i naturen, for eksempel fra blomster (se nedi tulipanblomsten neste gang!)

5. Du har nevnt at mote er en viktig inspirasjon, hvordan vil du si at materialforståelsen i klesdesign og tekstilkunst er sammenkoblet? 

Mote og fashion har alltid vært en boost i forhold til hvordan denne bransjen bruker form, farger og materialer. For meg som utdannet meg til stoff-trykker med fokus på bekledningstekstiler og kostyme har den interessen vært parallell i hele mitt kunstnerskap. Jeg hospiterte blant annet på modelleringskurs hos Klær og Kostyme i Oslo i studietiden!


Utstillingen Myk geometri står i Kunstnerforbundet frem til 28. februar.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern