Grafikkens verden
Denne høsten har jeg hatt praksisplass hos Kunstnerforbundet som en del av studiet i kunst og formidling ved OsloMet. Som praktikant oppdaget jeg at salgsavdelingen har 65 skuffer med grafikk. Besøkende som ønsker å se grafikk må be en formidler hente frem spesifikke kunstnere de er nysgjerrige på eller har undersøkt på forhånd. Dette inspirerte meg til å lage et presentasjonsbord som gir grafikken mer synlighet og gjør kunsten lett tilgjengelig for publikum. Jeg har planlagt at presentasjonsbordet skal vise ulike trykk med temaet "Forholdet mellom mennesket og natur" over tre uker.
Tekst skrevet av Isak Utigard Moe. Redigert av Kunstnerforbundet.
Presentasjonsbord for grafikk
Tidligere har det vært mapper med grafiske trykk på veggene i salgsavdelingen, hvor besøkende kunne bla gjennom kunsten selv. Disse måtte imidlertid fjernes. Derfor begynte jeg å se for meg hvilke løsninger som kunne være optimale for å vise grafikktrykkene frem på en tilgjengelig måte. Et bord med integrerte presentasjonsvegger ble løsningen – lett å vise frem, og like enkelt å demontere om nødvendig. Bordet vil gi formidlere anledning til å presentere kunstnere fra grafikkmappene på en mer åpen måte, slik at besøkende selv kan bla i trykkene som en bok. Trykkene presenteres i plastlommer med papplater inni. Innsiden av bordet er farget i en matt rødtone, uten at denne fargen forandrer inntrykk til grafikken.
Prosjektet formidles både gjennom tre grafikkpresentasjoner i salgsavdelingen i 2. etasje i Kunstnerforbundet, på denne nettsiden, og gjennom en serie med fire innlegg på Kunstnerforbundets Instagram.
Forholdet mellom mennesket og natur
Temaet for utstillingen fokuserer på menneskets samarbeid med naturen og hvordan denne har utviklet seg over tid. Dette hovedtemaet deles inn i tre mindre tematiske deler, presentert over tre uker: "Naturens gang", "Samhandling med naturen" og "Menneskets senterscene".
Jeg fascineres av de ulike perspektivene kunstnerne har på naturen, og hvordan ulike teknikker og fortellerstiler gir kunstverkene unike uttrykk. Da jeg skulle vise frem naturens selvstendighet, var det fascinerende hvordan trykkene formidler hvordan naturen kan være et midtpunkt. Gjennom å se nærmere på trykkene, oppdaget jeg også hvordan kunstnerne legger igjen personlighet og sjel i hvert verk. Etter å ha gått gjennom 25 skuffer med grafikkmapper, valgte jeg ut trykk fra 15 kunstnere som snakket til meg.
Del 1: Naturens gang
Naturen er en symfoni vi befinner oss i. Den omringer oss. Den gir oss glede, ro, fred og sorg.
Den gir stadig, men hva gir vi tilbake til naturen? Vi forsøpler, overforbruker plast, slakter milliarder av dyr, ødelegger regnskog og vi slipper ut såpass mye at det globale klimaet forverrer seg. Dette grafikkutvalget er min måte å respektere, mimre og elske naturen for sin helhet. Dette er ulike kunstverk som hjelper meg å huske at vi lever i naturen, og at den ikke er underordnet oss mennesker. Den fortjener glede, ro, fred og mindre menneskelige brutaliteter enn det den opplever nå.
Her følger noen høydepunkter fra den første utstillingsuken, "Naturens gang":
Lars Aurtandes silketrykk Frøya knytter seg lett til gudinnen Frøya, assosiert med liv, død og magi. Trykket fanger essensen av disse temaene, og knytter dem til naturens syklus av liv og død. Blomstrende planter representerer liv, humler står for pollinering, og soppen symboliserer råtning. Firkløvere, månen og hornede ugler gir verket en mytisk undertone, og sammen formidler disse elementene at naturen er både livets og dødens kilde – og ikke minst et sted for magi.
Mari Krokann Berges koldnålsradering #30 gir et mystisk og kaldt uttrykk, i gråtoner som minner om skogens uforutsigbare natur. Skyggene og det tette løvverket skaper en tiltrekkende, men også skremmende stemning. Bildet inviterer betrakteren inn i en ukjent verden og peker på vår iboende frykt for det ukjente, samtidig som det illustrerer naturens gåtefullhet.
Terje Grøstad sitt tresnitt Kveldsglød viser en blodrød solnedgang som metter trærne gjennom bakker, skog og fjell. Den minner meg om øyeblikk der solnedgangen har vært tilstede, som selskap, middager, familiebesøk og reiser. Rødt er en farge som står for varme, kjærlighet, energi, men også sinne og fare. Ved å fargelegge hele motivet rødt, forsterkes disse følelsene og påvirker hvordan verket blir oppfattet. Verket formidler at naturen kan oppfattes både som å være varm, med kjærlighet, men også aggresjon og fare, avhengig av hva man selv legger i begrepet natur.
Litografiet Vi av Anne Kristin Hagesæther avbilder et par som ror ut på sjøen i sterk vind og bølger. Det ser ut som de strever for harde livet om å komme seg frem. Dette verket minner meg om båtturer med min egen familie, og minner meg om skjønnheten og respekten man må ha for havets tilstander for å kunne overleve. Bildet minner meg også om at vi må passe på at havet ikke dør ut. Der det før var hvaler og koraller, er det nå plast i havet. Dette verket snakker til meg om balansen mellom hva vi tar fra og gir tilbake til naturen.
Omar Andréens litografi Juni er et verk som definerer natur, skog og næringskjeden. Ved første øyekast ser man nydelige blader og planter som omringer og skaper en hvit halo bak en flott hjort. Ved nærmere studie av hjorten, ser du et litt mørkere motiv. Hjortens ansiktsuttrykk viser frem til adrenalin og frykt og hjortens positur er av et slitent dyr. Den blodige basten som henger fra geviret, antyder at hjorten har forsvart seg mot et rovdyr, og har unnsluppet med livet i behold. Dette er et verk som illustrerer skjønnheten og farene med naturen.
Del 2: Samhandling med naturen
De siste århundrene har menneskets tilstedeværelse i næringskjeden blitt større og avtrykkene i naturen tydeligere.
Tidligere utnyttet vi naturressursene for overlevelse. Etter hvert ble naturressurser brukt mer for velferd og velvære enn ren overlevelse. Over tid har det heller handlet om komfort og om hva som er enklest, uten å tenke på naturens velferd. Dette har skjedd på flere punkter i historien etter at produksjon ble revolusjonert.
For meg er disse bildene et tegn på hvordan mennesker har, eller kan, samhandle med naturen. Dette er bilder som minner meg om hvordan vi kan samhandle med naturen, uten at det går alt for hardt ut mot oss eller naturen.
Bildene viser et utvalg fra temaet “Samhandling med naturen”:
1. Magne Austad, Nr. 6
2. Hanne Grete Einarsen, Forsvinnende VI
3. Victoria Marie Fuhr, Fra Skjellprosjektet
4. Lars Elling, Søstre i snø
5. Alf Christian Hvaring, Ny horisont
Del 3: Menneskets senterscene
Over tid har menneskeheten tatt et midtpunkt i verden og erklært seg på toppen. Over flere århundre har vi mistet trusselen fra rovdyr for oss, og heller erstattet dem med oss selv.
Gjennom menneskets vilje har mye godt og ondt skjedd. Mennesker har mange ulike sider som disse verkene fanger opp – de viser frem sårbarhet, brutalitet, hverdagslighet, frykt, sinne og glede. Mange gjør sitt beste for å gjøre verden bedre, og det er verdt å respektere og feire, for vi kan ikke glemme oss selv. Det er ofte krefter utenfor vår kontroll som påvirker miljøet negativt. Store selskaper, industri, presse og politikere i mange land har stor påvirkning på jordkloden. Man kan fort tro at de har glemt naturen, så vi må huske hva naturen kan bringe av glede, ro, fred og sorg.
Bildene viser et utvalg fra “Menneskets senterscene”:
1. Svein Bolling, Utopia
2. Hans Georg Kohler, Hektors fall
3. Mattias Härenstam, To steiner
4. Gunnar Aune, Figur med krus
5. Gabrielle Kielland, Budbærer
Publisert 1. november 2024
Sist oppdatert 7. november 2024