Kunstnerforbundets organisasjonsmodell er unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Allerede i 1910 ble Kunstnerforbundet opprettet av yngre profilerte kunstnere og institusjonen er i dag et av Skandinavias eldste kunstnerstyrte gallerier. Det konstituerende møtet fant sted 7. desember 1910 med ca 20 kunstnere til stede. Dagen etter ble det sendt ut innbydelse til en rekke kunstnere om å slutte seg til forbundet. Aksjer à 100 kroner kunne tegnes i Rosenkrantzgaten 13 B, hvor komiteen hadde leid utstillingslokale. På den konstituerende generalforsamlingen 27. desember 1910 var Aktieselskabet Kunstnerforbundet et faktum.
Mye har skjedd siden 1910, men modellen er den samme: Kunstnerforbundet er organisert som et idealistisk aksjeselskap som eies av 150 kunstnere med én aksje hver. Generalforsamlingen er Kunstnerforbundets høyeste organ, og her velges det inn nye aksjonærer når noen faller fra. Kunstnerforbundet deler ikke ut utbytte på aksjene, og et eventuelt overskudd pløyes direkte tilbake i driften. Selv om eierskapet ligger hos aksjonærkunstnerne, kan alle søke om utstillingsplass. I 2019 mottok Kunstnerforbundet rekordhøye 660 søknader om utstillingsplass.