“Hotellnotater 1982 – 2012”

Materialet til Hotellnotater 1982-2012 er hentet fra Book & Hedéns arkiv av fotografier fra en rekke hotell i perioden 1982 – 2012.
På hvert nytt hotell har de fotografert kunstverket på veggen, et maleri, en reproduksjon av et maleri eller et fotografi og deretter utsikten fra hotellrommets vindu. Dette har resultert i flere hundre fotografier tatt med det kameraet som var tilgjengelig.

Utstillingen utspiller seg i overlyssalen på Kunstnerforbundet, som er blitt rekonstruert i denne anledning. ”Kunstnerforbundets overlyssal er et utstillingsrom hvor historiens vingeslag har trengt inn i veggene. Det fremstår som normen for et godt utstillingsrom for kunst.” (Book & Hedén)
Veggene i utstillingen er malt i to mellommørke farger, og de innrammede fotografiene (inkjet prints, uten glass) henger tett, noe i stil med de historiske hengningene på Kunstnerforbundet. Noen enkle møbler er utplassert i rommet, en sittegruppe med kurvstoler, et sidebord og et rundt bord. Møblene er malt i en mellombrun farge. ”Vi tenker oss installasjonen som en modell. Vi vil fremkalle det forgangne for å bearbeide det.”

I denne utstillingen kan man si at det opprettes en dialog med Kunstnerforbundet som sosialt og historisk rom. Noen av de oppfatninger om kunst som utgjør kunstlivets konsensus, undersøkes. Det gis andre rammer for det individuelle kunstnerskapets valgfrihet, dets begrensninger påvises. Å ta inn på ”budsjetthotell”, hvor man blir tildelt et rom, hvor det henger et maleri som avfotograferes, hvorpå utsikten fra rommet også fotograferes. Det ene blir en konsekvens av det andre. Billedkoblinger oppstår utenfor kunstnerens egne valg. En metode tas i bruk for å utnytte slumpen. (Jamfør Duchamp, for hvem det å unngå den personlige smaken, var noe å etterstrebe.) Ideen om resirkulering av noe som allerede finnes i verden – i et forsøk på å forstå, får aktualitet.
I hotellserien blir spørsmålet om individuell signatur, ”personal authorship” satt spørsmålstegn ved.

”Man kan også si at alle de anonyme hotellkunstnerne, representanter for alle de som aldri fikk stille ut på Kunstnerforbundet, gis en fiktiv fremgang, når de nå får komme frem fra sine hotellrom der de har levd et passe bortgjemt liv.”
Prosjektet kan også oppfattes som en pseudoetnografisk undersøkelse og er ment å danne utgangspunkt for de mest varierte refleksjoner omkring uventede samband mellom kunst og utsikt, idé og fakta, maleri og fotografi, drøm og virkelighet, kunstverkets imaginære rom og verdens materialitet. Relasjonen mellom den anonyme kuratoren/hotelleieren og den ofte anonyme opphavsmannen til hotellkunstverket. Våre forestillinger om verden og verden.