For halvannet år siden ble 17 keramikere invitert til å delta i et kunstprosjekt i fabrikken Norsk Teknisk Porselen (NTP) i Fredrikstad. De ble valgt ut fra den yngste til den eldste generasjonen keramikere og kunne vise til vidtrekkende utstillingsaktivitet og engasjement i kunsthåndverksfeltet. Utfordringen i prosjektet var rettet mot et møte mellom to ulike fagfelt med fokus på et felles materiale. Oppdraget var å transformere teknisk porselen til objekter med bærende estetisk verdi. NTP har vært storleverandør på verdensmarkedet av keramiske isolatorer til transformatorstasjoner. Dens industrihistorie strekker seg tilbake til 1916. I dag er produksjonen nedskalert og flere av fabrikkens haller står tomme. For keramikere er bedriften attraktiv nettopp av den grunn. «Transformator» har vært det første prosjektet som for en kort periode omdannet NTP til et kunstlaboratorium. Målsetningen var at sluttresultatet skulle vises i en turnerende utstilling.

Med en slik målsetning utvisker Transformator den avstanden som tidligere har preget forholdet mellom industri og keramisk kunst. Utgangspunktet har vært å presentere fabrikken som et reservoar av interessante muligheter. Miljø, overlevert håndverksferdighet og det tekniske porselenet i rå og ferdigbrent form, har utgjort rammeverket for kunstnernes refleksjon og bearbeiding. En faktor som i stor grad har preget oppholdene deres der, har vært ledelsens velvillige holdning til å skape plattformer hvor innsikt og læring kunne utveksles. De ansatte har i den daglige drift tilrettelagt for tilgang til maskiner, prosesser, komponenter, vrakgods og den enkelte ansattes arbeidskraft. Men uforutsette utfordringer har stilt krav til nytenkning og eksperimentering hos keramikerne for å mestre overføringen fra industriell praksis til kunstnerisk praksis. Bedriftens produkter er beregnet for høyteknologiske funksjonsområder og besitter allerede en sterk, bruksrettet design. Også det tekniske porselenets uhåndterlige materiale som råmasse, har fordret andre framgangsmåter enn dem kunstnerne normalt anvender. De fysiske resultatene som vises i utstillingen, springer derfor ut av høyst forskjelligartede strategiske og manuelle prosesser. Selv om elektroporselen er fellesnevneren, peker verkene mot et stort spenn i form og innhold, det være seg lydbaserte arbeider, installasjoner, video, abstrakt skulptur eller tegning og foto.

Prosjektets tittel er ment å hentyde til transformasjon som en forvandling på flere plan. En transformator er i konkret betydning en anordning som overfører energi fra en spenning til en annen. Begrepet kan også forstås symbolsk eller brukes om en person som forårsaker en forandring. Den såkalte foredling eller verdiheving et industrielt framstilt produkt kan få idet det omskapes til kunst, er ikke nødvendigvis den viktigste her. Vel så essensielt er de ferdige verkenes konnotasjoner til en håndverkstradisjon og historie som i stor grad er i ferd med å gå tapt. NTP er eneste bedrift i vårt postindustrielle samfunn hvor det keramiske fagmiljøet har mulighet for å tilegne seg slik spesifikk kompetanse. Dessuten deler mange av samtidens kunstnere innen keramikk en holdning om at innovasjon og meningsskapende praksis, kan utvikles både gjennom individuell erfaring og i sosialt fellesskap.

Initiativtaker til Transformator er Tulla Elieson. Utstillingen har vandret fra Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal til Hydrogenfabrikken i Fredrikstad og avslutter visningsperioden i Oslo, henholdsvis i RAM Galleri, Galleri Format Oslo og Kunstnerforbundet. Utstillingsdesign: Harald Solberg.

Kunstnerforbundet: Katrine Køster Holst, Tovelise Røkke-Olsen, Nils Martin, Anne Line Sund, Sidsel Hanum, Terje Westfoss, Svein Thingnes, Corrina Thornton, Caroline Slotte.
RAM Galleri: Jørgen F. S. Haarstad, Tulla Elieson, Martin Woll Godal.
Galleri Format Oslo: Neil Brownsword, Hanne Heuch, Ole Morten Rokvam, Irene Nordli, Torbjørn Kvasbø.