Kunstnerforbundet er glade for å presentere en utstilling med Guttorm Guttormsgaard og Idun Baltzersen i 2. etasje, kuratert av Hanne Cecilie Gulstad.

En etablert kunstner settes i dialog med en nyutdannet kunstner. Nesten 50 år i alder skiller kunstnerne fra hverandre, men de har noen fellestrekk i sin interesse for arkiver og kunstnerbøker, og det at de bruker grafikken som sitt medium. Utstillingen setter fokus på studie av figur.

Utstillingen Figurstudier kommer 50 år etter at man i Kunstnerforbundet startet «Den Lille Grafikkutstilling». Dette var en 14 dagers visning av grafikk utvalgt av grafikerne selv, etablert etter forespørsel fra Foreningen Norske Grafikere. Denne visningsarenaen etablerte seg raskt til «Den Lille Grafikkvegg» siden det dreide seg om en bestemt vegg. Ordningen fortsatte i mange år, og ble et forum for mange viktige grafikkpresentasjoner. Satsningen på grafikk har siden vært en prioritert del av Kunstnerforbundets virksomhet. Figurstudie ønsker å løfte frem et utvalg av Guttorm Guttormsgaards grafikk, som debuterte i Kunstnerforbundet i 1965, og som i 1976 hadde en separatutstilling hvor hele Kunstnerforbundet sto til disposisjon. Guttormsgaard settes i denne utstillingen i dialog med den yngre kunstneren Idun Baltzersen.

Guttorm Guttormsgaard
Guttorm Guttormsgaard har vært en viktig skikkelse i norsk kunst- og kulturliv siden 1960-årene. Hans kunstnerskap spenner over flere faser, medier og uttrykksmåter. Som grafiker startet han sin karriere i en aktiv periode innen norsk grafikk, og han bidro ikke bare med sin rike produksjon, men også med sin betydelige innsats som leder av Kunstakademiets grafikkavdeling (1979-1986, fra 1980 som professor). I våres ble Guttormsgaard presentert med en omfattende utstilling i Stenersenmuseet hvor hele hans kunstnerskap ble satt i fokus. Her kunne man se alt fra hans grafikk, tegninger, kunstnerbøker, arkiv og personlige samling. I utstillingen ved Kunstnerforbundet er det en liten suite av grafiske verk som blir løftet frem. I fokus er aktstudier han lagde på 1970-tallet.

Guttormsgaard viser menneskekroppen i uvanlige positurer. I hans akter vrir og vender kroppen seg og dens sarte bevegelser får spille fritt. Han griper fatt i en gammel tradisjon innen fremstilling av kropp hvor kroppsstillingen blir motivet i bildet. En flytende strek får frem volum. Forkortninger og konturer danner sensuelle fremstillinger. Trykkene kan dra tankene over til Auguste Rodins tegninger. Guttormsgaard jobber ikke ut fra en levende modell, men fra indre sanseinntrykk. Man kan se en klar kobling fra disse tidlige etsningene til den enorme mengden akttegninger som Guttormsgaard har gjort senere, blant annet de som er publisert i kunstnerboken Øyeblikk (2012). Guttormsgaard går også her til akten, men som studie gjort i tegning.

Guttormsgaard er en dyktig grafiker som kjenner håndverket godt. I denne utvalgte grafikken fra 70-tallet ser vi hans utforskning av etseteknikkens mangfoldige strek- og flatevirkninger. Han kombinerer kraftige og spinkle streker i sine fremstillinger av figurer i bevegelse.

Idun Baltzersen
Idun Baltzersen er blant de unge kunstnerne som fordyper seg i grafikk som medium. Hun er kjent for sine monumentale vegginstallasjoner av grafikk og trykkplater, samt sine håndlagde kunstnerbøker. I sine verk stiller hun spørsmål om kvinnefiguren og ser på hvordan den har blitt fremstilt gjennom historien. Til utstillingen Figurstudie vil Baltzersen vise tre kunstnerbøker og en veggcollage av tresnittarbeid.

Bøkene til Baltzersen står frem som tredimensjonale arbeid i utstillingsrommet og innbyr til en intim visningsform som aktiverer betrakteren foran den monumentale veggcollagen. På samme måte som Guttormsgaard, har Baltzersen også vært opptatt av arkivet som utgangspunkt for sine verk. Hun går tilbake i et kunsthistorisk arkiv av figurfremstillinger og ser på hvordan ulike kjønnsperspektiver i de ulike epokene har vært med på å bestemme måten man fremstilte en kropp. Hennes prosjekt blir som et forsøk på å skrive om historien, slik vi kan se i kunstnerboken Jenter og hunder. Denne boken vokste frem fra hennes interesse for heltinner, martyrer og ulike visuelle fremstillinger av kvinnelige skikkelser, elsket av kunsthistoriens mannlige mestre gjennom tiden. I boken utforsker hun relevansen av identitet, og er spesielt opptatt av den unge jentens ikonografi. Hennes mål er å få fremstillingen av den unge kvinnen med det tilbaketrukne kroppsspråk til å ta plass. Samme tematikk tar hun for seg i boken Passivitetens historie. Boken er skapt med utgangspunkt i et arkiv av bilder som på forskjellige måter representerer passivitet i kroppsråket for de som blir avbildet. I den siste boken Alle på Tinder i Reykjavik ønsket Baltzersen å tegne alle menn hun kunne finne på sjekkeappen Tinder i Reykjavik. I dette prosjektet kartlegger hun en gruppe menn og ser på deres selvfremstillelse. Til forskjell fra de to andre bøkene er det her det kvinnelige blikket som er subjektet, og mennene som objektiveres. Veggcollagen til Baltzersen har blitt lagd til utstillingen og fyller en hel vegg i utstillingsrommet. Også her er det den unge jentens fremstilling som blir problematisert under den forminskede beskrivelsen «Hestejente».

Dette er første gang Idun Baltzersen viser sine verk i Kunstnerforbundet. Baltzersen ble ferdig med sin master fra Konstfack i Stockholm 2014 og hadde fra tidligere en bachelor i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen. Tidligere i vår hadde hun sin første separatutstilling i Norge ved RAM Galleri i Oslo. Utover dette har hun deltatt på en rekke gruppeutstillinger, både innenlands og utenlands.