Grunden var stenet, og græstørv fandtes næsten ikke
dette er alt hva man har
Vindussalen og Kabinettet
27.02.-04.04.2020

Silje Figenschou Thoresens skulpturer og tegninger bunner i den samiske designtradisjonen hun har vokst opp i. Tradisjonen tar utgangspunkt i hva man måtte ha for hånden av kunnskaper og materialer når et problem skal løses. En gjerdereparasjon utføres av tau, pinner og staur. Et tørkebur bygges av bestanddelene fra en tidligere gjerdereparasjon. Et kar skjæres til av en kanne for å trutne et sleggeskaft. Estetikken i denne designtradisjonen kan virke tilfeldig, men er først og fremst bestemt av materialene, den kunnskapen man har eller ikke har, og vissheten om at «om jeg sager denne planken i to, kan jeg en gang i framtiden stå her med en planke som er for kort.» Materialene bearbeides minst mulig.

Figenschou Thoresen benytter seg av den samme estetiske tradisjonen. Pinnens, tauets og plankens vilje og logikk styrer prosessen på samme vis som i selvbyggertradisjonen.

På femti- og sekstitallet ga Povl Simonsens ut et verk i flere bind med arkeologiske arbeider hvor han mente at man måtte slutte å spørre seg når samene vandret inn i området. Spørsmålet i seg selv er et dogme. Han viste med sine funn at da den samiske kulturen oppstod, da var vi allerede her. Samene vandret ikke inn i området, vi var her da vi ble samer. Tegningene i serien Vandret Linje er basert på disse arkeologiske tegningene til Simonsen: opptegninger, plantegninger og snitt; boplasser, verktøy, vandringsmønstre, kystlinjer; gresstorv, brenntorv, brolegning, og ildsteder er alle former Thoresen har brukt for å fritt fabulere videre. De fremstår derfor som i bevegelse fra arkeologiske og antropologiske landskap til et objekt til en linje satt løs og videre til et oppløst landskap.
- Utdrag fra tekst av Niilas Helander

På samme måte som Figenschou Thoresen bygger blir også tegningene hennes skapt. En fri utforskning handler i stor grad om å la linjen lede vei. Med utgangspunkt i arkeologisk materiale fra Varanger som tar for seg samisk tilstedeværelse i området, blir funnplasser, vandringsmønstre og redskaper et materiale som inngår i egne konstellasjoner. Uten å la seg diktere av vitenskapen som ligger til grunn for det arkeologiske utgangspunktet lar Figenschou Thoresen øyemål, slitne tusjer og improvisasjon skape nye figurer og nye landskap.

Silje Figenschou Thoresen (f. 1978) bor og arbeider i Kirkenes. Figenschou Thoresen er utdannet interiørarkitekt/møbeldesigner ved Kunsthøgskolen i Bergen, og Konstfack, Stockholm. Hun har hatt separatutstillinger på visningssteder som Terminal B, Kirkenes (2019), Sami Centre for Contemporary Art, Karasjok (2015) og Trondheim Kunsthall (2014). Hun har i tillegg deltatt på en rekke gruppeutstillinger ved steder som Estonian Museum of Contemporary Art, Tallin (2019), Tromsø Kunstforening (2019), Festspillene i Nord-Norge, Harstad (2018), Sámi Dáiddaguovddáš, Karasjok (2018), LIAF (2017) og Trøndelag senter for samtidskunst (2013) og Liljevalchs, Stockholm (2014) for å nevne noen. Figenschou Thoresen har også gjort offentlige utsmykninger på Konstfrämjandet sitt Stockholmskontor og Marttigården i Sverige.
Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond, Norsk Kulturråd, Samiske Kunstnere og Forfatteres Vederlagsfond.