Et sted mellom 2d og 3d
Rå Umbra med et hint av Yves Klein (2021) — Elise Storsveen
Ukjente medskapninger noen sett ovenfra noen sett fra siden (2021) — Elise Storsveen
Multifunksjonell (2021) — Elise Storsveen
Multifunksjonell (2021) — Elise Storsveen
Erfaren (2021) — Elise Storsveen
DD3D (2021) — Elise Storsveen
Bok, kjøtt, metall (2021) — Elise Storsveen
Hyper (2020) — Elise Storsveen
Hyper (2021) — Elise Storsveen
Installasjonsbilde, Et sted mellom 2d og 3d (2021) — Elise Storsveen
Installasjonsbilde, Et sted mellom 2d og 3d (2021) — Elise Storsveen
Installasjonsbilde, Et sted mellom 2d og 3d (2021) — Elise Storsveen
Installasjonsbilde, Et sted mellom 2d og 3d (2021) — Elise Storsveen

Elise Storsveen
Et sted mellom 2d og 3d
Skulpturparken og Arbeidsrommet
11.05.–27.06.2021

Elise Storsveens utstilling Et sted mellom 2d og 3d finner sted i to av Kunstnerforbundets rom som oftest omtales som Overlyssalen og Vindussalen. For anledningen har Storsveen valgt å omdøpe salene til Skulpturparken og Arbeidsrommet. På denne måten skaper Storsveen rom for en levende fantasi som utfordrer de etablerte skillelinjene mellom produksjon og presentasjon. Storsveens praksis er en undersøkelse av det eksplosive i det som skjer mellom ideen og materialet: Hvor slutter skissen og hvor begynner verket? Hvordan skape en arbeidssituasjon som bevarer ambivalensen i det endelige? Storsveen åpner for en hemningsløs tolkning av begrepsnyanser mellom arbeidet og det å arbeide.

Gjennom en skulpturell bearbeiding av former som befinner seg midt mellom det todimensjonale og det tredimensjonale skaper Storsveen arbeider som oppfordrer oss til å bruke hele kroppen for å se. Skulpturene endrer både karakter og motiv når vi beveger oss rundt dem. Lette og billige lillafargede isolasjonsplater er møysommelig skåret ut i flate abstrakte og figurative former. I demontert og flatpakket tilstand er skulpturene enkle å håndtere, noe som skaper rom for en autonom kunstnerisk praksis. I Storsveens praksis er teorien og filosofien ofte likestilt med konkrete spørsmål av praktisk karakter, og hun løfter i sine arbeider frem de mange små valgene som definerer hvorvidt et resultat blir gitt på forhånd. Skulpturene er sparklet med sandsparkel, noe som får dem til å se ut som betong. På utsiden er arbeidene mettet av intense farger i pulverpigment. Til utstillingen ønsket Storsveen å arbeide med store monumentale skisser og i Kunstnerforbundets Skulpturpark blir det uklart hvorvidt arbeidene fungerer som skisser til skulpturer eller som skulpturer som skisser. 

Storsveens praksis dreier seg om å stille seg lyttende til omgivelsene og til å vri og vende på etablerte konsepter og prinsipper. På denne måten benytter hun seg av grunnleggende spørsmål knyttet til form, materialitet og konstruksjon som verktøy for å kunne tilnærme seg tema som menneskekroppen, historiske hendelser og samfunnsaktuelle spørsmål om tiden vi lever i. I Arbeidsrommet (vanligvis omtalt som vindussalen) møtes vi av en stilisert arbeidssituasjon hvor skulpturer testes ut og hvor bananer får en monumental støttefunksjon. I Storsveens praksis er referansene mange og hun deler aktivt sine undersøkelser gjennom alt fra tekster til sosiale medier. Arbeidsrommet fremstår på denne måten som et fysisk og billedlig portrett av notater, tankerekker og kunstneriske undersøkelser, den delen av utstillingen som sjelden blir presentert for publikum.  

Elise Storsveen (f. 1969) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Storsveen har hatt separatutstillinger ved steder som Kunstbanken Hedmark Kunstsenter (2020), SOFT Galleri (2019, 2012), Akershus Kunstsenter (2019), Galleri Entrée (2016) Kunstnernes Hus m/Jon Gundersen (2014), Kunstnerforbundet (2013, 2005) Fotogalleriet (1999) og UKS (1998) for å nevne noen. Hun har deltatt i gruppeutstillinger på blant annet Kunsthall Oslo (2020, 2019), Munchmuseet (2019), Kunsthalle Vienna, Wien (2017), Kunstnernes Hus, Oslo (2017), Malmö Konsthall (2017), KODE (2011 og 2001), Nasjonalmuseet i Oslo (2010) og Bergen Kunsthall (2002). Storsveens arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet, KODE, Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Hun står også bak en rekke offentlige utsmykkingsoppdrag, deriblant ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, St. Olavs Hospital i Trondheim og Litteraturhuset i Oslo. Storsveen er kjent for fanzinen Album med Eline Mugaas og har kuratert en rekke utstillinger, blant annet En heftig opplevelse for et ungt sinn på Henie Onstad (2020) og Hold stenhårdt fast på greia di sammen med Eline Mugaas og Kunsthall Oslo på Kunsthall Oslo (2013).

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern