Utstillingen Fortellinger i sølv representerer seks kvinnelige kunstnere, med forskjellig tilnærming til tema og med hver sin individuelle stil. Inspirasjonen er hentet fra hverdagslivets hendelser og personlige erfaringer. Det som binder utstillingen sammen er et gjennomgående finstemt og tilbakeholdent uttrykk. Her finnes ingen store volumer eller fargerike kontraster.

De seks kunstnerne Åse-Marit Thorbjørnsrud, Millie Behrens, Karin Johansson, Karen Pontoppidan, Tarja Tuupanen og Gunnhild Tjåland er invitert til utstilling og markering av Kunstnerforbundets 100-årsjubileum.

Gjennom tidene har smykker vært brukt til å markere store begivenheter, både i private og offentlige sammenhenger.
Som landets toneangivende galleri, har Kunstnerforbundet vært pådriver for et høyt ambisjonsnivå og en profesjonalitet på utstillingene. For kunstnere innebærer dette en nødvendig utfordring og motivasjon, der kun noen få utvalgte får sjansen. Publikum på sin side vet å verdsette kvaliteten som kjennetegner stedet. I galleriets profil har også smykker inntatt sin rettmessige plass som et likeverdig område innen kunstfeltet.

Mange forbinder smykker med et luksusfenomen, men smykker har eksistert til alle tider og i alle kulturer. Det er i seg selv et bevis på at det har en større betydning enn overflatisk status og pynt. Sannsynligvis er smykker forankret i vårt behov for å kommunisere med andre, bli sett, elsket og respektert. Denne kommunikasjonen foregår særlig gjennom kroppspråket, visuelle symboler og tegn. For den som arbeider med smykker innenfor en kunstpraksis, vil diskusjonen dreie seg om hvilke verdier smykker representerer, og hva man ønsker å formidle gjennom det man lager.

Smykkene kan betraktes som ytringer der det ligger implisitt meninger, holdninger, smak og behag. Som kunstner vil nettopp disse bevisstgjøringsprosessene stå sentralt. For et par generasjoner siden var det utelukkende menn som laget smykker til kvinner. I dag er det først og fremst kvinner som er utøvende, og som uttrykker sine tanker og følelser gjennom arbeidet. Et medium så nært knyttet til personligheten, vil påvirke både motivvalg og måten smykkene brukes på.

Fellesnevner er at sølv inngår i arbeidene, enten i form av en konstruksjon, som en bakgrunn eller som hovedmateriale. Sølvet har en spesiell historie i Norden fordi vi har forekomster og gruvedriftstradisjoner. Mange av våre smykkekunstnere føler seg tiltrukket av dette materialet; med en pallett fra det gnistrende hvite og blanke, til det oksiderte sorte og matte.

Utstillernes beretninger spenner fra familieportretter, barndomserindringer og naturopplevelser, til geografiske tegninger og geometriske mønstre. Historie er aldri en objektiv sannhet, men en fortolkning av fortiden. Disse kvinnelige kunstnerne deltar med sine erfaringer slik at fortellingene nyanseres. På denne måten avspeiler smykkene kvinners liv i nåtiden, og gir samtidig innhold til historien for framtiden.
Professor Ingjerd Hanevold