Hans K. B. Hansen
Om filmen han viser i Kunstnerforbundet sier Hans K. B. Hansen.
”Undere i dagligstuen” er en film bestående av utklipp fra avisen
Glåmdalen. Den utforsker lokalavisers estetikk samtidig som den tar mål
av seg å være en lokalhistorisk livsfrise fra indre Østland. Lokalavisen
må nødvendigvis stille færre krav til sensasjon for å kunne fylle sine
daglige utgivelser. Slik kommer lokalavisene tett opp til den gjengse
person og deres hverdagsliv, og jeg tett opp til personer som jeg ellers
ikke ville møtt. På den måten kan man si at Glåmdalen er min informant,
som er spesielt god på å finne frem karakterer og historier man ellers
sjelden ser i media. Kanskje rett og slett fordi Glåmdalen er dømt til å
skrive om helt vanlige glåmdøler.
Johannes Borchgrevink Hansen
Johannes Borchgrevink Hansen jobber først og fremst med tegning og tresnitt. Det er også det han viser i 2. etasje. Han karakteriserer arbeidene sine som ekspressive, litt banale, kanskje spontane og uklare.
-Jeg liker ting som er rå, sier han selv, det blir litt som dagbokskriving!
Johannes Borchgrevink Hansen tegner nesten kontinuerlig, og tenker at skissene skal utvikle seg til noe annet over tid, men så blir det til at skissene selv ender opp som det ferdige arbeidet – eller som en del av det, – eller at han overfører skissene til tresnitt.
Arbeidene hans er influert av populærkulturen. Selv har han kalt arbeidene sine for stygge, og han har et kritisk blikk til klarhet, det konkrete, og har en litt anarkistisk holdning til eksistens. Det stygge og grove er for meg en kvalitet, men valg av teknikk har alltid estetiske begrunnelser, sier Johannes.
I et intervju med Billedkunst sier han: -Jeg liker CoBrA, og når det gjelder tysk ekspresjonisme har jeg sansen for at det er noe tungt over det. Det «primitive» og jakten på det opprinnelige er jo litt politisk ukorrekt, men jeg deler ikke denne søken etter noe ur-aktig i det jeg jobber med. Det må gå an å være ekspressiv – og å bruke kunsthistorien –, samtidig som at man lever i sin samtid. Det kan kanskje gjøre ting mindre ensrettet, mindre påståelig. Jeg lever nå, derfor kunne ikke mine bilder bli laget på 50-tallet.
