Velkommen til høstens første utstillinger i Kunstnerforbundet. Vi åpner tre nye separatutstillinger av Sampson Addae, Cato Løland og Carl Mannov torsdag 7. august kl. 18–20. Vi serverer forfriskninger. Utstillingene varer til og med søndag 7. september.
Sampson Addae
Relics and Warnings
Salene i 2. etasje
Sampson Addae er en multidisiplinær kunstner som arbeider i skjæringspunktet mellom skulptur, tekstil og installasjon. Addaes praksis springer ut av et ønske om å aktivere det oversette og verdiløse med utgangspunkt i materialer som befinner seg i samfunnets periferi. Med et særegent blikk for tekstilets biografi bruker han kasserte klær som både materiale og som bærer av sosiale, politiske og emosjonelle narrativer i det han omtaler som «discarded bodies».
Et sentralt anliggende i Addaes kunstneriske praksis er å artikulere forbindelser mellom det personlige og det globale, mellom ulike virkeligheter og egne erfaringer fra Ghana og Norge. Et plagg donert i Oslo står ikke isolert fra et klesberg i Kantamanto-markedet i Accra, men inngår i en materialøkonomi preget av global ressursfordeling, transnasjonal forflytning, affektiv verdsetting og ikke minst, ulikt fordelte konsekvenser. Gjennom å samle inn, rekonfigurere og iscenesette tekstilbaserte installasjoner gir Addae form til historier om migrasjon, tilhørighet, økonomisk asymmetri og forbrukersamfunnets restprodukter.
Cato Løland
Tandem
Vindussalen og Kabinettet
1. Kva for informasjon finst i dei ytre laga av ting? I ein tynnsliten frottéhandduk, i salt-utslaget på ein murvegg, i gulna lakk, i svartbrend bark. Kva hender når blikket treff dei ytre laga av ting, kva er det som oppstår då?
2. I utstillinga si på Kunstnerforbundet visar Cato Løland ein ny serie vegghengte skulpturar, med skjelett av armeringsjern og metallnetting som glimtvis kjem til syne under materiala som dekker dei. Dei kan minne om overdimensjonerte belgkapslar, snitta på langs, slik at ein kan studere innsida. Her finst det ei vilje til å syne fram, kunne ein tenke, men den blir brote av med ei trong til å dekke til. Tekstilbitar heng som slør eller i laser, over formene. Den krumma fasongen gjer at innsida av skulpturane er delvis skuggelagte. Det er ingenting inne i belgane, kunne ein sagt, i alle fall ingen perleforma frukter som ligg klare. Så blir blikket i staden retta mot skalet, mot behaldaren: mot kva behaldaren består av, og kva den likevel rommar.
Utdrag fra tekst av Cecilie Almberg Størkson.
Carl Mannov
Barbara
Overlyssalen
Carl Mannovs utstilling i Kunstnerforbundet utforsker skjæringspunktet mellom det iscenesatte og det umiddelbare, der hverdagslige elementer settes inn i en scenisk virkelighet. I Overlyssalen bygger han et fragmentert narrativ der både mennesker og bokstaver fungerer som visuelle tegn løsrevet fra en entydig betydning.
Verkenes byggeklosser, det være seg bokstaver, personer, kroppsdeler eller klær, inngår i en scenografi der alt er potensielt performativt. Felles for dem alle er den uklare balansen mellom koding og avkoding, mellom figurasjon og abstraksjon.
Bilde øverst: Carl Mannov, Character Study 3
