Vrangsidevirkelighetens Maler Christer Karlstad

Christer Karlstad, idet penselen din treffer lerretet,
Er det som om øynene dine får uglenes nattesyn, uglenes
tåkegjennomstirrerevne,
En tåkegjennomstirrer blir du, en nattegjennomstirrer blir du,
På rovdyrisk jakt i innersteverdener etter syner, etter billedbyttedyr,
Etter alle de drømmesagaene som blodkoker oss
Når vi lukker øynene ved innsovning og våkner omringet av geiter
Eller våkner i et høstløvhav i en forhekselsesskog som er beskyttet av en musikk
Så vakker at verken dyr eller mennesker holder den ut
Eller våkner og lystrer to hundesnuters skarpe vindsniffing
I søket etter den solskjønnhetslevende latteren til de frie
Eller følger mannen i rød skjorte gjennom urskoger
Inntil vi finner oss selv liggende under lag på lag med mose, røtter og jord
Eller følger svanebærersken, hettegenserblondinen,
Ned til gulldemringsglitteret ved en sjø
Der vårt bortkomne klarsyn blir satt på vannet igjen som en svane
Eller våkner og hilser hverandre på et glemt spurvekvitterspråk
Og hilser alt som har vinger med vår egen stemmebevingelse
Og husker at det fantes en jordtid da alt som kan flakse og fly talte til oss
Og vi til det, slik indianernes legender beretter
Eller våkner som trestammebærere: de som trener styrke med trestammer!
Vrangsidevirkelighetens maler er du, Christer Karlstad,
Du slynger dine syner mot oss, som om du vil si:
Se! Du er bare en flaggermus som henger opp-ned på kvister
Og ikke vet hvem eller hva som styrer deg!
Se! Om vargene spratt inn på soverommet ditt
Og sniffet på deg så ville ikke vargene kunnet lukte om du er død eller levende!
Se! Hodet ditt er bare en krukke, fluesvermfylt av illusjoner!
Se! På gjengrodde gravplasser, midt mellom søvn og våke, stadig oftere,
Vil du møte din dobbeltgjenger, en dobbeltgjenger som sier:
Bring dine drømmer ut i verden eller dø!

Bertrand Besigye