Tiril Sofie Erdal: Hva er det ved leiren som appellerer?

Erika Stöckel: Jeg elsker leiren som materiale. Det er et materiale der du ikke kan bestemme alt selv og for eksempel så krymper den veldig mye i tørkeprosessen.

Leiren og formen hører tett sammen. Leiren gir motstand og gjør som den vil, og man må derfor være ganske bestemt. Jeg har etterhvert funnet et uttrykk som jeg kan kontrollere i dette materialet. I et tidligere prosjekt arbeidet jeg i isopor, men synes det var veldig vanskelig å jobbe med isoporblokken og skjære ut for å finne frem til formen.

T: Ja, det blir annerledes om du arbeider utover, eller graver innover for å finne formen. Det blir noe som vokser mens du jobber med det.

E: Ja, riktig. Det er det jeg liker — at det skjer noe over tid. Man behøver ikke vite eksakt hvor det slutter.

T: Den lever sitt eget liv og utvider seg ettersom du jobber med den. Litt som en kropp. Du har nevnt at du nå har beveget deg inn i dette med måling av kropper som en undertrykkende makt?

E: Dette med normer rundt kroppen og hvordan den skal se ut har alltid interessert meg. Jeg begynte dermed å utforske det vakre objektet i keramikken. Jeg startet kanskje der, i en skjønnhet og perfekthet - og en måling knyttet til det. Senere har jeg sett på hvordan man passer eller ikke passer inn i en mal.

Jeg undersøker fremdeles hvilke mekanismer som ligger bak maktstrukturer og undertrykkelse, og har i det siste beveget meg i retning av å se på min egen historie og samiske bakgrunn. Mitt pågående prosjekt handler om kolonialismens historie og hvordan den manifesterer seg i kroppen som er så skjør.

Prosjektet handler om antropologi og fotografi fra starten av 1900-tallet. Jeg fant en gammel bok av Emilie Demant Hatt, som hadde gjort en antropologisk studie på Kiruna, hvor familien min kommer fra. Det var noe rart med å lese i denne boken om en plass jeg kjenner godt, der beskrivelsene av «vi og dem» ble så tydelige. Senere har jeg også sett på arkiv med fotografier av samer. Blant annet bilder tatt av Borg Mesch, som var en fotograf fra Kiruna. Jeg har tenkt mye på dette i forhold til hvem jeg er og hvem er skulpturene. Jeg forholder meg til dem slik antropologen forholder seg til sitt studiemateriale og fotografen til sitt objekt. Hvem er jeg, og hvem er de?

T: De er jo studieobjektene dine, men til det ekstreme her siden de er objekter.

E: Ja, virkelig. Men de er jo familien min også.

T: Jeg liker veldig godt titlene du bruker, som Sweaty Tummy Club, Pool Empowerment og fukt, tukt, svett, fett. Så fantastisk og sanselig.

E: Jeg tenker at det er morsomt at de beskriver skulpturene som en gruppe. Det er sjeldent jeg viser bare én skulptur, siden jeg ofte synes det er mer interessant å vise flere sammen. Da kommer man tilbake til objektet, og hvordan man tenke på dem som individer som til sammen blir en gruppe som har et felles narrativ. Jeg ønsker å få fram at de er en klubb eller en gjeng.

T: Det blir et felleskap av figurer som vokser sammen. Ikke et portrett av én enkelt form, men flere som interagerer.

E: Ja, det er noe med å omtale objekt og subjekt. Hvor det man ser på er et objekt, men også et subjekt ved at det finnes et individ i skulpturen. Det er klart skulpturene er objekter. Det blir tydelig i den hvite kuben, hvor man som betrakter blir den som sier at dette er et objekt. Men det er også interessant å forsøke å endre dette, at de selv kan få være individer og subjekter.

T: De blir subjekter når de henger sammen som en klubb.

E: Det er et søsterskap. Sammen kan man være sterke og få fortalt noe annet.

T: Hva er det du har satt mest pris på ved Atelier Kunstnerforbundet?

E: Jeg har hatt mange ateliersamtaler gjennom programmet her, hvor jeg har møtt forskjellige kunstnere og fagpersoner. Disse samtalene har jeg virkelig satt pris på. Blant annet fikk jeg treffe en antropolog og kunne diskutere relevante problemstillinger i mitt prosjekt. Det er veldig fint å kunne få tips om relevante personer å snakke med, og invitere folk inn gjennom denne ordningen. Det er også veldig bra å være en del av et fellesskap.