HODER OG HUS
I utstillingen i 2. etasje presenterer Hanne Christiansens frodige hoder og Hanne Borchgrevinks presise hus.
Bilder av hoder og hus, har de noe som er felles? En av barnets første tegninger er et hode, et ansikt med øyne, nese og munn. En annen er et hus med pipe, vinduer og dør. Barnets tegninger er et hus som ser ut som et ansikt. Hodet og huset er grunnformer, arketyper som vekker gjenkjennelse og minner. Huset skjuler liv og erfaringer, hoder uttrykker tanker og følelser. I utstillingen presenteres liv og erfaring.

Hanne Borchgrevinks hus er enkle, folkelige hus og uthus, og av og til er det konkrete hus som Hanne har sett. Formene er forenklede former konstruert av utskårne flater som møter hverandre på måter som motsier vanlige regler om perspektiv – og skaper uvanlige spenninger. Planene har raffinerte, kontrasterende farger som føyes sammen langs presise linjer. Hannes hus vekker lett assosiasjoner hos betraktere. Husene har individuelle særpreg og kan fremstår som portretter av hus og metaforer for menneskelige følelser. Det ensomme hus, det stolte hus, det glade hus. Husene kan fortelle andre betraktere om menneskers tilstedeværelse, om livet bak veggen, om arbeid, omsorg og trygghet.

Hanne Christiansens hoder er ikke portretter og har ikke som mål å ligne enkeltmennesker, de er snarere opplevelser av mennesker formet etter flyktige inntrykk. Hodene er sett fra forskjellige synsvinkler, forfra, fra siden og bakfra. Hodene uttrykker forskjellige stemninger, og mange har en humoristisk eller gåtefull tone.