get_title(@exhibition)
Jan Mantje (2015) — Edgar Ballo
Dyno (2015) — Edgar Ballo
Huset i skogen (2015) — Edgar Ballo
Et sted i verden I (2015) — Edgar Ballo
Et sted i verden II (2015) — Edgar Ballo
Et sted i verden III (2015) — Edgar Ballo
Vandrer (2015) — Edgar Ballo
Oversiktsbilde fra utstillingen (2015) — Edgar Ballo
Vandrer (2015) — Edgar Ballo
Installasjonsbilde (2015) — Edgar Ballo

Joaquin Font, Clinica de Salud Mental El Reponso, Camino del Desierto delos Leonos, i utkanten av Mexico by, januar 1977.

“Det finnes litteratur for kjedsommelige stunder. Det finnes i hopetall. Det finnes litteratur for rolige stunder. Det er den beste litteraturen, tror jeg. Det finnes også en litteratur for bedrøvelige stunder. Og det finnes en litteratur for lystige stunder. Det finnes en litteratur for stunder da du tørster etter kunnskap. Det finnes en litteratur for desperate stunder”.

Fra Roberto Bolaño.
«Ville detektiver».

Når jeg skal si noe om maleriene mine, eller om «kunsten» min, vil jeg først fortelle om hvordan den blir til.
I 2013 flyttet jeg ut fra atelieret mitt i det vi kaller Odlobygget i Oppegård.
Bygningene skulle gjøres om til boliger.
De dagene jeg arbeidet på atelieret dro jeg dit enten med bilen, tok lokaltoget, eller gikk på beina, en tur på drøye 40 minutter.
Fra det øyeblikket jeg gikk ut av døra hjemme på Langhus, og til jeg var tilbake igjen om kvelden, var jeg aleine, vekslet ikke et ord med noen, bortsett fra med kassadama på Kiwién på Oppegård, eller sa hei til frisørdama i lokalet ved siden av atelieret mitt.
I sannhet stille, og helt ærlig, kjedelige dager.
Som kunstner må du dra deg sjøl i gang til å holde på med noe som ikke har en slutt,
et tilsynelatende i tid, livslangt arbeid, nytteløst, siden du aldri helt klarer å få det til,
og arbeidet du har foran deg, forteller deg hvor utilstrekkelig det er.

Hva er det du prøver å få til gang på gang? Hva er dette ”det”?
Du har en vag formening om å fryse tida, få verden til å stå stille, for å se om det er noe der du ikke har sett.

Når du står og ser ut i hagen gjennom vinduet om natta, eller når du går en rundtur i nabolaget ditt, eller når du leser noe i ei bok som du fester deg ved og som du kan flytte til dine egne hverdager.

Sette det på plass med oljefarger på et linlerret oppspent på ei blindramme.
Og det er der inne i det rektangulære eller kvadratiske rommet det skal være. Uten ord, uten lyd, uten lukt og smak, uten bevegelse.
Det er sånne tanker jeg gjør meg om mitt eget arbeid.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern