Forvandlinger

Kunstnerforbundet er stolte av å presentere Hanne Friis’ utstilling Forvandlinger i overlyssalen. Friis har gjort seg bemerket de siste årene på blant annet Skulpturbiennalen 2013 (Vigeland-museet) og Vi lever på en stjerne (Henie Onstad Kunstsenter). Hun har også stått bak signifikante romutsmykninger både ved Sentralen i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås. Friis både viderefører og utfordrer den tekstile tradisjonen gjennom sine taktile, håndverksbaserte, skulpturelle og romlige verk. Hennes tekstilverk har bidratt til en fornyet interesse for tekstilkunst. I Kunstnerforbundet vil hun vise en serie nye verk som tar utgangspunkt i plantefargede tekstiler. Plantefarging er en gammel kunnskap med røtter langt tilbake. Interessen for plantefarger ble vekket da Friis fikk et dypere kjennskap til Hannah Ryggens kunstnerskap og hennes rike koloritt basert på plantefarget ull. Tekstilene i Friis’ utstilling er av ull og silkefløyel innfarget av materiale fra trær, sopp, planter og ulike lavtyper. Kunstneren har selv samlet inn de ulike vekstene og bearbeidet disse gjennom lagring og tørking. Fargingen av tekstilene innebærer ulike kjemiske prosesser og stadier inntil hun når frem til ønsket fargeskala. Etter fargingen former hun verkene for hånd med nål og tråd i en karakteristisk folde-søm. Tekstilet presses sammen til en kompakt struktur og slik endres stoffets opprinnelige ustabile form. Verkene får et organisk uttrykk med påminnelse om natur, ulike naturfenomener eller kropp og indre organer. Som frosset i en bevegelse gir de en fornemmelse av uhemmet vekst, kraft og forvandling. Verkene forholder seg til arkitekturen og utstillingsrommet, på subtilt eller dramatisk vis omformer de rommet.

Torsdag 18. august kl. 17: Kunstnersamtale mellom Hanne Friis og kunsthistoriker Marit Paasche
Fredag 26. august kl. 14: Visning av kleskolleksjonen TAKE ON ME, et samarbeidsprosjekt mellom Friis og designeren Synnøve Mo i forbindelse med Oslo Runway. Friis’ fargede silkefløyel danner utgangspunkt for Mos nye kolleksjon.
Hanne Friis er utdannet innen maleri og skulptur på Kunstakademiet i Trondheim (1992-96), men har siden studietiden arbeidet med tekstile materialer. Friis er representert med verk i museer som KODE i Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø og nylig innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo (2016). I de senere årene har hun hatt flere offentlige og private (Sparebankstiftelsen, Statoil) utsmykkingsoppdrag.

Les forøvrig Line Ulekleivs tekst om kunstneren:
“Gjennomtrukket av natur: Hanne Friis’ Forvandlinger”

Samtlige tekstiler i denne utstillingen stammer fra et nært samarbeid med naturen. Det vil si: Ull og silkefløyel er farget av naturmaterialer, funnet og bearbeidet av Hanne Friis gjennom eksperimentelle kjemiske prosesser. Trær, sopp, planter og lav har gitt fibrene farge. Som lianer inn til en ideell urtilstand peker de plantefargede tekstilene på alternativ til industrielle kretsløp hvor kilden for lengst er mistet av syne. Trukket inn på samtidskunstscenen forteller disse koloristiske avtrykkene nesten automatisk om opphav, røtter og kjerne. Fra uminnelige tider har naturens råmaterialer vært en relativt allmenn tilgjengelig ressurs. Kunnskap om foredling og kultivering styrer mot en mer målrettet praksis.

Friis’ interesse for plantefarging tar direkte avsats i Hannah Ryggens arbeider, hvor plantefarget ull ga en nyansert tekstil palett. Der Ryggen kommenterte sin samtid gjennom vevd tekst og eksplisitt figurasjon, går Friis adskillig mer abstrahert til verks, og søker ekspressive, emosjonelle tilstander i sin skulpturelle tekstile praksis. Louise Bourgeois hylles uten omsvøp i en kokonglignende brunlig form; psykologiske og stilistiske avleiringer laget som et slags minnebilde.

Verkene i Forvandlinger er omhyggelig foldet og formet for hånd med nål og tråd, for deretter å presses kompakt sammen til svulmende, organiske masser. Et intimt utgangspunkt har øyensynlig vokst ut av proporsjoner. Det myke, silkete stoffet er føyelig og behagelig, som skapt for berøring. Samtidig truer det med å tippe over i en nytelsessyk avgrunn, en sanselig overdose. Lyse fargetoner, fra beige til rosa, bidrar til den grunnleggende ambivalensen man opplever i møte med disse arbeidene. Fargene antyder pompøse interiører og opprevne, tjafsete teaterkostymer, duse og barokt overdrevne om hverandre. De hinter også om hud havnet på avveie – uten underliggende kropp. Formene er tidvis klumpete, pløsete og oppblåste – og antyder en uttømt og funksjonsløs fysikalitet. En skjult innside gjør seg visuelt manifest i rommet, som innvoller. Noe vagt delikat og drapert skjener altså mot noe abjekt og monstrøst. Det inngående, og dedikerte håndverket er her en forutsetning. Tekstilene synes gjennomsyret, som stappet fulle av en vilje til form og fortetting. Like fullt virker de nervøse og uforutsigbare. De opptrer i en optimal kaskade i forkant av oppløsningen.

Naturens sykluser og ustoppelige vekst, fra spire til programmert utebbing, danner bakteppe for arbeidene i Forvandlinger. Det ligger en sårbarhet i dette stoffskiftet, men også en mer aggressiv, overfallende kroppslighet. Splittelsen i uttrykket gjenspeiler den konvensjonelle dualismen som strukturerer naturens sinnrike formregime; vekst og forfall. Disse amorfe arbeidene kroppsliggjør endringen som hovedregel. Flommen av sanseinntrykk er like hektisk som flyktig.

Romerske Ovids Metamorfoser har blitt stående som et nøkkelverk i vestlig litteratur og kunsthistorie, og gjengir i verseform mytologiske forvandlingshistorier. Nymfen Daphne unnslipper guden Apollons seksuelle overfall ved å bli transformert til et laurbærtre. Ikonisk transformasjon i et avgjørende øyeblikk, fra menneskelig form til vegetasjon, er også innpodet i Hanne Friis’ tekstiler. Forvandlingens nye former surkler i stoffet. Naturkreftenes potensielle kaos blir en konstant som streifer forbi Amor og stuper resolutt ned i jordsmonnet.