Doom Loop
Overlyssalen
19.09.-20.10.2019
Begrepet Doom Loop viser til et hendelsesforløp der utfallet er negativt, ekspansivt og gjentagende. I finanssektoren benyttes begrepet blant annet til å forklare et avhengighetsforhold mellom stat og bankvesen, der bankene finansierer staten gjennom obligasjoner, og staten må kausjonere for bankene dersom de trues av konkurs. Too big to fail, var refrenget under forrige finanskrise. Konsekvensene blir så store og uangripelige at finanssektorens skjebne tvinges over i samfunnets hender. Det økonomiske systemets omfang og absolutte tilstedeværelse ligner noe naturgitt, og kan forankres i mennesket som selvfølgelig. Det sies at vi har lettere for å se for oss verdens undergang enn en verden uten kapitalisme.
Objekters agens og hvordan ting påvirker hverandre ligger til grunn for Anders Holens virke. Til utstillingen i Kunstnerforbundets overlyssal har Holen laget en installasjon som består av tre skulpturelle verk som materielt og konseptuelt flettes i hverandre, og utforsker temaer som tilblivelse, utryddelse og gjenoppstandelse.
I verket Basilisk er to oppblåsbare sko støpt i en betongtype iblandet bakterier som gjør materialet selvhelbredende. Betong slår sprekker over tid og eksponeres dermed for fuktighet, hvilket forårsaker ytterligere ødeleggelser. Skulpturene i utstillingen er utarbeidet i samarbeid med et nederlandsk forskerteam som spesialiserer seg på kultivering av kalkproduserende bakteriesporer. Ved å blande disse bakteriene i betongmassen holdes nedbrytingen i sjakk. I det bakteriene kommer i kontakt med vann begynner de å produsere kalkstein, som er hovedbestanddelen i betong. Når vannet fortæres og kalkstein produseres, tetter bakteriene sprekkene i betongen, og skulpturen helbredes fra innsiden.
En frise-liknende konstellasjon i porselen, glass og bronse utgjør serien Mergency Frieze. Gjennom en studie av koblinger i naturen har Holen undersøkt hva som skjer når et av leddene i en kjede forsvinner. I en næringskjede som flue – frosk – hauk for eksempel, finnes det et tidsrom hvor flue fremdeles eksisterer i hauk, til tross for utryddelsen av frosk. Fordi evolusjonen trenger tid på å virke opprettholdes atomblandingen mellom flue – hauk i en viss periode etter kjedens brudd. Skulpturserien består av fragmenter hentet fra kjedenes gjenværende ledd og kan ses som en materiell manifestasjon av noe immaterielt – en slags bestandig relikvie over et ubestandig forhold.
To relieffer i sølvbjørk avbilder en planet og et hus som ved hjelp av 3d-animasjon er brettet ut og tvunget inn i hverandres grunnformer. Figurene kan sies å ha gjennomgått en digital vice-versa-versjon av det man innen geometrien kaller squaring the circle; et matematisk problem hvor man skal forme en firkant med samme areal som en gitt sirkel ved bruk av geometrisk konstruksjon. Etter århundrer med eksperimenter ble dette bevist ugjennomførbart, og begrepet blir i dag brukt som en metafor for å utføre det umulige.
I verket Being Dead Alive har Holen sett på internettets rolle i tingenes kulturelle næringskjede. En skulpturserie bestående av en sammenføyd faksmaskin og sekstant er spredt ut i et såkalt exploded view som et ledd i utstillingens omkransende frise. Disse teknologiene har etter utviklingen av nettbasert kommunikasjon og GPS blitt ansett som avleggs. På grunn av internettets enorme vekst og uoverskuelighet har de nå returnert som tryggere alternativer innen navigering og informasjonsdeling. Faksmaskinen og sekstanten har begge opplevd en slags død, men også en gjenoppstandelse, hvor internettets agens har virket som både bøddel og livgiver.
Anders Holen (f.1986) bor og arbeider i Oslo. Holen er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og arbeider med skulptur og installasjon. Hans arbeider er vist ved institusjoner som Astrup Fearnley Museet (2019), Peder Balke Museet (2018), Kristiansand Kunsthall (2017), Giorgio Galotti Torino (2017), Vigeland Museet under den 9. Skulpturbiennale (2017), Entree Bergen (2016), Contemporary Art Centre Vilnius (2016), Kunsthall Oslo (2015), Helper Project New York (2014), Bureau New York (2013)
Utstillingen har mottatt støtte fra Norsk Kulturråd og Billedkunstneres Vederlagsfond