Intimitet og nærhet

Intimitet og nærhet
16.09.–17.10.2021

Livet slår seg inn og tar seg til rette

to takter er mer enn en

intimitet og nærhet står ikke alene

 

Sara Anstis
Pink Cloud, 2021
Broderi, krittpastell, papir og knappenål

Arbeidet Pink Cloud lagde Sara i samarbeid med sin mor Lena Anstis under lockdown. Sara bor i London, moren bor i Malmø. De så ikke hverandre på 18 måneder. Samarbeidet ble for dem en måte å være nærmere hverandre på. Lena broderte først en av datterens tegninger på en klut og i prosessen forvandlet bildet seg -  hun lot figurenes ansikter stå tomme. Sara la deretter til utklipp fra pastelltegninger og bildet ble komponert i fellesskap.

Sissel Blystad 
Daglige øvelser, 2020-21
Selvfarget ryegarn limt på gamle pledd 

Sissel startet med daglige øvelser i april 2020. Selv har hun tidligere hatt motforestillinger mot å lage små arbeider med hennes tykke garn. Når hun først var i gang - klarte hun ikke slutte. Siden har det blitt en om dagen - nesten. Materialet er rester etter mange års veving – målet har vært å ha noe å glede seg til.  

Alexandra Jegerstedt
Funda Ment, 2021
Koking, innfarging, funnet treverk, bambuspapir, støpejern

I løpet av tre intense uker alene på Norsk Sagbruksmuseum på Spillum i Nord Trøndelag har Alexandra arbeidet frem Funda Ment. Hendene har tenkt for henne, materialer er hentet inn, trestubbene har malt på papiret og støpejernet er gravd frem fra jorden. I arbeidsrommet har hun forsøkt å skape en forståelse mellom materialene, hendene og arbeidet – som alle tre har vært avhengig av hverandre. Ved berøring blir arbeidene til og i et kollektiv får hver bit sin plass. 

Kamilla Langeland 
Refleksjon mellom Tanke og Handling, 2021
Heltre eik, betong, jern, heltre kirsebær, regnvann    

En tanke oppstår. Du kan velge å dvele ved den, omgjøre den til handling eller la den passere. Handling er irreversibelt, det som er gjort er gjort. Refleksjonen er formbar dog basert på gjenspeiling, og det er mange veier å gå seg vill i sitt eget speilbilde. Tanke og handling i verket representeres av to eikestammer. Mellom stammene på et bord av dreid kirsebærtre står et betongkar med regnvann. I vannet kan en se refleksjonen av omgivelsene, og hvis en går nærmere, seg selv. Jernet er det støttende elementet i konstruksjonen, det som holder det hele oppe og gjør det stabilt. Jernet symboliserer fornuften.

New Mineral Collective
Pleasure Prospects, 2019 
Video (16:31 min) 

Naturressurser dras ut av landområder. Kunstige øyer bygges og formgis. Prospekter for å lete etter mineralforekomster, inspisere de og ta prøver, får man kjøpt på nett. For å bedre forstå naturen og omfanget av menneskelig interaksjon med jordoverflaten ser New Mineral Collective på alternativer til den kapitalistiske modellen. I arbeidet trekkes ressurser som begjær, mening og kjærlighet frem som alternativer. Deler av Pleasure Prospects er filmet på Ontario Place - en gruppe kunstig anlagte øyer i Toronto, der verket første gang ble vist under Toronto Biennial of Art.

Onsdag 29. september viser vi et utvalg videoverk av New Mineral Collective på Kunstnernes Hus Kino. Etter visningen blir det kunstnersamtale med Emilija Škarnulytė og Tanya Busse.

Verkene som vil vises er Hollow Earth, 2013 (8 min), Neon Oasis, 2019 (11 min), Pleasure Prospects, 2019 (16:31 min) og Your Body Is A Mine, 2019 (06:30 min). For mer info se: www.kunstnerforbundet.no

Pearla Pigao 
Composition for skin, 2021
Håndbygget synthmoduler, Roland SE02 synth, effektpedaler, mixer, høyttalere, elementer utviklet for lyd i kropp og lystavle 
Varighet performance: 20 min

Tidligere har Pearla satt lyd i vevde tekstiler og vann, til Intimitet og nærhet ville hun sette lyd i hud. Levende hud på menneskekroppen. To dansere fremfører arbeidet. Gjennom berøring, intime bevegelser, støt og drag over huden kommer et spekter av lyder frem. Koreografien og komposisjonen utspilles i sanntid. Koreografien er utviklet i samarbeid med danserne Trine Lise Moe og Fredrik Petrov, musikerne er Sigurd Thomassen og Henrik Waarum. Composition for skin er et nærstudium i bevegelse, lyd, intimitet, samarbeid, nærhet og koordinering. 

Composition for skin under utstillingsperioden:  
16. september kl. 17:30 og 18:30
17. september kl. 20:00 og 20:45 
18. september kl. 14:00 og 15:00
29. september kl. 14:00 og 15:00 
02. oktober kl. 14:00 og 15:00
10. oktober kl. 14:00 og 15:00 
17. oktober kl. 14:00 og 15:00 (siste utstillingsdag) 

Odd Sama
Triumviratet: Sleipingen, trollet og tullingen, 2021
Hersker i 7 hus, 2020
Femmergjengen, 2020
Steingods

Alle har nok møtt Sleipingen - en friskfyraktig en som ved sitt kroppsspråk indikerer at han er kompis. Han blunker og signaliserer noe annet med den andre halvparten av ansiktet. Byller og sår, en PST-befengt fyr. Trollet tar alt i verste mening, er fylt av hat og forakt, da er nettet godt å ha. Odd Samas arbeider blir gjerne unnfanget som en respons til herlighetssnakk fra religiøse såvel som politiske ledere og økonomer. 

Erika Stöckel 
Input / Hidden / Output, 2020
Keramikk, stål

Erika ser på sine keramiske skulpturer som biter av hennes egen kropp. Bitene blir til egne individer som legges på en hylle av rustfritt stål. Verket Input / Hidden / Output er første steg i Erikas forsøk på å forstå sin egen historie og hvor hun kommer fra, men også strukturene i samfunnet som har forhindret henne i å bli kjent med sin egen kultur. 

Jorunn Hancke Øgstad 
Untitled, 2019
Tekstilfarge, akryl, plastikk og epoxy på bomull

Jorunns abstrakte malerier er ansamlinger av spontane og prefabrikkerte strøk og sjikt. I arbeidene benytter hun både tradisjonelle og utradisjonelle materialer som tekstilfarge, epoxy og plast på upreparerte lerreter. Øgstad etterlikner maleriske prosesser og teknikker som en bevisst lek med blikkets forflytning på billedflaten.

Maya Økland  
Carioca Cravings I, 2019/2020/2021
Carioca Cravings II, 2019/2020/2021
Analog c-print montert på aluminium med ramme av bøk 

Mayas fotografier er tatt i Rio i forbindelse med et besøk til sin familie som holder til på landsbygda i Brasil. Økland ble oppfordret til å ikke gå ut alene og med et stort mellomformatkamera rundt halsen tok hun heisen til takterrassen på hotellet hun bodde på. Fra dette taket ser vi turiststranden Ipanema. Økland arbeider ofte med motsetningsfylte komposisjoner som kan virke iscenesatt uten å være det. Carioca er betegnelsen på alt som kan relateres til Rio. 

Kurator: Kjersti Solbakken og Kari Skippervold

BIOGRAFIER:

Alexandra Jegerstedt (f. 1986, Trondheim) bor og arbeider i Trondheim. Jegerstedt er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Kunstakademiet i Trondheim. Hun har stilt ut på Kunstmuseet i Nord-Trøndelag (2021), Landsforening Norske Malere (2019), Trondhjems Kunstforening (2021 og 2020) og deltatt på flere kunstnerinitiativer som Slå på kunst (2020) og Mellem_rummet (2019). Jegerstedt utgjør den ene halvdelen av kunstnerduoen USIKKERKUNSTJENTE som nylig har stilt ut ved Telemark Kunstsenter (2021), VAN ETTEN (2021) og Kunstpunktet Lista, Agder Kunstsenter (2020). Hun ble i 2021 tildelt Kunstmuseet Nord-Trøndelags Arbeidsstipend og arbeidene hennes er innkjøpt av Trondheim Kunstmuseum. Hun har drevet det kunstnerdrevne visningsrommet SØ i København (2013 - 2016) (i samarbeid med Daniel Askeland og Gisa Pantel) og kunstbokforlaget Röj Forlag.

Erika Stöckel (f. 1989, Kiruna, Sverige) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet med MA fra Kunsthøgskolen i Oslo, og BA fra Umeå Art Academy. Hun har hatt separatutstillinger på Galleri RAM (2021), Galleri Konstepidemin (2019) og Akademirommet (2018) og har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, ved visningssteder som Sven-Harrys konstmuseum, Stockholm (2020), Norsk Billedhoggerforening (2019), Konstmuseum i Norr, Kiruna (2019) og Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær (2018). Stöckel er en av initiativtakerne bak Trailer Gallery og Low Standards og er for tiden deltaker i atelierprogrammet Atelier Kunstnerforbundet. 

Jorunn Hancke Øgstad (f.1979, Bærum) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Listaháskóla Íslands i Reykjavik. Hun har hatt separatutstillinger ved blant andre Formuesforvaltning (2020), Frieze London, VI, VII, (2019), Munchmuseet i Bevegelse/Kunsthall Oslo (2018), QB Gallery (2015), RH Contemporary i New York (2015), El Parche i Bogotá (2012) og Unge Kunstneres Samfunn, (2010) i tillegg til en rekke gruppeutstillinger ved visningssteder som Henie Onstad Kunstsenter (2021), Akershus Kunstsenter (2018) og Kristiansand Kunsthall (2017). Arbeidene hennes er kjøpt inn av Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsamling, KORO og Örebro Kunsthall. Hun er representert ved galleriet Vi, Vii, Oslo. 

Kamilla Langeland (f. 1989, Kongsvinger) bor og arbeider i Gjerstad, Agder. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Kunstakademiet i Bergen. Utvalgte separatutstillinger inkluderer K4 galleri, Oslo (2021), MELK Galleri, Oslo (2020), Entrée Galleri, Bergen (2019) og Noplace, Oslo (2018). Hun har også deltatt i gruppeutstillinger ved visningssteder som Edvard Munchs Hus, Warnemünde (2020), Cavalo Galeria, Rio de Janeiro (2020), Oslo Kunstforening (2019) og OSL contemporary (2019). Arbeidene hennes er innkjøpt av Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Preus Museum. Sammen med Sjur Eide Aas er Langeland grunnlegger av det kunstnerdrevne visningsstedet Hypha.

Maya Økland (f. 1980, Bergen) bor og arbeider i Oslo. Økland er utdannet ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen (2000-2005), Konstfack i Stockholm (2002) og Cleveland Institute of Art (2004). I 2017 ga hun ut fotoboken 'Stranger in Motherland' på forlaget Teknisk Industri. Prosjektet ble vist som en separatutstilling på Varbergs Konsthall i 2018. Økland har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, senest ved Vårutstillingen (2019) og Telemark Kunstsenter (2018). Arbeidene hennes er innkjøpt av KODE Kunstmuseum (2020) og Hallands Konstmuseum (2018). Økland grunnla det kunstnerdrevne galleriet KNIPSU sammen med Hilde Jørgensen i 2010 og var midlertidig leder for Kunsthall Stavanger i 2016. 

New Mineral Collective er en plattform drevet av kunstnerne Emilija Škarnulytė (født i Vilnius, Litauen; bor i Tromsø, Norge) & Tanya Busse (født i Moncton, NB, Canada; bor i Tromsø, Norge) siden 2015. Arbeidene deres har blitt vist nasjonalt og internasjonalt, inkludert SIART Bolivia International Art Biennial, Artists’ Film International Season 7, organisert av Whitechapel Gallery; den første kunstbiennalen i Toronto; SeMA Seoul Museum of Art; On Earth, Structure and Sadness, ved Serpentine Galleries, UK; the Swedish Center for Architecture and Design, Stockholm; og sist som en del av Swimming Pool: Troubled Waters, for øyeblikket på Künstlerhaus Bethanien, Berlin. 

Odd Sama (f. 1945, Oslo) er basert på Brusand, Jæren. Sama har vært etablert som keramiker og kunstner med utsalg og visningssted på Brusand siden 1972. Noen av hans seneste separatutstillinger er ved Bryne kunstforening (2020), Rogaland Kunstsenter KDW (2017) og Hå gamle prestegård (2006). I 2018 deltok han på den internasjonale kunstmessen UNTITLED i San Francisco. Arbeidene hans har vært vist ved Høstutstillingen en rekke ganger, og hans debut var på Vestlandsutstillingen i 1970 med messingskulpturen Før hanen galer (1969). Arbeidene hans er innkjøpt av Norsk kulturforum, Fylkesgalleriet i Sogn og Fjordane, Norsk Hydro/Norsk Oljemuseum, Sentralsjukehuset i Rogaland, Rogaland Fylke, Bergen Billedgalleri og Norsk Kulturråd. 

Pearla Pigao (f.1984, Lillesand) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo med spesialisering i tekstil. Blant separatutstillinger kan nevnes Galleri Soft (2020), Atelier Nord (2019), Arteriet (2018), Designmuseet Danmark (2018) og Galleri Format (2017). Hun har deltatt på gruppeutstillinger ved bla. Sørlandets Kunstmuseum (2020), Agder kunstsenter (2020) og Helsinki Contemporary (2019). Arbeidene hennes er innkjøpt av KORO, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Vest Lofoten videregående skole, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KIASMA det finske nasjonalgalleriet for samtidskunst og Det norske utenriksdepartementet (UD) til generalkonsulatet i New York. I perioden 2018-2020 deltok hun i atelierprogrammet Atelier Kunstnerforbundet. 

Sara Anstis (f. 1991, Stockholm) bor og arbeider i London. Hun er utdannet ved Concordia University (Montreal, CA), Valand Academy (Gøteborg) og the Royal Drawing School (London, UK). Nylige utstillinger inkluderer Pencil of Rays ved Galerie Fabian Lang, Zurich (2021, solo), North by Northeast: Contemporary Canadian Painting ved Kasmin, NYC (2021, gruppeutstilling) og I Want to Feel Alive Again, Lyles & King, NYC (2020, gruppeutstilling). Hun har mottatt stipender fra blant andre the Elizabeth Greenshields Foundation (CA), Jerwood Arts (UK), og the Anna-Lisa Thomson foundation (SE). Arbeidene hennes er innkjøpt av Uppsala Konstmuseum, Region Uppsala og The Royal Collection, UK. 

Sissel Blystad (f. 1944, Oslo) bor og arbeider i Bergen. Hun har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Bergens Kunsthåndverksskole. Blystad har en omfattende utstillingsaktivitet i både inn- og utland. Utvalgte separatutstillinger inkluderer blant andre Bærum Kunsthall (2019), SOFT Galleri, Oslo (2017), Hester, New York (2016), Kunstgarasjen, Bergen (2016) og Tidens Krav (2014). Hun deltok på utstillingen Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger på Kunstnerforbundet (2017) og Stavanger Kunsthall (2018) og har stilt ut på Art Toronto, Canada (2018), The Armory Show, NY (2018) og NADA, Miami Beach (2016). Blystad står bak flere store utsmykningsoppdrag, blant annet «Landskap» (2005) i vandrehallen på Stortinget. Hennes verk er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Gullfaks B og C, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Universitetet i Bergen, Oslo Kommune, Nasjonalmuseet for kunst og KODE, Kunstmuseene i Bergen.

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern