Kunstnerforbundet presenterer denne våren utstillingen Fem samlet i overlyssalen. Et utvalg kunstnere tilknyttet galleriet som eiere, er blitt invitert av styret til å delta. Disse er Reidar M. Kraugerud med collage på plexiglass, Elena Engelsen med skulptur, Tom Gundersen med palimpsestarbeider, Jon Gundersen med skulptur og Harald Fenn med maleri. Utstillingen har ikke en bestemt tematisk overbygning. De representerte verkene inngår i en sammenstilling hvor bredde og kontraster danner dynamikk.

Reidar M. Kraugerud
Le bonheur est une idée neuve en Europe. (Louis Antoine de Saint-Just).
En collage.

Mange avantgardistiske former som så dagens lys i den første halvdel av det 20. århundre, resirkuleres i dag i nye sammenhenger. Formene er lite preget av sin kunsthistoriske kontekst, spørsmålet er også om de er innholdsmessig nøytrale. Kan rendyrkede abstrakte former uttrykke noe nederdrektig eller noe farefullt, eller er de bare blitt til et reservoar for videre abstrakt billedbygging? Kraugerud fører inn i dette språket noen personligheter fra den franske revolusjon hvor den ungdommelige galskap og entusiasme preget hendelsene på en særdeles brutal måte. Louis de Saint-Just (1767-94) var en kjent skikkelse og medlem av Konventet. Han var av utseende en vakker gutt, men livsfarlig. Dødens Erkeengel ble han kalt. Han gikk inn for å giljotinere et stort antall mennesker. Han sa: Vi må straffe ikke bare forræderne, men også de likegyldige… Han ble selv giljotinert som 26-åring. Théroigne de Méricourt (1762-1817), en annen revolusjonær. Hun skal ha drept en journalist som fornærmet henne. Hun kunne ri ved siden av fiendens hoder - satt på stake - uten antydning til å blekne. Hun var sterk i sin tro, kledde seg i amazonedrakt og fremsto som tidens feminist. Ludvig XVI ble ført til skafottet i 1793, et århundre som begynte med opplysningstiden og som la grunnlag for revolusjonen. Da begynte også moderniteten som senere frembrakte modernismens former slik vi til slutt kjenner dem fra europeisk avantgarde. Disse formene, er de uskadeliggjort til kunsthistorie, eller kan de igjen bli gjort til ikoner i fremtidige opprør?
T. L.
Les hele teksten her.

Elena Engelsen
Side om side har Elena Engelsen vandret med dyrene i sitt kunstneriske virke. Dyr fra både eksotiske strøk og hjemlige forhold vekker hennes interesse. I konfrontasjon med dem gjenskaper hun de tobente og firbente i stein og bronse nettopp slik som de ubevoktet fungerer i sitt vante miljø. Hun observerer deres sårbarhet og styrke og er opptatt av hvilken situasjon de skal framtre i som skulpturelle prosjekter. Det kan være en kameleon med halen tvunnet ytterst ute på en bambusstamme 2 meter over bakken, eller en pelikan i hvile med halsen trukket ned mellom vingene. Hun lar gjerne dyrekroppens egen framtoning være influerende faktor for hvor langt hun tillater å forenkle og abstrahere. Et sammenkrøpet beltedyr kan ta form av en kule i omrisset. Men nettopp ved å vende beltedyrets ubeskyttede underside opp som blikkfang, forteller Engelsen også historien om dyrets utsatte posisjon i dets sameksistens med mennesket.

Tom Gundersen
Portrett som palimpsest
Det er ingen original oppfatning å hevde at portrettet med tradisjonelle midler er en avsluttet historie. Når man likevel forsøker seg innen dette området, kan det vel mer karakteriseres som skriblerier og notater i margen på et gammelt verk. Eller man kan se tradisjonen som en palimpsest som skimrer lag på lag under ens egne forsøk. Jeg har valgt meg palimpsest-begrepet som styrende metafor. Dels som uttrykk for en bevisst utveksling med kunst/portretthistorien. Ved å ta utgangspunkt i tidligere bilder, bringer en med seg noen av disses opprinnelige betydninger. Nye betydninger kan veves sammen med de eldre, og «dissonansen» mellom dem kan gi særegne resultater. Mer konkret kan palimpsest-begrepet også brukes om en bestemt trykkepraksis. Gjennom mange års studier av portretthistorien har jeg utarbeidet et arkiv av trykkplater med referanser til og sitater fra denne historien. Fra dette arkivet på over 200 plater (mest lino og tresnitt), kan jeg velge motiver som trykkes lagvis under mitt aktuelle portrett. Mine portretter er omveiens portretter. De forsaker den såkalte portrett-transaksjonens direkte møte, og går heller snirklete veier i kunst- og kulturhistorien. De henviser nok til en bestemt person, men samtidig til andre bilder, andre portretter i et spill med konvensjonene.

Jon Gundersen
Illusjon er et spøkefullt grep som Jon Gundersen tar overfor betrakteren i møte med sine bearbeidede hverdagslige ting. Gundersens strategi går ut på å koble autentiske ting fra sin naturlige kontekst og funksjon for siden å utforske dem integrert i et kunstnerisk kretsløp. I kraft av gjenstandenes nyetablerte tilstand, vil uventet og aparte meningsinnhold oppstå. Vår oppfatning av hva kunst er og virkeligheten i sin alminnelighet, blir satt på prøve. Objektene vises fram påfallende ordinære og nakne og representerer noe tilsynelatende gjenkjennelig. De er sanket sammen på utallige ferder i gamle loft, loppemarkeder og containere og bærer med seg en aura fra en tidligere tilstand. Med melankolsk humor åpnes det opp for dialog mellom historie og øyeblikk, tiden blir en bevegelig størrelse. Gundersens kopier og modeller er arbeider som signaliserer overskudd og lek og oppfordrer til nok en iakttakelse for å utfordre oss på hva det er vi egentlig ser.

Harald Fenn
Natur - kultur
Mine arbeider forsøker å romme en diskusjon av maleriets forhold til naturen/landskapet kontra kulturen/det bearbeidete. Jeg prøver å skape malerier hvor den tradisjonelle naturfremstillingen står i kontrast til et analytisk kulturfilter: to billedplan med forskjellig og gjerne motstridende innhold eller kunstnerisk holdning blir satt opp mot hverandre. Kampen som kjempes i billedflatene, motivmessig og teknisk, er mellom popkunst, romantisk landskapsmaleri og abstrakt ekspresjonisme. Det blir et «urent» maleri, hvor abstraksjon og figurasjon, flate og form settes opp mot hverandre i et brudd med maleriets konvensjoner. Slik blandes romantikken, det moderne og digital samtid. Arbeidene henviser til romantikk, popkunst, høymodernisme og trivialkultur. Men på tvers av genreblandingen er naturen alltid til stede og de konsekvente «regelbruddene» blir på den måten en undersøkelse av hvordan ulike maleritradisjoner virker, og hvordan de i vår tid kan benyttes til å formidle det tradisjonsbundne maleriet på en fornyet måte.

For mer informasjon om den enkelte kunstners øvrige arbeider:
ELENA ENGELSEN
HARALD FENN
JON GUNDERSEN
TOM GUNDERSEN
REIDAR M KRAUGERUD