Marianne Bratteli er en av de sentrale norske malerne i de siste tiårene.
Bildene hennes i Kunstnerforbundet inneholder malerier og tegninger. Det er fortolkninger av mennesker, dyr og landskaper – rare, forunderlige og melankolske.
– Den svarte verdenen fylte meg, og jeg ble et mørkt og alvorlig barn. Slik har Marianne Bratteli en gang gitt en forklaring på hvorfor kunsten hennes oppfattes som mørk og melankolsk. Hun vokste opp i Oslo i 50-åra i en familie som var preget av krigen.
Kunsten ble hennes måte å finne hull i det svarte på, og å male det har blitt som å leke. Slik har hun tatt igjen leken som voksen. – Jeg blir aldri ferdig med å være barn, har hun uttalt.
Bildene i Kunstnerforbundet gir et innblikk i menneskesinnet og erfaringen med å ha opplevd sorg, det å ha opplevd bortgang av mennesker som har stått nær og som har betydd mye i livet hennes.
Menneskene i bildene er komplekse. Men det er alltid et håp om forsoning, og bildene har innslag av noe mildt og humoristisk. Du kan få et glimt av noe som kan lysne. Det er alltid et lite håp. Dette kan slå ut i religiøse forestillinger.
Humoren er også til stede i bildene med referanser til kvinnefigurer i europeisk maleri.
Brattelis arbeider uttrykker sterk vilje. Kunsten hennes er oppriktig. Ekspressiv symbolisme har vært brukt som beskrivelse av kunsten hennes. Først og fremst er den umiskjennelig Marianne Bratteli.
Marianne Bratteli er maler, grafiker, video- og installasjonskunstner. Hun er utdannet ved Statens kunst- og håndverkskole og Statens kunstakademi i Oslo og var elev av Ludvig Eikaas. Hun har vært meget aktiv som kunstner og hatt en rekke utstillinger og er innkjøpt blant annet av Nasjonalmuseet, Kulturrådet, Utenriksdepartementet og Telenor. Hun har mottatt priser og stipendier. Nylig var hun med på prosjektet “HAMSUNfantasier” der hun laget bilder inspirert av romanen ”Sult”.