Kasbah, vandre og tenke, brodere og tegne, er en utstilling som presenteres i form av en serie på så langt seks bilder utviklet ved bruk av broderi på silke og tusj malt med pensel.
Under en studiereise til Alger by som inngikk i forskningsprosjektet En hyllest til hybriden, ble jeg invitert på middag til slektninger bosatt i Kasban. Spaserturen til og i Kasban har underbygget noen tanker om hvordan politiske og økonomiske forhold formes og former byens geografi. Jeg tenker at langstrakte gater og åpne plasser i europeiske byer på flere måter sammenfaller med en idé om at politiske og sosiale hendelser formes til historie ved at ekspertise, presse og folkelig opinion blir enig om hendelsers forløp og form. At historie former og er formet av en språklig ramme, på samme måten som gaten og plassen tar form.
Gatestrukturen i den algeriske Kasbah danner i så måte grunnlaget for historien, eller snarere historiene dannes fra person til person i en labyrintisk formasjon. Jeg tenker at et kollektivt minne kan formes langs menneskelige egenskaper, for eksempel mot som er viktig i et menneske eller et folks bestemte tidsrom, mens det i andre vil dempes og andre egenskaper fortelles fram. På den måten vil historiske hendelser felles inn der mennesker opplever seg tilstede, det være seg ved seier og framgang eller når urett og sorg rammer. Noen egenskaper styrkes og konsolideres i én epoke og svekkes og skilles fra hverandre i en annen.
På bakgrunn av to reiser til min barndoms by har jeg utviklet en arbeidsmetode Kasbah, vandring, tanker, broderier og tegning. Som allerede nevnt, medfører det å gå i en labyrintisk by andre tanker om tilkomst av historie enn den jeg er vant med i for eksempel Oslo. På en noe lignende måte oppleves tilgang til nye på samme tid sammenlignbare rom gjennom å endre uttrykksformer. I bildeserien forsøkes rom representert på en flate gjennom på den ene siden å brodere figurative motiver, på den andre å male geometriske former med blekk og pensel. Jeg har transportert formale karakterer fra broderiene som er figurative når jeg utvikler tusjtegninger på papir. Det er fra min side et forsøk på å prøve ut visuelle tanker mellom det romlige og fortellende på den ene siden og flater og geometri på den andre. Broderi på silke er svært tidkrevende måte å utvikle en fortelling på. På den andre siden oppleves å arbeide med tusj på papir nærmest som et taoistisk vers og utføres etter lang tids tenkning over et bestemt tema.

Hans Hamid Rasmussen