Toner i gress

Intime formater, betroelser. Sarte teknikker – stillhet.
Men lyd – en slags gnissing i gress – høye strå.
Halv-lyst og halv-mørke – aldri dystert.
Bea Rittuns billedverden er tydelig – fortellende – men med fabeldyr
som aktører – og holdepunkter.
Det er et sinns møte med sine evner vi blir trukket inn i.
Forsiktig fra bilde til bilde.
Evnen til å belyse – evnen til å dempe det største – fødselen –
med fargenes scenetepper.
Bildene – danner en karavane vi kan velge å gå av og gå på – målet
er både konkret og gåtefullt. En rytmisk kavalkade som åpner for få
styrkeløft – men stiller publikum for en del selebre konfrontasjoner.
Konfrontasjoner med den skaperglede som alle har – men hvor
kunstnere lykkes i å frembringe sammen med sitt publikum.

Hans Normann Dahl