På utstillingen vises ett arbeid, Harnisk&Brett II. Arbeidet tilhører en serie på 19 kalt Jacquardfortellinger. Jacquardfortellinger er en serie med tekstilvevde digitale tepper som inngår i Dyrdals kunstneriske utviklingsprosjekt ved Kunsthøgskolen i Bergen: ”mønster arbeider / pattern works”.

I 2001 skrev hun i katalogen ”en fornyet gjentagelse”: “Den mønstrete flaten synes for meg å være en alltid tilbakevendende arena for uttrykk, et område hvor jeg kan abstrahere tanker og ideer, teoretisk og følelsesmessig.” Fremdeles er dette relevant i starten på ethvert nytt prosjekt, men samtidig er både felles tekstilhistorie og egen personlige tekstilhistorie sterkt til stede i det landskapet av arbeider hun har bak seg. De står som egne samtidsuttrykk men med klare sitater og referanser til felles kunsthistorie og vår tekstilarv. Det å lage og materialisere idé og å sitere, låne, kombinere og avbilde aspekter fra kunst- og tekstilhistorien utgjør kjernen i arbeidene.

Jacquardfortellinger (2009-2011) er en serie hvor det faktiske og det illusjonistiske trer klart fram. I leting etter å tydeliggjøre avgrenses og forstørres elementer som kan komme til å fremstå virkeligere enn livet selv.
Arbeidene tar utgangspunkt i Dyrdals egne bilder av gamle jacquardvevstoler og andre redskaper som er nødvendige for tekstil tilblivelse. Når disse velges som motiv, avsløres kunsthåndverkerens fascinasjon for verktøy og prosess. Jacquardknuter, Hullkort, Lodd, Valser og Harnisk er navn på noen av teppene i serien. Tittelen Jacquardfortellinger åpner samtidig for det som kan skapes i vevd materiale på jacquardvevens premisser i fornyet digital teknologi. Ringen sluttes.
Utgangspunktet for hvert av disse arbeidene er alltid ett bilde. Komposisjonen bestemmes av utsnittet og styres av rytme, kontraster og akser. I tillegg, som en konsekvens av den fotografiske registreringen, oppstår det i flere av arbeidene et rom, en tredimensjonalitet i flaten. Som tilskuer inviteres en til å gå inn i dette rommet, å være i mønsterelementene.
Arbeidene skiller seg fra de regelbundne mønsterflatene ved ikke å ha ett motiv som gjentas i system. Flatens inndeling og repetisjon av tilsynelatende like enkeltelementer insisterer likevel på en form for mønsterlesing og tydeliggjør styrken i gjentagelse og mengde som repetitive mønster alltid har.

Den nylig lanserte publikasjonen ”mønster arbeider / pattern works” (utgitt av Kunsthøgskolen i Bergen) inneholder artikler og bilder som støtter arbeidet som vises i utstillingen.