Et annet sted

-Gjennom blikket tilegner jeg meg erfaring; min interesse for arbeidet med billedflaten kommer av et behov for spissing og reduksjon av nettopp denne persepsjonen og fortolkningen jeg har av verden rundt meg, sier Esther Maria Bjørneboe.

Det siste bildet i en serie av arbeider er alltid en fortsettelse inn i neste serie, forklarer hun. Denne vandringen fra bilde til bilde gjør at hun forholder seg til en relativt streng malerisk tematikk, som refererer til hukommelse og erfaring, samtidig som daglige behov og inntrykk spiller inn.

Esther Maria Bjørneboe har den siste tiden kompositorisk innført, en form for horisont, i maleriene sine. Motivasjonen bak de formale valgene er ønsket om å sette fokus på den innholdsmessige lesningen av maleriet som natur, i seg selv; maleriet som sted, parallelt med hva vi ellers omgir oss med.

Komposisjonene er på sett og vis fremdeles abstrakte, men ved bruk av repetisjon, retning og dybdevirkning i fargesammensetningene, nærmer maleriene seg beskrivelser av landskap. Det er denne vekslingen i hvordan vi leser maleriet hun ønsker å understreke, og om mulig skape en dualitet i fortolkningen; noe er gjenkjennelig og på samme tid fremmed.

Bjørneboe benytter i disse arbeidene en teknikk hvor hun maler på baksiden av polycarbonatplater (en pleksiglassvariant). Det vil si at maleriets forside blir speilvendt ut fra hva hun maler. Resultatet er at polycarbonatplatene virker som en ferniss, en hinne for fargene som er påført bak på platene. Dette medvirker til at lyset trenger inn i platenes overflate og ”løfter” fargens tilstedeværelse og gir den dybde.