Verkene i utstillingen spenner over 35 år, og er hentet fra ulike perioder i Rusovas kunstnerskap; fra surrealistisk figurasjon til abstraksjon. Hovedvekten ligger på menneskehodet som gjenkjennbar figur, forvridde ansikter og som abstrahert form. De seneste arbeidene, fra årene rundt 2000, viser det nordiske landskapet i et raskere og mer ekspressivt uttrykk.

Zdenka Rusovas arbeider står som noe eget i norsk kunst med sin suverene teknikk og nære tilknytting til den sentraleuropeiske kunsthistorien. Både tegning og grafikk er preget av et intenst og presist håndverk, mens maleriene er utført i større og mer spontane strøk.

Selv om alle Rusovas motiver tar utgangspunkt i mennesket, både som fysisk kropp og sosialt vesen, er spennet stort når det gjelder formspråk og uttrykk. Fra det rent figurative som ung, via surrealismens oppløsning av det vedtatt ”riktige” (fra midten av 60-tallet), til de mer abstrakte formene som hun er mest kjent for (70-80-tallet). Gjennomgående for alle bildene er en intens tilstedeværelse fra kunstneren, og tross den nesten pertentlige skraveringsteknikken så er det det sensuelle ved former, farger og strek som slår en ved Rusovas kunst.

I samarbeid med Elise Storsveen har kunstneren valgt ut verk som sjelden eller aldri er blitt vist før. Utstillingen må altså ikke leses som en tradisjonell retrospektiv, men som et forsøk på å skape en samtidig relevant sammenstilling av arbeider fra et langt og mangslungent kunstnerskap.