Kunstnerforbundet har gleden av å presentere Hanne Grieg Hermansens utstilling Solen i granskoven i vindussalen. Fotografi, naturfenomen, glemte kunstnere og psykiske diagnoser danner ledetråder inn i Hermansens tegneunivers. Hun arbeider konsekvent med tegning, manifestert gjennom blyanttegninger på papir. Tegningene står imidlertid i et dialogisk forhold til fotografiet som forelegg, teknikk og undersøkelse av ulike fenomener.

Utstillingen i Kunstnerforbundet kan leses som en hommage til den danske maleren Valdemar Schønheyder Møller (1864–1905). Hermansen løfter dermed frem et kunstnerskap som er ukjent for de fleste. Schønheyder Møller var tidlig ute med å arbeide fotobasert, og slik opprettes en parallell til Hermansens egen kunstpraksis. Særlig har hun interessert seg for hans konsentrasjon om solen som motiv. Schønheyder Møllers fenomenologiske prosjekt, representert gjennom forsøket på å gjengi solen slik den fremtrer for betrakteren, får her klangbunn i Hermansens utstilling. Det handler om å fange inn fornemmelsen av solens blendende effekt, optiske forvrengninger, fargespill, refleksjoner og etterbilder.
Solmotivet blir i Schønheyder Møllers tilfelle også knyttet til hans biografi, psykisk diagnose og lidelse: «…den stadige stirren mod solen angreb hans hjerne,…» (Store Danske Leksikon). Beskrivelsen har parallell til Lars Hertervigs historie og diagnose: «…Solstraalerne have virket saa stærkt paa hans Øine, …» (Lars Hertervigs journal fra Gaustads Asyl). Slik aktualiseres tradisjonen for å koble skaperkraft, kunst og galskap.

Å etterligne øyet og kameraet som henholdsvis synsapparat og synsteknologi er en drivkraft i Hermansens tegneprosjekt. Dette omhandler også forholdet mellom lys og mørke som tegneoppgave og romtenkning. Gjennom en transformasjon av utstillingsrommet vil betrakteren ledes fra lys til mørke eller skumring. Slik behandles lyset fra blyant på papir til rominstallasjonen som helhet. Å stirre på solen kombineres her med bevegelsen fra rom til rom og vandringens ulike blikk.

Hanne Grieg Hermansen (f. 1984) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA 2010) og Kunsthøgskolen i Oslo (BA 2008). Hun har markert seg blant annet på Tegnerforbundet 100 år (2016), Tegnebiennalen (2014) og utstillingen Zoom in, fade out, the end på Noplace (2013).

Utstillingen er støttet av: Kulturrådet

Lyset i detalj

Tekst av:
Silje Rønneberg Hogstad

Hanne Grieg Hermansen kommer over Valdemar Schønheyder Møllers kunstnerskap ved en tilfeldighet våren 2014. I kunstsamlingen Museum Ovartaci, Århus Universitetshospital, skiller oljemaleriet Solen i granskoven fra 1895 seg fra mengden arbeider produsert av psykiatriske pasienter opp gjennom sykehusets historie. Bildet, et stemningsmettet landskap der lyset fra en lav sol filtreres gjennom et skogholt, er for det første godt malt. Men det er også noe med komposisjonen –klyngen av ranke, høye trær som liksom zoomes inn på for så å kuttes av lerretets kanter –som oppleves overraskende moderne for sin tid.

Møller ble født i Århus i 1865, og døde i samme by bare førti år senere. Det lille som finnes av dokumentasjon om livet hans vitner om et rastløst, men ærgjerrig sinn. Etter å ha studert ett år ved akademiet i København, begynte han på det mer radikale Kunstnernes Frie Studieskoler. Han ble undervist av P. S. Krøyer og var for en periode del av Skagenmalerne, før han flyttet videre til Paris.

Under årene i Frankrike er det etterhvert som om Møller blir besatt av solen som motiv. I en periode maler han nesten utelukkende bilder av den. Maleriene er detaljert utført, med små, intense strøk, som om det var av største nødvendighet å skildre den nøyaktige opplevelsen av lyset som fyller sansene. Mye på grunn av de spesielle utsnittene og enkle, men likevel intrikat utførte komposisjonene, nærmer fler av disse solmotivene seg et abstrakt uttrykk. Sett under ett fremstår en del av verkene nærmest som et konseptuelt prosjekt.

Uansett medium ligger det gjerne noe dobbelt over møtet med kunstverk der den tekniske presisjonen i utførelsen er skrudd til høyeste nivå. Med behaget som inntreffer idet man tar innover seg tiden og konsentrasjonen som ligger bakt inn i det fysiske verket, følger også en uro over den strenge selvdisiplinen som må ha ligget til grunn. Følelsen av at fokuset lett kunne vippe over i mani, er noen ganger påtrengende.

Møller blir lagt merke til i sin samtid. Han blir kjent som Le peintre du Soleil, og kjøpt inn både i Danmark og internasjonalt. Men for Møller er manien mer enn en kunstners fokuserte lidenskap. Den er et faktum, en del av en bipolar diagnose. Karrieren har akkurat begynt å ta av når han blir lagt inn ved Sindsygehospitalet i Århus i 1900. Han dør på sykehuset fem år senere. Berømmelsen dør med ham. Verkene er i dag spredt for alle vinder, og kun få lar seg spore opp fysisk.

Allerede tidlig i prosessen med å sirkle inn kunstnerskapet blir det tydelig for Grieg Hermansen at Møller må ha jobbet kamerabasert. For en som selv er vant til å arbeide med fotografiet som ledd mellom den fysiske virkeligheten og tegningen, er det lett å oppdage sporene fra kameraet som konsekvent er tatt med i maleriene –blant annet i form av partier med utbrenthet og lysspill fra linsen. At Møllers malerier er i farger er interessant, all den tid fargefilm ikke ble tilgjengelig for allmenheten før flere tiår etter at han levde. Han må ha brukt sine egne sanseinntrykk for å vise fargene i motivet –bildene utgjør en etterligning av to apparater samtidig; kameraet og den menneskelige persepsjonen. Det er underlig å gjenkjenne sitt eget kunstneriske prosjekt i verk produsert av en fremmed, mer enn et sekel tidligere.

Hanne Grieg Hermansens nyeste arbeider går i dialog med Valdemar Schønheyder Møllers kunstnerskap. For å komme så tett som mulig på den avdøde kollegaen, reiste hun til Fontainebleau i Frankrike, der Møller malte størsteparten av sine solmotiver. Grieg Hermansen knipset hundrevis av bilder av sol som trenger gjennom skogen, men kun ett endte som utgangspunkt for en tegning, Soloppgang ved Fontainebleau. Fotografiene som ligger til grunn for utstillingens andre to tegninger i stort format, Solnedgang ved Lutvann og Solnedgang ved Fagerholt, er tatt i Oslomarka.

I serien Solen i granskoven (etter Valdemar Schønheyder Møller) jobber Grieg Hermansen med utgangspunkt i dokumentasjonsbilder av Møllers solmotiver. Av Møllers rundt tretti solmalerier fra Fontainebleau var de fem bildene i serien de eneste Grieg Hermansen klarte å finne dokumentasjon av. I denne serien jobber Grieg Hermansen for første gang i farger.

Mellom Møllers tidlige fotografiske eksperimentering og perseptuelle øvelser, og Grieg Hermansens arbeid med digital teknologi og nitide blyantstudier, ligger en kjede av ulike metoder og medier for å nærme seg lyset som fenomen. Imidlertid snakker vi i Grieg Hermansens kunstnerskap heller om en undersøkelse av de ulike medienes forhold til hverandre og den fysiske virkeligheten, enn et ønske om å skildre lyset i seg selv. At hun i denne utstillingen i tillegg forholder seg til biografisk materiale og direkte lar seg inspirere av en annen kunstner, utgjør et nytt steg i kunstnerskapet.