Lysning ved død bjørk
Oversiktsbilde fra utstillingen "Lysning ved død bjørk" (2024) — Espen Brændsrød
Oversiktsbilde fra utstillingen "Lysning ved død bjørk" (2024) — Espen Brændsrød
Oversiktsbilde fra utstillingen "Lysning ved død bjørk" (2024) — Espen Brændsrød
Oversiktsbilde fra utstillingen "Lysning ved død bjørk" (2024) — Espen Brændsrød
Oversiktsbilde fra utstillingen "Lysning ved død bjørk" (2024) — Espen Brændsrød
Oversiktsbilde fra utstillingen "Lysning ved død bjørk" (2024) — Espen Brændsrød

Espen Brændsrød
Lysning ved død bjørk
Vindussalen og Kabinettet
17.10.–17.11.2024

Espen Brændsrøds atelier på Hovedøya i Oslofjorden er det konkrete utgangs­punktet for prosjektet som presenteres i Vindus­salen og Kabi­nettet. Han har latt den naturlig gitte avgrens­ningen av en øy være retnings­givende. En lønn rotvelta rett utenfor og streifet atelier­ets vegger. Den sorte, reine jorda som kom til syne i bakken initierte tanken. Siden er mate­rialer fra øyas fjell­partier, skogbunn, veier, sletter og strand­linjer opp­søkt, hentet ut og tatt med inn i atelieret. Sedi­menter, jord­arter og skjell er tørket, malt og siktet, og slik om­dannet til grove farge­pigmenter.

Iblandet binde­middel maler kunstneren den steds­tilknyttede paletten over små plater. Hvert enkelt maleri er her som et individuelt av­trykk av et utvalgt punkt eller felt i øyland­skapet.

De oftest mono­krome billed­flatene får en stram­het som kanskje er et resultat av et forsøk på å unngå for­tolk­ning. Når de males utføres en slags steds­for­flytning. “Landskaps­maleriene” kles i materialene fra sitt eget motiv i stedet for å skildre det. De kommu­ni­serer land­skapet gjen­nom konkret å overføre det, og Brændsrød er interessert i hvordan utstil­lingen slik ikke er det egentlige midt­punktet.

Materialene Brændsrød har hentet inn til atelieret er ikke sjeldent en blanding av det som gjerne anses som naturlige og ikke-naturlige stoffer – som kan peke på hvordan begrepene natur og ikke-natur ofte er et kunstig skille. Alt inngår i samme krets­løp. Enkelte av arbeidene som vises i utstillingen kan også antyde noe om men­neskelig aktivitet og om kritiske følger, her spesielt for Oslo­fjorden. Et av maleriene er laget av kvernede blåskjell, som det nå kun er små popu­lasjoner igjen av rundt øya og i fjorden forøvrig. Et annet bærer under­tittelen Dieselfarget sand ved båthavna.

En annen gruppe arbeider i utstillingen med samle­tittelen Omland består av rester og avkapp fra skadde, kasserte papplater. De ble anvendt som underlag under bearbeid­elsen av jord­massene i de øvrige maleriene. Opp­skrap­inger, vridninger og flekker fra prosessen har preget platene som tilfeldige, maleriske impro­visasjoner. Over disse avtrykkene har kunst­neren svart med sine egne forsiktige og syste­matiske maleriske inngrep.

I de små tegningene av bølger er det nesten som Brændsrød fremtrer, fremdeles helt nøkt­ernt, som en land­skaps­maler i tradisjonell forstand. Fra øya skildres kanskje en utsikt mot havet. Eller kanskje det like mye er tegningens egne sedi­men­tære lag det dreier seg om, nedfelt i strekens gjentakende rytmiske beveg­elser. Blikket, hånden og horisonten er også en del av økologien.

I utstillingen får man glimt av en leken og pros­es­suell refleksjon rundt maleriet som medium, og en poetisk og stillfaren berøring av den nære naturen i en kritisk tilstand. Med en empatisk til­nærming går Brændsrød til verks på bakke­nivå i det lille området han har tilgang til hver dag. I prosjektet har kunstneren gitt seg hen til både øyas begrens­ninger og sin egen estetiske søken.

Espen Bergum Brændsrød (f. 1969, Sandefjord) er utdannet ved Institutt for farge ved Statens Hånd­verks- og Kunst­industri­skole. Han har hatt sep­arat­utstillinger ved blant andre Galleri Sem­ming­sen, Oslo, i 2021, 2016, 2010 og 2006, Trafo kunst­hall, Asker, 2019, LNM, Oslo, 2015, 2008 og 2001, Nord­norsk Kunstner­senter, Svolvær, 2013. Dette er hans tredje separatutstilling i Kunstner­for­bundet. Av gruppe­ut­stillinger kan nevnes Tulla Elieson med inviterte ved Galleri Sem­ming­sen, Oslo, 2023, Øst­lands­utstillingen i 2022, 2014 og 2003, Nordic Painting ved LNM i Helsinki, 2022 og En Kollektiv Psyko­geografisk Guide til Oslo (EKPGO), Tegne­biennalen, Oslo, 2016. Verkene hans er kjøpt inn blant annet av Norges Bank, Uten­riks­departe­mentet og Helse Midt-Norge. Han har laget utsmyk­ninger ved Norges ambassade i Brüssel og Tjuvholmen KS.


rød grusvei

leireholdig jord ved pytt

skogsvei, sediment etter regn

mellom sletta og veien

ved furutreet

skogbunn, lysning ved død bjørk

sti i løvskogen sørøst for Kommandantboligen

marine, blåskjell

dieselfarget sand ved båthavna

bunnstoff i grunnen ved båthavna

koks etterlatt i skogbunnen

avsetning fjell ved søndre strand

ved selje (rotvelt)

grå leireholdig jord nær vaktmesterboligen

under lønnetreet (rotvelt)

kalk-flass nær yttervegg, østre krutthus

skogbryn, jordhaug ved kvistemaskin

vestre strand

atelierstøv

Motta nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut i forkant av utstillinger, samt ved kunstnersamtaler og andre viktige hendelser.

Personvern