Anne Rolfsen
Sentralkomposisjoner og annet
Vindussalen og Kabinettet
16.10.—16.11.2025

Anne Rolfsens kunstneriske virke er dypt for­ankret i en metodisk utforskning av tegningen som både estetisk form og erfarings­basert praksis. Hennes praksis opererer i et spen­nings­felt mellom geometrisk struktur, orna­mental kom­pleksitet og kontemp­lativ til­stede­værelse, hvor intuisjon og system inngår i et fin­justert samspill. Rutenettet fungerer som et formalt og mentalt rammeverk for under­søkelser rundt persepsjon, bevegelse og indre trans­formasjon.

I utstillingen Sentralkomposisjoner og annet utforsker Rolfsen form, farge og transparens der tegningen fremstår som et rom for romlige og poetiske artikulasjoner. Hennes språk henter impulser fra folkekunst og holis­tisk-spirituelle tradisjoner, samtidig som det inngår i en modernistisk, abstrakt tegnepraksis. Med en tydelig interesse for esoterisk orientert visuell tenkning, kan hennes praksis leses inn i en større diskusjon om tegning som erkjen­nelses­verktøy.
Anne Rolfsen skriver selv:

I Vindussalen viser jeg Sentralkomposisjoner. Disse har jeg holdt på med i snart 20 år. Det begynte med at jeg kom over et parti med kvad­ratiske ruteark. Det ble begynnelsen på en daglig øvelse – en direkte fortsettelse av morgen­meditasjonen. De var således aldri ment som kunst. Fremdeles tenker jeg at en Sentral­komposisjon er noe annet. Her er ingen planlegging eller forutgående idé. En Sentral­komposisjon oppstår der og da. Det er selve poenget – en lytten til øyeblikket. Sentrering. For meg er det en rent intuitiv prosess. I det prosessuelle ligger det et terapeutisk element. Jeg har aldri brydd meg om å fortolke arbeidene. På et kvadratisk rutepapir er det logisk å utgå fra midten, og la tegningen folde seg utover – som i et kaleidoskop. Mange vil tenke på mandala tegning når de ser Sentral­komposisjonene. Men dette er ikke ikono­grafisk. Jeg blir like inspirert av dekorativ folke­kunst som av amerikanske urfolks «sand-paintings» og tibetanske kala­chakra malerier. Sånn sett er dette et uakademisk, nesten folkelig språk, men som også finnes i religiøse tradi­sjoner. Jeg kan i denne sammen­hengen nevne at jeg i 1998 gikk på et tibetansk mandala­kurs på Karma Tashi Ling utenfor Oslo.

Jeg tilbrakte også tid hos en healer i Aten – jeg skulle lære å helbrede planter ved hjelp av geo­metriske tegninger og bruk av pendel. Da tegnet jeg med Rothringpenn – sort-hvitt.

Nå bruker jeg farge­blyanter. De gir en type letthet og trans­parens som en viktig del av uttrykket. Jeg legger ingen annen mening i en Sentral­komposisjon enn det de framstår som.

Jeg har kjent til Hilma af Klints visjonære arbeider siden 1987 og også de terapeutiske dia­gram­mene til Emma Kunz, siden 1981. Jeg vet også at Carl Gustav Jung arbeidet med mandalaer en tid som selvterapi.

I Kabinettet viser jeg en annen side av den kunst­neriske praksisen. I tillegg til å være fasci­nert av ruter, er jeg opptatt av stipler og sirkler. Dette har jeg også arbeidet med i mange år. Det starter med en idé eller inspirasjon, noe jeg har sett – inni meg eller på et bilde, for eksempel. Derfor oppstår det serier, utprøvinger – under­søkelser. Hvordan kan to forskjellige former som ligger fra hverandre, forenes? Av og til med streker, eller farger, men her har jeg gått over til å bruke stipler.

I Sentralkomposisjonene har jeg ofte et baken­for­liggende rutenett – i tillegg til den trykte griden. I stiple-bildene bruker jeg rute­nettet som en del av uttrykket, en type skravur. Jeg går bort fra den rene flaten – jeg er ingen mini­malist.

Stipler og skravur gir transparens. Farge og trans­parens er viktige faktorer. Det utgjør selve temaet i disse bildene. Det er ikke ren flate eller en bestemt linje – det er en mellomting. Dette er poesien.

Anne Rolfsen (f. 1946, Haugesund) er billed­kunstner bosatt i Oslo, utdannet ved Statens Kunst­akademi og Statens Håndverks- og Kunst­industri­skole. Hun arbeider primært med tegning og maleri, og har hatt en omfat­tende kunst­nerisk praksis siden 1980-tallet. Rolfsen har stilt ut ved sentrale kunst­institusjoner i Norge og inter­nasjonalt, blant annet Tegner­forbundet, Nordiska Akvarell­museet og British Museum. Dette er hennes fjerde separat­utstilling i Kunst­ner­forbundet. Verkene hennes er innkjøpt av blant andre Nasjonal­museet, DNB Kunstsamling, British Museum og Saastamoinen Foundation i Fin­land. Hun har mottatt en rekke stipender, inkludert Statens garanti­inntekt siden 1997 og flere tildelinger fra Bildende Kunstneres Hjelpe­fond. Hun mottok dessuten Rune Bryne­stads minne­stipend i 2025.

Utstillingskatalog er til salgs i galleriet.

Utstillingen er støttet av Ingrid Lindbäck Lang­aards stiftelse og Billedkunstnernes Veder­lags­fond (BKV). Katalogen er støttet av Billed­kunstnernes Hjelpefond (BKH).