Anne Knutsen
I MELLOM
Vindussalen
26.02.–12.04.2026

Anne Knutsen arbeider i flatvev med tekstiler i et minimalistisk formspråk. Ved å utnytte trådens og vevens virkemidler, søker hun å gi den vevde flaten immaterielle kvaliteter.

I sitt kunstnerskap har Knutsen arbeidet i store formater, og lagt til rette for at flyktige og ustabile virkninger skal oppstå, avhengig av lysets vinkel og betrakterens posisjon i rommet.

De siste årene har Knutsen fordypet seg i å veve fargen. Til forskjell fra maleriet hvor fargen ligger uten­på flaten, er fargen i veven selve materiali­te­ten. En vevd tekstil er i seg selv tredimen­sjonal, og den vevde fargen bygges tråd for tråd. Garn­kvaliteten og vev­bindingen er utslags­givende for hvordan fargen viser seg.

I MELLOM er en rekke av tekstiler i lite format. Alle tekstilene er vevet med lintråder av de to samme valørene av gult og blått, og i samme vevteknikk. De finstilte variasjon­ene i serien er resultat av hvordan trådene blandes, og i hvordan blandingene orga­niseres og fordeles i veven. Gjennom små forskyvinger, for­tet­tinger og i over­ganger og brudd mellom det gule og blå, beveges den vevde fargen.

Anne Knutsen (f. 1956, Bergen) bor og arbeider i Ski og Tistedal. Hun har diplom fra Kunst­høg­skolen i Oslo (1987), der hun ved siden av egen kunstnerisk praksis også har vært ansatt som første­amanuensis i tekstilkunst fra 1998 til 2018. I 2024 stilte hun ut i Kongsberg Kunst­forening og Kunstforeningen Verdens Ende, Tjøme. Knutsen har også stilt ut på Soft galleri, Kunstner­for­bun­det, Trond­heim Kunst­museum og RAM galleri, samt deltatt på en rekke gruppe­utstil­linger i inn- og utland, blant annet Høst­utstil­lingen, Års­utstillingen, Contextile 2022, Portugal. Arbeidene hennes er innkjøpt til sam­lingene ved Nasjonal­museet, Norden­fjeldske Kunst­industri­museum og Statens Konstråd, Sverige. Knutsen har utført flere kunst­oppdrag i offentlige rom, blant annet for Byåsen og Molde videregående skoler.

Kan jeg blande fram lyset med tråder som neo­impre­sjonistene gjorde med fargeflekker? Hvilke valører av de to fargene kan gi overlys? Og hvilke gir det blanke lingarnet spillerom? Hvor lite skal til for å bevege fargen? Hvor intens kan den bli? Hva er mellom de fargede trådene, veven og meg?

Kan den vevde fargen være transparent og tett på samme tid? Kan blandinger av de samme valørene både ulme, gløde og lyse? Kan fargen løsne fra materien?

Mens blått spenner fra den lyse daghimmelen til den blåsorte nattehimmelen, slukner den gule om den blir mørk. Blått kan trekke seg inn og ut, gult stråler.

Mellom de to fargene er det et stort rom, fra det florlette, lysende til det tunge, ulmende, fra det livsbejaende, håpefulle til det tette, døende, fra det intenst påståelige til det det som viker unna eller oppløser seg.

Jeg har valgt det lyse grønne.

Den fargede lintråden er rund og vakker med lys og mørke i seg. Fra tråd til vevd farge mørkner den overraskende mye. Fargebadene må være tynne. Ørsmå variasjoner i valør på tråden som øyet nesten ikke ser, vrir den vevde fargen.

Jeg vever i renningsbestemt vevteknikk. Avgjørel­sene tas når veven settes opp, og resultatet synes ikke før tekstilen er ferdig etterbehandlet i kaldrulle.

Å veve er å kombinere. Koble alt jeg vet og kan med det jeg tror og fornemmer.

Veven svarer. Ofte uventet og overraskende. Noe kan jeg vri og vende på underveis. Noe går jeg utenom, noe forfølger jeg og utfordrer videre i neste renning.

– Og noe forfølger meg –