Lars Strandh (1961) feirer 10 år som billedkunstner. Han har gjort seg bemerket med sine reduktive fargemalerier. Dette er Strandhs første utstilling i Kunstnerforbundet, hvor han blant annet viser store billedserier i fire deler i overlyssalen.

Lars Strandh har hatt mer enn 20 separatutstillinger i Norge, Tyskland og Sverige. Han har deltatt på over 30 gruppeutstillinger i bl.a. Lillehammer, Bergen og Trondheim Kunstmuseum, The Shore Institute for the Contemporary Arts i New Jersey, USA, Nasjonalgalleriet på Sri Lanka og Nasjonalgalleriet i Zimbabwe.

Etter de siste to utstillingene i USA har Strandh fått økende internasjonal oppmerksomhet. Han er senere dette året aktuell med separatutstillinger i Artefact Gallery Pardo i henholdsvis Zürich, Milano og New York, og han vil ha sin andre utstilling i Konstruktiv Tendens i Stockholm neste år.

Lars Strandh er fra Gøteborg, og har vært bosatt i Oslo siden 1984. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi (1996). Strandh er innkjøpt av blant andre Norsk Kulturråd, Statens Konstråd i Sverige, Statoil, Utsmykkingsfondet for offentlige bygg og Statens Veivesen (nå Mesta), og har mottatt en rekke stipender.

Maleriene fremstår ved første øyekast som jevnt malte monokromer (ensfargede bilder) på hvit bakgrunn. Ved nærmere undersøkelse er imidlertid ikke bakgrunnen hvit; bomullslerretet er grundert med klar akryl, og fargeflatene bærer tydelig preg av kunstnerens penselføring. Fargene er brutte og inneholder forskjellige pigmenter og laseringer. Man kan velge å se Lars Strandhs bilder fra et formalt ståsted; det vil si med hensyn til materialbruk og hvordan bildet er malt, eller man kan ta i bruk egen forestillingsevne. Fargefeltene som opptrer i maleriene har en atmosfærisk karakter, om inviterer til en slik tilnærming. Det er mulig å fortape seg i romlige overflater som minner om vann og luft. Som betrakter kan man vri ”persepsjonsbryteren” fram og tilbake avhengig av hva man ønsker å se. Denne tvetydigheten gjør det vanskelig å plassere Lars Strandh innenfor en isme eller som en kunstner med et overordnet manifest. Dette er en både og - tale som plasserer ham inn i dagens kunstvirkelighet.