I Marie Asbjørnsens smykker står gjenbruk av materialer med påvirkning fra afrikansk resirkulering, sentralt. I serien Belonging har hun undersøkt temaet tilhørighet. Smykker er bærbare objekter som kan fortelle om en persons tilhørighet på flere plan: geografisk, fysiologisk og psykologisk. Hun anvender materialer som utdaterte kart og plansjer fra gamle lærebøker. I arbeidene fabulerer hun rundt nedbryting og omdannelse.

Belonging
De senere årene har gjenbruk av materialer stått sentralt i smykkene mine, med inspirasjon fra kreativ resirkulering i Afrika.
I serien Belonging har jeg arbeidet med temaet tilhørighet. Jeg er opptatt av tilhørighet på mange plan; geografisk, fysiologisk, biologisk og psykologisk. Materialene jeg har brukt er blant annet utdaterte kart og plansjer fra gamlelærebøker. Verden er i stadig endring, det som gjelder i dag, kan være forandret i morgen.
Mange mennesker kjenner tilhørighet, til steder og i relasjoner, andre opplever å miste tilhørig het. Smykker er bærbare objekter som ofte sier noe om det å høre til. Jeg liker tanken på at et smykke kan være et objekt som omslutter et menneske og favner det.
Jeg er opptatt av å se verden som en større helhet, uavhengig av tid og sted, og jeg undrer meg over tilfeldigheter; hvor vi bor, hvem vi møter og når vi lever. Bak arbeidene mine ligger fabuleringer rundt nedbryting og omdannelse; mysteriet i at ingenting forsvinner, men at alt henger sammen.